Transkripsjon/rent tekstalternativ til episode Arkeologi Wrapped 2025 (De Antiquis Edition), av Eva – en arkeologisk podkast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift.
(Episoden er transkribert ved hjelp av KI (UIO Autotekst og GPT UiO) og er sett over og redigert for å ligge så nær lydopptaket som mulig, men vær oppmerksom på at det kan være enkelte avvik eller feil).
[Kjenningsmelodi avspilles: Inneholder musikk, lyder av sykkel-ringeklokke, graving og en stemme som sier “Eva, en podkast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift”]
Tina:
Og der var vi i gang igjen.
Nå er det nytt år, nye muligheter og ny podkastepisode.
Jeg heter Tina, er arkeolog, akkurat ferdig med mastergrad på Universitetet i Oslo.
Og i dag har jeg dratt med meg i studio en tidligere UiO-student, Vegard Lillesveen Bleken.
Kanskje noen som husker at vi har hatt innslag fra Vegard tidligere?
Han driver nettsiden de Antiquis
Nå tror jeg jeg har sagt det riktig?
Vegard:
De Antiquis ja
Tina:
Vil du snakke litt om hva det er?
Vegard:
Ja, det kan jeg godt.
Jeg startet med en nettside der jeg skulle prøve å samle litt, ja egentlig alt mulig rart som er arkeologi-relatert, som jeg syns er spennende.
Nyheter, arrangementer, andre nettsider.
Forskningsredskaper, rett og slett.
Men så merka jeg veldig fort, når jeg fikk meg jobb i felt selv, at det var utrolig vanskelig å få tid til å drifte.
Så da har det vært gjennom litt forandring nå.
Den nettsiden er jo nede og kommer sannsynligvis til å bli nede.
Og så har jeg egentlig bare kjørt på med sosiale medier på Twitter.
Stort sett.
Litt Instagram, litt Facebook.
Men Twitter er relativt aktiv og deler det som er arkeologinytt hver dag, egentlig.
Tina:
Ja, så da er det bare å følge med der, rett og slett.
Vegard:
Det er de Antiquis på Twitter, ja.
Tina:
Ja, de Antiquis.
Yes.
Og vi har jo tidligere også hatt innslag i podkasten hvor du da har ramsa opp litt sånn ulike events og sånn som har skjedd i Arkeologi Norge, da.
Så du har jo lagt ned en stor jobb, så jeg skjønner at det ble litt mye å lansere det og annen arkeologi jobb.
Det er mye du skal ha oversikt over.
Vegard:
Ja, det ble litt mye.
Selv uten å jobbe i felt, så var det mye jobb.
Så ja, jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til det, for det var kjempespennende å få litt oversikt sjøl.
Og jeg følte det var givende for andre også, men ...
Nei, jeg hadde ikke sjanse.
Kanskje på et annet tidspunkt hvis vi kan få med oss flere og sånn, så kan vi jo se hva vi får til.
Men akkurat nå er det kun deling av nyheter på Twitter.
Tina:
Ja ja, men det er ikke å kimse av det heller.
Og det er jo litt derfor jeg har dratt deg med inn i studio i dag.
For å få litt oversikt, og formidle til andre ting de kanskje har gått glipp av.
Litt hva som har skjedd i 2025.
Så det er kanskje mange som har Spotify, for eksempel.
Som får en sånn 2025-wrap.
Hva er det egentlig jeg har hørt på?
Så dette blir en slags 2025 wrapped, men for arkeologi, da.
Som skal ta litt sånn nyheter fra omverdenen, så ikke fra Norge nødvendigvis, da.
Men se hva har skjedd i arkeologien i 2025.
Vegard:
Ja, ikke sant?
Så kult.
Jeg som sa ... De burde selvfølgelig hatt noen norske nyheter her, men jeg føler noen andre som har litt mer ekspertise, kan komme og snakke om det som har skjedd i Norge.
Så kan jeg ta meg av å gjøre litt mer overview på arkeologi i verden.
Tina:
Ja, det kan hende vi kan smiske med noen arkeologer som vil snakke om noe de har gjort i 2025.
Så det er en oppfordring til dere lyttere. Hvis det er noen som har noen ønsker, så er vi åpne for det altså, og så kan vi se hva vi får til.
Ikke sikkert det er ting som er mulig å få folk inn i studio og snakke om, men det kan gjøres forsøk.
Okay, men på agendaen i dag har vi jo ganske mye kule nyheter.
Vi har mystiske gamle kulter, og vi har gamle egyptiske mumier og faraoer og litt forskjellig.
Gamle tekster.
Vegard:
Det er jo klassiske arkeologiting som er superspennende med faraoer og fresker og ...
Papyrusruller og Babylon og ja ... Utrolig mye kult som har skjedd i 2025, egentlig.
Og der er jo bare toppen av isfjellet.
Det her er jo nyheter som både er viktige, men som jeg også syns er personlig kule.
Ikke bare pga. viktighet, på en måte.
Og så har det ... Og så har vi fremma litt mer ...Viktige nyheter og ting som jeg synes er interessant, og så er det noen kule funn. Rett og slett bare ting som er kult. Både innen studier og også kule objekter, da.
Tina:
Det er fint å få en liten overview.
Og så er det jo ingen hemmelighet at alle elsker sånne litt rare funn.
Så som du sier, det trenger ikke nødvendigvis være det aller viktigste sånn… det som bidrar til forskningen, men kanskje bare ting som er litt gøy. Sånn stas å høre om.
Og sjøl så er jeg jo ikke noen klassisk arkeolog.
Dette har jeg snakket om før.
Egypt og sånn.
Jeg kan veldig lite om det.
Så det er veldig gøy for meg også bare å høre litt sånn hva er det som skjer?
For du har jo mye mer antenner ute der enn det jeg har, da.
Vegard:
Ja.
Jeg har gjort det litt nå, så nå veit jeg hvor jeg finner nyhetene.
Det er utrolig mye som skjer i hverdagen.
Tina:
Det er mange som er ute og graver.
Vegard:
Det er jo det.
Datoen for ting blir alltid pusha tilbake, nesten hele tida.
Så kommer det sånn at de har funnet ut at det kom tidligere enn vi har trodd.
Det er utrolig hvordan ting blir pusha tilbake hele tida.
Tina:
Det er jo den klassiske overskriften som blir sånn.
“We have to rewrite history!”, eller sånne ting.
(ler)
Yes! Men okay, de har jo ikke «rewritten history», men har jo gjort et funn som var hva da? Første gang på 100 år. De har funnet en egyptisk farao.
(lenke: https://archaeologymag.com/2025/02/long-lost-tomb-of-pharaoh-thutmose-ii/)
Vegard:
Det var konge Thutmose eller Thutmose?
En uttale som noen bare må arresterer meg på.
Det er ikke ... Jeg kommer ikke til å prøve engang.
Tina:
Hvis noen har noe, vet hvordan man gjør det, så send gjerne inn et lydklipp, vi er åpne for innspill her.
(ler)
Men ja det var jo da kong Thutmose den andre, som de fant ut at var i gravkammeret.
Vegard:
Ikke sant? Ja, 100 år siden sist de fant Tutankhamun.
Det her er jo også i Luxor, i Kongenes dal, hvor det er flere andre faraoer.
Thutmose II – den fjerde faraoen i det 18. dynastiet.
Han levde ca. 1500 år før Kristus.
Det kammeret har de jo ... Jeg tror de fant det i 2022, egentlig.
Og mistenkte at det var noe litt større enn et vanlig gravkammer fordi inngangspartiet var så massivt.
Men først trodde de kanskje det var noen koner av han Thutmose for de mente også at Thutmose skulle være i nærheten her.
Tina:
Altså Thutmose den første?
Vegard:
Andre.
For å komme seg inn til det var det først en sinnsyk jobb hvor de måtte grave en tunnel på rundt 40 cm i diameter, ti meter inn.
Tina:
Ikke sant ja.
Vegard:
Litt annerledes enn den norske arkeologien! (ler)
Og da kommer de seg inn i et ... jeg tror det er gangen.
Etter gangen er det en trapp som går ned, og så er det gravkammeret der nede.
Litt sånn klassisk man ser for seg at det skal være.
Jeg tror veldig mye av egyptiske gravkamre er lagt opp på samme måten.
Tina:
Ja, det er - nå har ikke jeg mye erfaring med egyptisk arkeologi.
Jeg har spilt Assassins Creed Origins.
Der kan du gå inn i pyramider og der husker jeg at det er mye kamre og opp og ned-trapper.
Jeg gikk meg bort stadig vekk.
Vegard:
Ja ikke sant? Lange ganger og sånn…
Og bortsett fra innenrikspartiet, så når de kommer inn, så ser de at det er noen alabaster vaser med inskripsjoner av Thutmose II, altså navnet hans.
Og så er det ...
Veggmalerier og takmalerier i blått med stjerner på, som også er en typisk farao ... altså i kongelige gravkamre.
Tina:
Så det er ikke sånn som hvem som helst kan få pynta grava si med?
Vegard:
Nei, ikke sant? Det er det. Det sier de i hvert fall.
Og så er det religiøse tekster også, som har gjort at man har dedusert det til at det er farao Thutmose den andres gravkammer.
Tina:
Det hjelper når det står en sånn slags navnelapp.
Det er det mye hjelp i.
Vegard:
Jeg skulle ønske alt var sånn i arkeologien.
At dette er den og den personen.
Tina:
Ja, det er flere som må begynne med sånn som mamma gjør.
Skrive bak i nakken på klærne og sånn.
Vikingene også var jo gode på det.
De som skriver 'dette er den og den sitt sverd', og 'det er den som eier meg'.
Vi må begynner med det igjen.
Vegard:
Ja sånne dog tags og sånn.
Tina:
Det sparer oss for mye hodebry.
Vegard:
Det er veldig mye lettere å kartlegge fortiden, i hvert fall.
Tina:
Men det her er 18. dynastiet.
Det er jo kjent som The Golden Age.
Eh… er det, nå spør jeg av ren nysgjerrighet, vet du noe om hvordan ... På hva slags basis var det liksom The Golden Age?
Er det at de bare hadde mye makt på den tiden?
Vegard:
Vi veit ikke noe om det.
De styrte fra rundt 1500 før til 1200 før rundt der en gang.
Det er jo også samme dynasti som Tutankhamon.
Og Thutmose den andre er jo også ektemannen til hun Hatsepshut, en
litt mer kjent herskerinne ... Faktisk litt mer kjent enn han, hvis det er lov å si.
Jeg veit ikke hva som er grunnen til at det er så mektig på den tiden.
Det er jo rett rundt bronsealderkollapsen og sånt noe også, da.
Så det er jo kanskje liksom størst før det går til helvete, på en måte.
Tina:
Det kan godt hende, det.
For Tutankhamon har man gjerne hørt om fra man er ganske liten.
Så det var også veldig rike graver.
Vegard:
Ja, ikke sant?
Tina:
Det er kanskje litt derfor.
Jeg også leste jo det at kona hans var mer kjent enn han, og at han ikke egentlig satt på makta så veldig lenge han Thutmose den andre.
Og at det er noen som hadde spekulert i om det var hun som dro litt i stringene, sånn selv om han var farao da.
Vegard:
Hun var vel også gift med andre faraoer?
Altså de var jo gift med sine søsken.
Tina:
Ja de var - hva har jeg skrevet her? Halvsøsken, ja.
Og at hun tok over da når han døde.
Vegard:
Det var jo ikke uvanlig i gamle Egypt.
Var hun også gift med en av søsknene sine da? Eller?
Tina:
Det vet jeg ikke.
Det har jeg ikke skrevet noe om, men det kan hende.
Men det jeg har skrevet er at hun var litt sånn girl-boss, så når han døde, så begynte hun å skrive navnet sitt på mange av hans monumenter.
Litt sånn tok en sånn Trump.
Men det var vel kanskje hun også de hadde mistenkt at var der, da.
I den graven før de fikk den navnelappen.
Vegard:
Det som også er interessant med den graven, som jeg holdt på å glemme, er at de har jo funnet sarkofagen og levningene til Thutmose den andre tidligere.
I et annet gravkammer.
Tina:
Åja, så han var ikke i gravkammeret sitt? What.
Vegard:
Nei. Og så syns de det var litt rart at de har funnet et annet gravkammer som virker nesten som et samlingssted for masse… for Ramses med andre blant flere.
Og så har de trodd, sikkert på grunn av noen antydninger eller indiser i tekst da, at han skal ha sitt eget gravkammer.
Så de har fortsatt å se etter, og ikke helt skjønt hvorfor han ligger der.
Men når de ser gravkammeret hans nå, så er det ganske mye flom og vannskader.
Og det ser ut som han kanskje har blitt flytta noen få år etter at han har blitt gravlagt.
Tina:
Så det var rett og slett ikke beboelig der de hadde planlagt?
Vegard:
Nei, at det var flom som gjorde at det ikke var et passende sted for en gravleggelse.
Kanskje han aldri har ligget der heller?
Kanskje de bare tok en sjefsavgjørelse, og så ble han aldri lagt der?
Et eller annet har gått feil der.
Men da har de løst det mysteriet.
Hvor er han, og hvorfor er han ikke i gravkammeret sitt?
Tina:
For det kan ikke være at han har reist seg opp og tatt med seg kista si? Tenkt at her kan ikek jeg være. Der var det bløtt.
Vegard:
Det er jo tross alt mumier.
Tina:
Ja det er akkurat det. Jeg ser for meg en sånn tegneserie om det.
Vegard:
Ja. (ler)
Tina:
Apropos sånn innavl… Var det ikke Tutankhamon som hadde sånn klubbfot, eller er det noen andre?
For det var han som var glad i ender og sånn?
Vegard:
Ja, jeg mener også ... Husk at han har noen klumpfoter.
Tina:
Ja at han hadde en del problemer. Så det var jo ikke uproblematisk å gifte seg med en søsken og halvsøsken?
Vegard:
Nei.
Det setter seg jo sine spor over tid, det der også, ikke sant?
Hapsburg-kjeven også.
Tina:
Ja, der er ikke så veldig heldig så det er greit vi har slutta med det, da.
Vegard:
Ja jeg tror det.
Tina:
Neimen, kult.
Vi skal jo også snakke litt om en annen slags konge.
Nå skal vi til et litt annet sted i verden.
Vegard:
Et annet sted i verden ja, det er jo i Mellom-Amerika i Belize.
I byen, gamle mayabyen, Caracol, hvor de har funnet levningene av en maya-konge der også.
Det er jo helle rikke så ofte at man finner… altså Maya-konger er jo litt mer ... Ikke så fullt, så sjeldne som andre konger i Sør-Amerika og sånt noe. Men fortsatt ganske mye mer sjeldent enn for eksempel Egypt ... for der er de jo veldig mye vanlige.
I tillegg så er jo han vi har funnet nå, i 2025, Te K’ab Chak.
Er jo mange som er ganske sikre på at han også er grunnlegger av Carcol byen.
(Lenker: https://phys.org/news/2025-07-archaeologists-uncover-tomb-te-kab.html
https://archaeologymag.com/2025/07/1600-year-old-tomb-of-caracols-king-te-kab-chaak/
https://archaeology.org/news/2025/07/15/tomb-of-first-maya-ruler-of-caracol-unearthed-in-belize/ )
Tina:
Ikke sant.
Så det var sjefen sjøl?
Vegard:
Yes.
Ikke sant.
OK, så vi starter litt fra starten av, i 2010.
Så det her er jo inni en av de der palasset.
Det nordøstre akropolis, som de kaller det.
Det her var sånne multifunksjonelle bygninger for administrasjon og økonomi og religiøst.
Tina:
Alt samla på ett sted, liksom?
Vegard:
Og bolig for de kongelige.
Og gravkammer, tydeligvis.
I 2010 startet utgravinger der.
De fant tre branngraver som ble radiokarbondatert til 350 etter Kristus,
rundt der en gang.
I 2025 fortsatte de å grave seg lenger ned og da kommer de til et nytt kammer, cirka to meter høyt.
Fullt av ... Altså dekka i sånn ... Herregud, hva heter det?
Sinober.
Kvikksølvmineral, som er rødt i fargen.
Som også er vanlig for kongelige begravelser.
Tina:
Så det var rødt der, men blått i Egypt.
Vegard:
Ikke sant.
Interessant forskjell da.
Keramikk, selvfølgelig, finner de, og sånne rør.
Uskårne bein i tuber, på en måte.
Tina:
Så uthulte bein, rett og slett?
Vegard:
Jeg er litt usikker på hva funksjonen er, men det er visst ikke så uvanlig, det heller.
Så de er typologisk datert dit i 300-tallet også.
På disse keramikkene er det også en del sånne avbildninger eller relifier som er koblinger til kongelige mayaer også. At de er veldig vanlige, som de har funnet i andre mayakongers graver. Og at det ofte er sånn én svær fyr, og mange små.
Ja.
Og at en får overlevert noe greier av en eller annen gud og litt sånne ting. Så de har gjort en kobling her at okay det er før 350, og en kongelig grav.
Jeg tror derfor de går ut fra at det er Te-Kaba-Chak.
Der har de jo ikke funnet noe navn, sånn som i Thutmose II sin grav.
Men de går ut ifra at det ikke er så mange andre.
I tillegg så var han fyren her veldig gammel, hadde ingen tenner igjen.
Så det er begrensa hvor mange andre det kan ha vært.
Tina:
Det blir litt elimineringsprosess med å finne ut at det må være han.
Fordi de kriteriene fylles kun av han.
Vegard:
Ikke sant?
Hvem andre kan det være som er så mektige herskere i den alderen, før 350?
Tina:
Men sånn sett trenger man kanskje ikke Nimtags alltid hvis man har litt å gå på.
Vegard:
Ja, absolutt.
Det er fint å ha tre branngraver over. (ler)
Tina:
Så hvis man ikke får til navnelapp, så tre branngraver… da kan vi fikse det.
Men ja, ingen tenner. Det var da tenner han hadde mista mens han levde?
Tina:
Det vil gå ut ifra det, ja.
Da er du gammel.
Vegard:
Da er du gammel.
Tina:
Jeg lurer på om det fantes sånne maya-gebiss?
Vegard:
Ja, mer sånne jaditt tenner kanskje.
Apropos jaditt, det fant de også, eller jadestein.
De fant også en dødsmaske med jadestein, grønn janstein såklart, og så skjell som forma ... Utgjorde et ansikt, da. Lagt sånn at de utgjorde et ansikt.
Som er utrolig kult.
Vi skal legge ut noen linker i forbindelse med denne episoden ikke sant?
Tina:
Ja det tenkte jeg.
Vegard:
Så da kan folk gå inn og se på hvordan det ... For det ser utrolig kult.
Ser så utrolig karakteristisk ut.
Sånn tegneserieaktig, eller ... Ja.
Tina:
Ja. Vi har jo en slags nettside der vi transkriberer episodene.
Så det går an å legge inn link der til både artiklene som det her er henta fra, og så litt bilder og sånn, hvis folk har lyst til å sjekke opp.
Men han herska fra året 331, har jeg notert meg her.
Så det er jo ganske lenge siden, da.
Vegard:
Ikke sant, det er jo det.
Og Caracol ble jo en større by etter hvert i Maya-sammenheng.
Jeg tror den peaker i 500-700, en eller annen plass rundt der.
Og det er jo utrolig kult at man faktisk finner grunnleggeren til byen, da.
Det er jo det som gjør det her kanskje mest spektakulært, at det er sjelden man finner det.
Og når han først finner det, så er det ...
Det er liksom å finne ... Grave ut Augustus, på en måte.
Eller noe i den duren da, det er en kjent historisk karakter eller person som man finner.
Tina:
Det er ikke så ofte man kan si at dette var den personen man har skrevne kilder om.
Ofte er det litt sånn myteomspunnet, men man har ikke den faktiske personen.
Vegard:
Nei, nei, nei. Det er akkurat det, altså.
Så det er utrolig kult. Og med den maska i tillegg så er det der fargene inn til fortida.
Så man ser vel ikke sånn ut, men det gir fortsatt et inntrykk av en nærhet til det, som er helt utrolig.
Tina:
Det er jo det som er så kult med arkeologi da synes jeg.
Du kan jo lese mye bøker og tekster, men når du får se ting fra den perioden, så får du et litt annet forhold på det da.
Vegard:
Ja, helt klart.
Husker da jeg begynte å studere arkeologi, så ble det sånn ... Mengden av funn og objekter og gjenstander er helt utrolig.
Har vi de tingene her liksom?
Jeg har aldri fått det inntrykket når jeg har lest om det tidligere. Jeg tenkte at det bare er noe man visste at de hadde. Men det er så utrolig mye funn.
Tina:
Helt sinnssykt, så ... Nesten litt sånn problematisk med lagringsplass.
Eller det er jo problematisk med lagringsplass.
Men slike funn blir jo prioritert da hvis man finner jadeobjekter og dødsmasker så tar man jo selvfølgelig vare på det.
Det får man ikke så mange av.
Vegard:
Nei, det er ikke så ofte.
Tina:
Flintavslag er kanskje ikke alltid så viktig?
Nei, da kan vi ofre noen flintavslag.
Jeg så også at ut ifra skjelettet har de funnet ut at han var 5’7 høy.
Og det er jo omtrent så høy jeg er, tror jeg rundt 1,74.
Så han var jo ganske høy. Jeg vet ikke hva gjennomsnittshøyden var, men det er jo det moderne samfunn ganske gjennomsnittlig.
Vegard:
Ja, det vil jo være det i dag, ja.
Så det er jo ...
Må ha vært ganske høyt på den tiden.
Skal tro hvor mye folk har vokst de siste hundre åra.
Tina:
Ja, det var det jeg tenkte var litt gøy.
Vegard:
Ja, men er det ikke sånn med høye folk? Det er ofte at de blir sett på litt sånn….
Ikke at de er større og har mer evner, men du kan jo lettere overbevise folk om å bli med på en idé hvis du er litt stor eller ...
Tina:
Bokstavelig talt stå og se ned på deg på en måte. (ler)
Vegard:
Ja, jeg har inntrykk av det.
Ofte er høye folk lettere å følge enn lave folk, med unntak av Napoleon, så klart.
Tina:
Han hadde en stor personlighet, han, så han kompenserte vel for det.
Vegard:
Og han har vel ikke vært så liten, det var vel engelskmennene som var litt…
Tina:
Det er litt sånn propaganda derfra.
Nei men det er gøy når man finner, altså nå har vi… som du sa i 2025 så er det gjort mye kule funn. For når du både finner den første faraoen på 100 år, og en Maya-by grunnlegger. Det er vel ikke hvert år man kan skryte på seg det tror jeg.
Vegard:
Nei det er nok ikke det. Blir spennende å se 2026.
Tina:
Ja, klarer vi å toppe det folkens? (ler). The challenge is set.
Vi har jo også litt andre ting på agendaen.
Jeg nevnte jo litt i sta at vi skulle snakke om mystiske kulter.
Og det er jo da det myteomspunne Pompeii vi skal til da.
https://archaeologymag.com/2025/02/rare-dionysian-fresco-unearthed-in-pompeii/
https://archaeology.org/news/2025/02/27/new-dionysus-cult-fresco-revealed-in-pompeii/ )
Vegard:
Yes, det er Pompeii, vet du.
Hvor de fant en Dionysius freske, eller de har funnet en spisestue med tre vegger, en fjerde som er åpen ut mot hagen.
Og på de tre veggene her er det gigantisk freske.
Et såkalt megalografi, hvor det er avbildninger av figurer som er naturlig størrelse.
Tina:
Ja.
Og for oss som ikke er klassisk trent, en freske er da ...
Vegard:
Veggmaleri ... Det er vel at det er påført med våt maling. Eller, nå er jo all maling våt
men at det er tørke ... Du må påføre en sånn langtørkende maling.
Tina:
Ja så det tar litt tid.
Vegard:
Ja.
Og du får veldig levende, realistiske bilder av det.
Du blander på en måte malinga mens den fortsatt er våt på veggen.
Tina:
Så det blir nesten som et sånn oljemaleri, men på veggen.
Stilig. Og det var altså i hvem sin stue?
Vegard:
De er jo ikke helt sikker på hvem som eier den ennå, men det er jo definitivt en høystående familie.
Men de har datert den ut av stilen, de har sånne stildateringer i Pompeii på freskene.
Så det har vært datert til første århundre før Kristus hvis ikke det er helt feil her.
Tina:
Så det er veldig lenge siden, da.
Vegard:
Ja.
Stil to, tror jeg det skal være.
Tina:
Stil to.
Vegard:
To av fire eller fem forskjellige stiler, og så har de greid å datere det typologisk.
Tina:
Sånn kunststil, rett og slett?
Vegard:
Ja.
På de freskene, ikke sant.
Selvfølgelig er det litt omdiskutert også, for ting glir litt inn i hverandre.
Men det er i hvert fall en måte å gjøre det på, og det ser ut som det stemmer relativt greit.
Eh… Den spisestua, er altså omkransa av fire søyler ... Nei, ikke omkransa av fire søyler, omkransa av en rekke med søyler.
Litt vanskelig å se på størrelsen og sånt no for jeg fant ikke noe sted hvor det sto eksakt størrelse, men på bilder skjer det som hver vegg omtrent der på omtrent 10-12 meter, kanskje.
Tina:
Så det er ganske forseggjort arkitekturmessig?
Vegard:
Ja, definitivt. I nyanser av rødt hele greia, egentlig.
Bortsett fra figurene. De har jo litt forskjellige jordfarger: grønt, brunt, beige, sånt noe.
Fresken er delt i to, hvor du har en midtre ... Eller en nedre del og en øvre del.
Øvre delen er sånne type satyrer som spiller noen dobbelfløyter - Eulos.
Tina:
Og det er de som er halvt geit?
Litt som i Narnia?
Vegard:
Ja, ikke sant.
De har faun, liksom.
Ja, ja.
Mr. Tumnus
Og de også har sånne horn, ikke sant?
Tina:
Ja.
Vegard:
De faunene er oppe i øvre del sammen med masse mat, eller døde dyr som er litt maga ut og hengt opp klar til å forberedes til mat.
Fugler, svin, hjorter, masse forskjellig fiske, sjømat som sikkert ble spist mens du er i stua der er på et eller annet tidspunkt.
Mens nedre del er sånne menider som er ...
Ofte jakter eller danser og sånt noe.
Som blir liksom ... Hva skal jeg si?
Blir liksom oppmuntra av Dionysos til å gå i sånne ekstatiske rus.
Tina:
Han er jo en av de gudene som kanskje er mest kjent for, hva skal jeg si?
Fyll og ...
Vegard:
Det er jo vinguden, ikke sant?
Det er grunn til å si det innledningsmessig, men ja.
Og den kulten hans er jo sikkert litt spesiell.
Eller sikkert litt glad i å drikke ...
Tina:
Men det er vel den som er kjent for å være litt sånn mystisk, vi vet den fantes og sånn, men den var jo også da litt sånn ...
Hva skal jeg si da?
De som vet, de vet. På den tiden.
Det er inntrykket jeg har fått av det, men nå er jo ikke jeg trent i det her på samme måte.
Vegard:
Nei, men det er jo det som er litt kult med det fresken.
At du ser menidene, dansing, jakting, og så er det masse menn og kvinner som er litt mye forskjellige ...
Prosess av å gjøre ritualer eller rituell aktivitet tilknytta Dionysius-kulten.
Og så er det en mysteriekult, ikke sant?
Ingen bortsett fra de som er initiert, som veit helt hemmelighetene.
Vi er veldig usikre på hva slags betydning det har, og hvordan ting egentlig har blitt gjort.
Fisken kan hjelpe oss med å forstå Dionysius-kulten litt mer.
Tina:
Liten sånn puslespillbrikke.
Vegard:
Ja, ja, ja ikke sant.
Og det som også på en måte symboliserer det her litt i flere nivåer, er jo det at sentralt i fresken så er det en kvinne som står med sånn hette på seg, og så står hun med en fakkel, da.
Sånn kan man se på det som at hun er opplyst i mysteriekultens hemmeligheter.
Tina:
Og det er jo typisk det at hvis du skal ha en mystisk figur som er i en kult, så er det jo med hetta opp og med en lampe i hånda. Så det har overlevs siden hva var det? 100 år før Kristus?
Vegard:
Ja ish.
Tina:
Så det er jo litt gøy at vi holder på det samme visuelle fortsatt. Det er like effektivt i dag.
Vegard:
Ja, definitivt. Og det er jo sånne arketyper som går litt i samme greia ikke sant?
Og så er det noe med symbolikken som er den fakkelen og en mørk hette som du er opplyst i hemmelighetene, du er initiert i mysteriekulten.
Så kan vi jo bare spekulere i hva som har skjedd i spisestua her.
Tina:
Det har sikkert vært en og annen vill middag. Liker jeg å se for meg i alle fall.
Vegard:
Det tror jeg også.
Tina:
Jeg var jo på utgravning i England, og der fant jeg en sånn intaglio.
En liten smykkestein som de hadde på ringer, de her Romerne.
Og der var det rissa inn Merkur, Guden Merkur.
Og så sendte vi det til en spesialist i Oxford.
Han var sånn 'hvis du hadde på deg den når du drakk, ble du ikke fyllesyk dagen etterpå'.
Så de har vel hatt ...
Vegard:
Så kult.
Tina:
Litt sånn hæla i taket til tider, de også, i romerne.
Vegard:
Ja, herregud, må jo ha hatt det.
Det var vel ikke bare alkohol heller, selv om Dionysos var vindguden så er det spor av cannabis og opium også, hvis jeg ikke tar helt feil. Ikke i den spisestua da.
Tina:
Nei, generelt.
Vegard:
Ja, ja.
Så de er glad i å ruse seg.
Tina:
Tilbake til steinalderen finner du jo at folk har brukt det.
Vegard:
Det er naturlige deler av menneskepsyken.
Tina:
Vi er ikke så forskjellige fra folk i fortida som man liker å tro. Vi er jo bygd likt.
Vegard:
Det er det ikke så mye som har forandret seg anatomisk ... Nei, på 300 000 år.
Tina:
Det er jo ikke det, egentlig.
Men det er gøy, da, når man får litt innblikk i ting som har vært litt sånn mystisk, myteomspunnet ... Ja, i mange tusen år, da, egentlig.
At man kan få en liten sånn glugge inn i hvordan det kan ha vært.
Vegard:
Utrolig kult.
Og så er det det vi kjenner igjen med spisestue og sånn også.
Det er jo mange av de tinga som de Romerne gjør da som... vi får en sånn blanding av det kjente og det ukjente, så syns jeg det er utrolig kult.
Da kan man sette fingeren på noe som er kjent, men fortsatt bli kjent med noe som er ukjent, da.
Tina:
Jeg kan jo ikke så mye om dem, men Romerriket er veldig gøy.
Nettopp fordi, som du sier, det er veldig mye vi kjenner igjen i dag.
Blant annet at de hadde medlemskaper. Masse forskjellige klubber du kunne trene som et slags gym-membership, men i Romertiden da.
Og mye sånne ting som man tenker er veldig moderne.
Vegard:
Jeg er helt enig. Man kan kjenne seg igjen i måten de gjorde det på. Der jo kolleger og sånne arbeidergrupper og ... Ja, nei, det er ...
Tina:
Jeg vet ikke om du har hørt om en serie som heter Plebs?
Nå skal ikke jeg ha en veldig lang avsporing her, meg tror det var Channel 4 som lagde det.
Britisk produsert. Egentlig sånn humorserie.
Litt sånn som ... vikingane den NRK-serien som er som parodi av Vikings.
Litt samme stemning, men som handler om da tre plebs, altså helt vanlige folk som bor i Romerriket.
Tre ungkarer.
Og det var faktisk foreleseren min, som er romersk arkeolog som sa at den er veldig morsom. Det er jo litt ha-ha-hi-stemning, men det de faktisk gjør i den serien, er nok ganske realistisk i forhold til livet i Romerike.
Så hvis noen er interessert i det, så vet jeg ikke om den er så lett å få sett. Men hvis man skulle slumpe over den, så er den ganske morsom, da.
Vegard:
Så kult.
Plebs fra BBC.
Tina:
Ja, jeg tror det er Channel 4, men jeg er ikke sikker på det.
Men de hadde mange sesonger, jeg tror det er fire sesonger.
Det er sånn 20 minutters episoder som viser ... Nå skal jeg ikke spoile, men sånn de jobber på et kontor, liksom. Og det er liksom, ja.
Fester, og det er jo sånn klønete. Ungkarer som prøver å imponere damer.
Men det er veldig gøy, for det gir jo et litt mindre seriøst innblikk fordi folk var jo folk da også.
Vegard:
Det er akkurat det, ikke sant?
Det er jo ikke alltid blodseriøse ofringer og sånn.
Tina:
Nei, det er det, så det er veldig gøy.
Vi har jo også på lista her en papyrusrull som også gir oss litt innblikk i ting.
Vegard:
Ja.
Bare én siste kort ting om den dinishusfresken.
Det er jo ... Det er jo på en måte ... De har en lignende freske i Villa dei Misteri.
Tina:
Som i mysterie?
Vegard:
Ja, mysterie.
Så det er jo også tilkobla med gallografi.
Ganske like farger og litt likt utforma, egentlig.
Bare at det er masse kvinner som forbereder seg til en eller annen festival, kammerhår og vasker seg sånn.
Men det har blitt nesten centerpiece i Pompeii på mange måter. I alle fall inne i de villaene og sånt no.
Så det her kommer til å få kjempemye oppmerksomhet for de som besøker Pompeii.
Og så har det også utløst en del midler fra den italienske staten.
Både til å ta vare på fresken og til å utgrave området rundt.
Så det er jo ... Kanskje kan vente flere store funn i Pompeii-åra som kommer.
Tina:
Det hadde vært kult, for det er jo ... ja jeg vil tro de aller fleste har hørt om Pompeii, men det er jo ikke alt av Pompeii som er utforska.
Vegard:
Det er to, en tredjedel igjen av byen å grave ut, og det er jo innenfor bymurene.
Så tenk på alt som ligger rundt i utkanten av byen også, ikke sant.
Det er jo utrolig ... Jeg er så glad vi har Pompeii!
Tina:
Derfor må vi fortsette å utdanne arkeologer.
Det er mer å finne der ute og ta vare på, ikke minst.
Det hjelper ikke å grave det opp hvis man bare lar det stå og forfalle.
Vegard:
Det må jo framme i dagslyset.
Og så har vi noe av jo endelig kanskje redskapet til teknologi til å ta vare på ting.
Ikke bare grave det fram og så la det stå og ... Tørke ut i sola, som de gjorde da de først gravde ut ting her.
Tina:
Det har skjedd litt de siste hundre åra, det har det, altså.
Vegard:
Absolutt.
Tina:
Bare det at man kan dokumentere mens man graver ut, for det er jo en destruktiv prosess når man graver ut.
Men at man nå, det gjøres jo ikke alltid, men man har muligheten til å scanne inn, så man kan gå tilbake og se om det er noe jeg mista her, eller noe i konteksten jeg ikke så.
Så ja, mye mer informasjon vi kan hente ut nå.
Vegard:
Og akkurat det gir en kjempefin overgang til papyrusrullene også.
Tina:
Ja! Jeg skulle venta, jeg var litt for utålmodig.
Vegard:
Der er det jo altså de rullene i Herculaneum.
Først blir det… bare sånn opprinnelse til rullene, for de finner en villa som det selvfølgelig påstås at tilhørte svigerfaren til Julius Cæsar en gang i tiden.
Det må jo alltid kobles opp mot noe kjent og stort, ikke sant?
Men samme det.
Og i et gresk bibliotek finner rundt 1800 papyrusruller.
(Lenke: https://archaeologymag.com/2025/02/ai-reveals-first-look-inside-herculaneum-scroll/
Tina:
Så det var et bibliotek i denne ... holdt jeg på å si ... boligen?
Vegard:
Ja.
De hadde ofte private biblioteker og sånn, da.
Det er også notert at det kan ha tilhørt en filosof, eller flere filosofer, kanskje.
Veldig mange av de papyrusrullene er filosofiske verker, da.
Tina:
Så det er mye sånn bare tankene til en person om visse ting?
Vegard:
Ja, eller utgitte utgitte ...
Tina:
Så det er publiserte verk og ikke dagbøker?
Vegard:
Nei da. Publiserte, ja absolutt.
Og masse buster og statuer av forskjellige filosofer.
Ja, både epikureisk og filosofisk, tror jeg.
Så ... ja.
Tina:
Du må ikke spørre meg. (ler)
Vegard:
Neida, men hvartfall to forskjellige retninger av filosofien da, og så finner man masse fine statuer.
Tina:
Det jeg har notert meg, apropos filosofi, du kan kanskje få snakke litt om det her med ... Vi har jo klart å tolke litt av det som står der.
Og så har de klart å finne noen ord.
Og da kommer det på engelsk her, for jeg orka ikke å oversette.
Så I apologize.
Så det er ... Ord som dukker opp, er foolish. Hva blir det? Tåpelig?
Disgust, så avsky.
Fear, så frykt. Og life, som i liv.
Og de ordene da gjorde at de tenkte at dette må være Philodemus av Gadara.
Og særlig fordi han brukte foolish.
Det kjennetegner visst hans tekster. Så han høres jo ut som en fyr som er kjent for å være litt sånn kritisk.
Vegard:
Ja, og det er også det som er interessant.
Han er jo en av de de også mistenker kan ha eid villaen.
Veldig mange av verkene der er Philodemus eller Philodemus eller ... Så det ...
Det er ikke første gang de åpner en Herculanium-rull heller.
De har jo åpna de siden de fant de egentlig, på 1750-tallet.
Og noen ble jo ... Det blir selvfølgelig ødelagt.
Noen er fortsatt bevart i dag, som var veldig godt bevart.
Men heldigvis slutta man med det etter hvert.
Så de veit jo at noen av verkene er Philodemius fra før, da.
Og så har de jo nå begynt å ... Det var noe som het Vesuvius Challenge. Hvor de prøvde å få studenter og fagfolk til å lage en AI som skal kunne avlese røntgenskanninger.
Tina:
Så man kan scanne rullene?
Vegard:
De lager røntgenskanninger av rullene, så egentlig skanner de blekket.
Og så ruller de ut det virtuelt med å lage en 3D-modell.
Så de kan jo se hvilke lag hvilket blekk ligger i, hvis de har en godt røntgenskann eller tydelig blekk, som det er i den rullen de har begynt å lese nå.
Så det gjør jo at de har en non-destructive metode på å kunne rulle ut rullen her.
Tina:
Så den forblir opprulla, men så kan man skanne den og separere lagene?
Og rulle den ut digitalt?
Vegard:
Yes! Og bruke AI til å gjenkjenne greske ord og bokstaver.
Så det er jo litt av en prosess.
Det tar jo lang tid, tydeligvis.
Så du sa de greide å lese de første orda?
Jeg tror det kom i februar, og i mai 2025 hadde de greid å se tittelen på verket.
Og forfatteren, da. Så var det de mistenkte var Philodemus.
Og så er vel verket om usedeligheter og dyder.
Første volumet om usedeligheter og dyder.
Tina:
Så det var flere volum her, altså? Så han hadde mye på hjertet?
Vegard:
Ja, det er ti volum her.
Og så finner vi andre volum av det samme verket, når de har rullet ut manuelt.
Tina:
Det er jo veldig gøy, at du kan få sammensatt en sånn bokserie så lenge etterpå. Det er jo helt utrolig.
Vegard:
Veldig kult, jeg syns det er veldig kult.
Og jeg sjekka ut det før vi ... I dag, egentlig.
De er ganske godt bevart noen av de papirressursene de har rulla ut også.
Sikkert lenger innda for der er det jo forkulla ting.
Men utrolig rart at det kan være så godt bevart fortsatt også og at man kan se bokstaver og tekst.
Men en litt annen morsom historie også, når de blir funnet i 1750.
Så begynner de å rulle ut sånn, så stopper de med det, og så blir de solgt til Georg 3. av England.
Kongen av Ferdinand av Sicilia og Napoli som takk for at han fikk en last med kenguruer.
Så da får du mine papirruller og så får jeg dine kenguruer fra Australia.
Tina:
Det er jo litt av en exchange.
Vegard:
Det er en god byttehandel.
Tina:
Så det er altså mye av de rullene som befant seg i England, da?
Vegard:
Ja, de har stort sett vært i England nå, ja.
Tina:
Så de er der fremdeles?
Vegard:
Ja. Det er i hvert fall de som eier dem, og så er de kanskje sendt litt rundt omkring og lånt bort og sånt noe, da.
Tror ikke det har blittnevnt noe hvem som drev med det her, på en måte.
De 3D-skanningene og sånt noe.
Tina:
Det er kanskje et samarbeid mellom flere?
Vegard:
Ja, det er det sikkert, ja.
Det er jo ikke det at man kan lese de som er stort, ikke sant, den nyheten her.
Det har man jo gjort tidligere.
Men du har fått i gang den teknologien så du kan lese ruller uten å rulle dem ut.
Tina:
Uten å ødelegge noe.
Vegard:
Ikke sant.
Og da er det jo ... Selv om akkurat den papyrusrullen her har litt sterkere blekk og litt bedre bevart enn mye annet. Så er det håp for at de kan begynne å lese andre ting på samme måte, ikke sant?
Og så er det snakk om også at de kanskje finner ... For det er ofte et gresk bibliotek, og så er det et latinsk bibliotek i de villaene her, da.
Så det er jo håp om å finne kanskje latinske biblioteker også, og lese de også.
Så det er jo håp for framtida i hvert fall.
Tina:
Ja, ja, ja.
For det er jo ... Alle har vel hørt om det biblioteket i Alexandria som brant ned.
Og vi mista mye kunnskap da, sikkert.
Men det er jo også mye kunnskap som vi har muligheten til å hente ut da, som ikke har brent ned.
Vegard:
Ja, ikke sant det er jo det. Det er 1800, og jeg tror ikke det rører ut så veldig mange av dem, på en måte.
Tina:
Ja, det er veldig gøy.
Jeg var på noen torstarksdypdykk på museet, hvor det også var snakk om litt det samme, men da var det runer som var lest.
Hvor det var, jeg husker ikke om det var på metall? Jeg lurer på det.
Hvor det var rissa inn på sånn veldig tynne biter med metall, og som var rulla opp.
Så det var nok kanskje ikke meningen at det skulle være lesbart for folk flest, men mer som en sånn talisman nesten.
Og nå kan man skanne dem og få rulla dem ut digitalt.
Moderne teknologi, altså. Fantastisk!
Vegard:
Ja, det er helt utrolig, altså.
Det er veldig mange blomster, faktisk.
Tina:
Hvis noen lurer på hva dypdykk er, så pleier Historisk Museum å ha temakvelder, det høres jo litt barnslig ut, men ulike dypdykk ned i forskning.
Og det kan være folk fra både Oslo, men også utlandet, som kommer forskere og snakker om hva de driver med.
Så det har jo vært bl.a.en som jeg var på før jul, om kvinner i norrøn mytologi. Noen kvinnelige guder og sånn.
Er man interessert i sånne ting, er det lurt å følge med, for det er veldig mye gøy.
Ofte en time på torsdagskvelden.
Det er også en måte å få med seg litt arkeologinytt da, gjennom året.
For da er det egentlig ganske fersk forskning mye som kommer der.
Ikke alt er akkumulert fra året, men sånn oppigjennom, da.
Vegard:
Ja.
Det er veldig ferskvare-arkeologi.
Tina:
Rykende varm, der får vi kanskje til og med litt fra Norge.
Vegard:
Ja, faktisk.
Da skal jeg gå videre til, er det siste sak?
Tina:
Skal vi se hva jeg har på lista mi ... Ja.
For vi har jo nå vært i én gammel by, og nå skal vi til en annen.
Vegard:
En annen gammel by, ja. I Babylon.
Det er en sånn hymne eller dikt, eller hva jeg skal kalle det, som de har greid å egentlig gjenoppdage da.
De har visst om den finnes, men har ikke greid å finne alle delene til en slags hymne.
https://phys.org/news/2025-07-hymn-babylon-millennium.html
https://archaeologymag.com/2025/07/hymn-to-babylon-discovered/ )
Tina:
Ja.
Og det er jo en type sang, nesten?
Vegard:
Ja.
En lovtale om byen Babylon.
En sånn ... Hva skal vi si?
Prisgivelse?
Eller en ... Lovtale, kan vi kalle det.
Som snakker om forholdet til Babylon og elva, om hva som skjer i byen der.
Det som er mest interessant, er at det har vært en veldig vanlig tekst.
En tekst som har blitt sitert i skolesammenheng og ... Den har vært sitert i veldig mange andre tekster.
Så har de sitert samme tavle, da.
Tina:
Så det har vært en sånn ... Ikke nasjonalsang, men at det har blitt en sånn chant?
Vegard:
Nasjonalsang er jo kanskje en sånn god bystatsvise.
Tina:
Babylons 'Ja, vi elsker'?
Vegard:
Ja du får litt paralleller til andre land som USA, eller andre land også, som synger nasjonalsang før skoledag og sånt noe.
Så det er jo åpenbart noe som alle er kjent til, og kjente til en viss grad utenat sikkert også.
Tina:
Sånn integrert, ordentlig i samfunnet?
Og Babylion var vel en by som fantes for veldig lenge siden?
Vegard:
Ja, ikke sant.
Vi skal jo til Mesopotamia som er dagens Sør-Bagdad.
Den hymnen er jo ca. 3000 år gammel.
Men så har de funnet masse eksemplarer og utdrag senere.
Tina:
Så den har overlevd ganske lenge fra den var ny?
Vegard:
Ja, det ser sånn ut.
De fleste fragmentene de har, er leire, sånn leiretavle.
Selvfølgelig på kileskrift.
Rundt 30 fragmenter ble oppdaga nylig nå, når de skulle digitalisere ... Skal vi si biblioteket sitt, da.
Så begynte de å skanne inn, og så var det en som hadde spesielt ansvar for den hymnen her, som brukte KI til å finne 30 nye fragmenter.
Tina:
Så den kjente igjen ... KI-en kjente igjen at dette er denne hymnen?
Vegard:
Ja. Sikkert med det som er skrevet ned, men de har jo skanna det, så de ser at det passer og kan settes sammen.
Tina:
Som et puslespill, liksom?
Vegard:
Det er jo mulig med kun mennesker òg, men KI sparer jo tiår, ikke sant?
Så ... Det er utrolig kult at det er en så kjent himmel.
Og så har vi ikke visst hva han sier, eller at de ikke har sett den sammen før nå.
Tina:
Og den forteller vel en del om bylivet der.
Og den beskriver både kultiske ritualer og naturen, som du sa, snakker om elva og sånn.
Så den gir oss et innblikk i livet i Babylon for 3000 år siden.
Vegard:
Spesielt naturbeskrivelser, som er sjeldent i mesopotamisk litteratur.
Og litt kvinners rolle som prestinner og i religion, som det ikke er skrevet mye om.
Siden vi jo endelig kan lese den, har jeg et par utdrag jeg kan prøve å lese.
Jeg har vært så smart og hatt med sånn ekstremt stygg font, så får vi se åssen det går.
Men første utdraget er jo om Efrateselven og det forholdet det har til Babylon.
Jeg har det på engelsk, for jeg har ikke giddet å oversette noe selv her.
Men here goes.
The Euphrates is her river established by wise lord Nudimud, det er da Enki som er en mesopotamisk gud.
It quenches the lea, saturates the canebrake,
Disgorges its waters into lagoon and sea,
Its fields burgeon with herbs and flowers,
Its meadows, in brilliant bloom, sprout barley,
From which, gathered, sheaves are stacked,
Herds and flocks lie on verdant pastures,
Wealth and splendor – what befit mankind –
Are bestowed, multiplied, and regally granted.
Så det er alt det Euphrates-elven gir til Babylon og omegn, for å si det sånn.
Tina:
Det blir en slags lovsang nesten til elva, da.
I sånn nasjonalromantisk stil kan man kalle det når det er en by.
Vegard:
Det er veldig interessant hvor mange paralleller vi kan dra til det og hedre ...
Hedre steder vi kommer fra, da.
Litt nasjonale ...
Tina:
Stolthet i byen sin og sånn.
Vegard:
Det er utrolig kult at det stikker langt tilbake det, og det er jo helt nødvendig også, tror jeg, spesielt på denne tida, kanskje. Det var jo litt løsere, liksom, så må du jo bygge ting sammen på en eller annen måte.
Tina:
Det skaper jo en sånn fellesskapsfølelse, da.
Og litt sånn kanskje eierskap til både området og byen.
Og ja, det at den hymnen har overlevd over så mange generasjoner, da, også sier jo litt om at da blir det på en måte et vi, da.
Vegard:
Ja, definitivt.
Det blir jo det.
Man merker jo det når man synger nasjonalsangen, da er det en veldig fellesskapslig følelse å gjøre det.
Så det er definitivt det her å ha bundet folk sammen ja.
Tina:
Det er veldig fascinerende når du kan dra litt paralleller til sånn ... Dette gjør vi jo fortsatt i dag.
At folk som sagt ikke har endra seg så mye egentlig.
Vegard:
Du kan liksom forstå litt intensjonen bak.
Det er kjempegøy at man finner sånne referanser som vi fortsatt gjør i dag.
Jeg har ett utdrag til.
Vi kan lese det også.
Det er litt mer om beskrivelsen av kvinner og deres rolle som prestinner og deres religiøse eller rituelle adferd.
Holy women who cleanse the pure water.
They keep the prohibitions and adhere to what is sacred.
Kneeling in prayer, armed with a supplication.
Reverent and vigilant, mindful of good works.
They visit the sanctuary seeking life.
Skilled in benevolence they act with propriety.
Så de var rene og gudfryktige.
Tina:
De skryter jo veldig av det.
Vegard:
De gjør det.
Absolutt.
Tina:
Så det ... Ja, det bygger jo opp et veldig sånn ... Kanskje hvis du hadde hørt det og ikke var fra Babylon, Babylon også, så har du jo ... Du får et veldig sånn inntrykk av ... Det blir jo ikke propaganda, men en sånn veldig sånn ... 'Dette er en stor, fin by'.
Ja, ja.
Vegard:
Har du ikke lyst til å være med på det her, på en måte?
Tina:
Ja.
At det blir en sånn ...
Ikke at man hever seg over noen, men at det blir sånn ... 'Vi er bra og flotte'.
Vegard:
Ja, ja. Absolutt.
Og så er det litt sånn ... Rundt den tida da Babylon var jo det største i Mesopotamia på en måte.
Så de var jo virkelig bedre enn de andre.
Tina:
De hadde grunn til å skryte.
Vegard:
Ikke sant?
Så det er på en måte en sånn ...Reklamere litt for bystaten sin.
Eller hvordan skal de få med folk på det prosjektet? Eller holde på folk her?
Jeg syns det er utrolig mind-blowing at det er så… flere hundre år etterpå også at de fortsetter å sitere fra det.
Utrolig kult.
Tina:
Da har det vært effektfullt?
Og rekruttert litt nye?
Vegard:
Ja.
Så tror jeg deler av det faktisk var funnet i Assyria også.
Og det er jo de som tar over etterpå.
På en ekstremt brutal måte, men det er jo interessant uansett at de har funnet det i i Assyria også.
Tina:
Men har de klart å datere om det er noe de har tatt med seg, eller er det noe de har produsert ...
Vegard:
Det er et godt spørsmål.
Det er jeg ikke sikker på, for det her er jo fortsatt i Babylons historie før asylerne tar over.
Det kan jo være noen som har tatt over for å prøve at de var litt ekstra ville, de Assyriene.
Så vi må ha med litt ... Eller sitere Babylonerne litt oftere, eller et eller annet sånt.
Men det er jo interessant spørsmål.
Tina:
Nei, det er veldig kult at du har liksom sånn ... Ja.
Jeg kaller det en nasjonalsang jeg, i Babylon også.
Vegard:
Babylons nasjonalsang.
Det er jo også link til den studien, eventuelt hvis folk har lyst til å lese hele nasjonalsangen.
Tina:
Ja. Jeg skal passe på å legge inn, så kan folk sjekke opp litt mer sjøl.
Vi har jo også en liste med bare kule funn som du har satt sammen.
Så vi kan jo også legge inn den, hvis folk har lyst til å se litt på det vi har snakka om her, og kanskje ting vi ikke har rukket å ta opp også.
Du hadde jo funnet fram ganske mange nyheter fra 2025, så det her var jo litt sånn et utvalg av dem bare.
Vegard:
Det er utrolig mye som skjer, så jeg kunne valgt fem til uten problemer.
Tina:
Og så er det jo å følge deg på de Antiquis på Twitter, i hvert fall.
Vegard:
Stort sett.
Ja, ikke sant.
Og så er jeg på Instagram og Facebook òg, men det er såpass lite.
Og så føler jeg Twitter er det beste å dele nyheter på.
Facebook er det vel bare besteforeldrene våre som er igjen, omtrent.
Mens Instagram er ikke så link vennlig, det er mer plakater og bilder.
Tina:
Ja jeg føler det er mer researchere som legger ut, altås hyppigere da, på Twitter.
Hadde vi noen objekter som vi skulle ...?
Vegard:
Vi kan jo gå raskt gjennom de òg, da.
Det er jo en utrolig fin Hallstatt dolk som ble funnet i Polen etter en storm.
Den har vært inne i leirklump hele tiden. Den har vært på en klippe og så har det rast - dette er nede på stranda, da.
Så har den rast ut i løpet av stormen, og så er det en erfaren polakk som er med i en kulturminneforening som kom inn med metalldetektor etter stormen og lukta litt ugler i mosen.
Og så har han funnet en bronsealderdolk med utrolig fine dekor.
Både på bladet og på håndtaket.
Ca. 24 cm lang. Nesten 3000 år gammel eller noe sånt.
(Lenke: https://archaeologymag.com/2025/04/hallstatt-dagger-unearthed-on-polish-baltic-coast/ )
Tina:
Ja.
Det er jo ikke bare bare.
Vegard:
Nei, den er utrolig fin.
Alle kan se bilder av det her, så klart.
Og så har de funnet i Spania, som jeg også er utrolig kult funn også ... Hvor de har trompetsneglehus.
Det er jo sneglehus av en type snegle, men som ser ut som trompeter.
Det er sånn man tar øret inntil, og så hører man på en måte havet.
(Lenke: https://archaeologymag.com/2025/12/neolithic-shell-trumpets-uncovered-in-catalonia/ )
Tina:
Sånn som alle prøver som barn?
Vegard:
Ja, ja, ja.
De har funnet ut at de her har blitt samla opp og modifisert, og gjort sånn at de kan blåse i det og lage lyd.
Tina:
Som man ser i havfruefilmer.
Vegard:
Ja ja ja. (ler). Det er tatt fra virkeligheten, faktisk.
Tina:
Det er jo helt utrolig.
Vegard:
6000 år gamle fra Neolittikum.
Tina:
Steinalderen, rett og slett.
Skjelltrompeter fra steinalderen.
Og vi har vel også fått et lydklipp som vi kan spille av her.
Ikke sant?
Her har vi lyden.
Lyden av steinalderen, rett og slett.
[Lydopptak av horn avspilles (Lyd produsert av López-Garcia, M., & Díaz-Andreu, M., Antiquity Publications Ltd (2025)].
Vegard:
Ja, det er utrolig.
Det gir så mye farger i fortida, at det er utrolig kult.
Tina:
Det minner meg litt om sånn der ... Hvis du så Blåfjell?
(ler). Den der trompetøyden som kommer i introen der.
Vegard:
Det er kult.
Jeg kan liksom se for meg at jeg står på stranda der og blåser den, eller står på et eller annet fjell og blåser og ... Nei, det er helt fantastisk kult, altså.
Og så er det jo det at jeg kunne bøya toner med litt ... Hendy fingerarbeid og sånt.
Så kan du lage forskjellige toner og bøye toner.
Tina:
Du kan spille det som en trompet?
Vegard:
Så kan du gi litt forskjellige signaler.
At det kan bli brukt som en måte å gi ut signaler på, eller ...
Ja, noe sånt.
Tina:
Det er jo ... Spille en liten melodi på.
Det er jo helt utrolig.
For det er jo sånn ... Altså, jeg er steinalderarkeolog, da.
Nå skal ikke jeg dra veldig langt inn over det.
Men musikkinstrumenter og sånn er jo ... Man har jo funnet det.
Men sånn musikk fra steinalderen, det er jo sånn ... Hvis jeg nevner at de hadde musikk og likte å danse da, så blir jo folk sånn ... Hæ?
Det gir et helt annet lys på livet da, for ofte er det veldig fokus på overlevelseselementet i steinalderen.
Vegard:
Kun rammealvor hele tida?
Fortalte de vitser rundt leirbålet?
Det er kjempeinteressant.
Man ser jo at det var mye mer enn det vi greier å se for oss.
Vi ser bare de sporene vi har ikke sant, og da blir det ofte mye fokus på jakt og overlevelse.
Tina:
Men nå kan vi til og med høre!
Vegard:
Ja, det er så kult.
Utrolig kult.
Tina:
Det er veldig spennende.
Nå føler jeg vi har fått ... Vi har jo gått gjennom en ganske stor del av historien, sånn kjapt.
Det er ganske mange tusen års spenn her med de sakene vi har tatt opp.
Kort oppsummert, 2025 har jo vært et veldig begivenhetsrikt år.
Med mye kule funn.
Vi skal passe på å legge ut link, sånn at folk kan både lese opp mer info om det vi har nevnt, og se bilder, da.
For det er mye her som jeg føler vi ikke helt klarer å ... Hva skal jeg si?
Legge fram så godt som det fortjener når vi ikke får vist det, holdt jeg på å si.
Vi legger alltid ut transkripsjoner til hver eneste podkastepisode vi har.
Altså en teksta versjon, hvis man vil lese istedenfor å høre på.
Og den ligger inne på Universitetet i Oslo sine nettsider.
Der går det an å finne fram til Eva Arkeologisk Podkast.
Så der kan vi passe på å legge til linker til alle de her ulike sakene.
Og også da kanskje de som ikke made the cut i dag.
Som vi rett og slett ikke fikk tid til.
For det er veldig mye som har skjedd i 2025 som er verdt å ta en titt på.
Vegard:
Ja, helt enig.
Tina:
Det var veldig hyggelig å ha deg i studio.
Vegard:
Takk for at jeg fikk komme.
Tina:
Det var bare hyggelig.
Veldig gøy å høre alt det her du har samla opp og fått med deg.
Jeg er veldig imponert.
Vegard:
Det er jo utrolig mye som skjer, så det er overraskende hvor mye arbeid det er å samle arkeologinyheter.
Tina:
Ja, men det er jo verdt jobben, da, når man får spredt det litt sånn «dette er det som faktisk foregår».
Jeg hadde ikke hørt om noe av det her, og jeg er jo arkeolog.
Vegard:
Det er veldig mye som går under radaren for folk flest.
Så ja, nei, igjenn - Gå inn på Titter, og følg meg der, så skal dere få arkeologinyheten.
Tina:
Så får du det gjennom hele året, så slipper du å måtte vente et år på 2026 arkeologi wrapped.
Men da tror jeg jeg sier tusen takk for denne gang, tusen takk igjen til Vegard.
Og til dere lyttere, så er det bare å følge med på sosiale kanaler.
Nå har vi en del episoder som vi planlegger, så det kommer til å komme mye kult utover våren.
Så takk for nå.
Vi høres.
[Kjenningsmelodi/Outro avspilles]
Lenker til nevnte saker
• Farao Thutmose IIs gravkammer funnet i Luxor (Lenke)
• Første ord i en Herculaneum-papyrusrull lest (Lenke 1 og lenke 2)
• Dionysios freske fra Pompeii (Lenke 1, lenke 2 og lenke 3)
• Hymne fra Babylon gjenfunnet og tydet (Lenke 1, lenke 2 og lenke 3)
• Mayakonges gravkammer funnet i Caracol, Belize (Lenke 1, lenke 2 og lenke 3)
Lenker til kule funn
• Hallstatt-dolk funnet etter storm i Polen (Lenke)
• 6000 år gammel trumpet av sneglehus fra Neolitikum (Lenke)
• 40 000 år gammel boomerang i mammutstøttann funnet i Polen (Lenke)
• Fingeravtrykk fra neandertaler i Spania (Lenke)