Norsk Arkeologisk Selskap

Transkripsjon/rent tekstalternativ til episode Norsk Arkeologisk Selskap, av Eva – en arkeologisk podcast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift.

(Episoden er transkribert ved hjelp av KI (UIO Autotekst og GPT UiO) og er sett over og redigert for å ligge så nær lydopptaket som mulig, men vær oppmerksom på at det kan forekomme enkelte avvik eller feil).

[Kjenningsmelodi avspilles: Inneholder musikk, lyder av sykkel-ringeklokke, graving og en stemme som sier “Eva, en podkast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift”]

Clio Chrysostomidis: Hei og velkommen til Eva. I dag skal vi møte Thomas Kjær, som jobber i Norsk Arkeologisk Selskap. Han skal fortelle litt om NAS eller Norsk Arkeologisk Selskap som de heter og hva de holder på med. Jeg heter Cliao, dere kjenner meg kanskje igjen fra episode to. Jeg skal ta dere gjennom episoden i dag, men da går vi egentlig bare rett på Thomas. Vil du fortelle litt om deg selv?

Thomas Kjær: Ja, det kan jeg gjerne gjøre. Jeg er en ... vestfolding som alltid har vært interessert i arkeologi og historie. Som tenåring valgte jeg nok en litt annen studievei. Så jeg var ferdig utdanna økonom i 2014. Og det var et valg jeg angra en del på i etterkant. Så etter noen år i arbeidslivet så kjente jeg at jeg måtte ... Følge lidenskapen, også som karrierevei. Så jeg begynte mine arkeologistudier i Stockholm. Og var klar med en bachelor i 2021-2022. Og siden da så har jeg tatt en del masterfag her på Universitetet i Oslo. Og er nå på et punkt hvor jeg kun mangler masteroppgaven for å få ferdigstilt mastergraden min.

Clio: Så spennende! Vil du fortelle litt om hva masteroppgaven din handler om?

Thomas: Ja ... Veldig kort så skal jeg gjøre en bytopografisk analyse av Tønsberg i middelalder. Så altså undersøke den romlige organiseringen av Tønsberg. Og hvordan organiseringen også endra seg gjennom middelalderen. Og om jeg klarer å finne noen andre, bredere sosiale eller politiske årsaker til det.

Clio: Så spennende! Og Norsk Arkeologisk Selskap, da. Fordi du er den eneste ansatte i Norsk Arkeologisk Selskap.

Thomas: Ja. Så Norsk Arkeologisk Selskap er en forening som er ... Det er jo medlemmene som er det øverste organet, som så delegerer ansvaret til et styre. Og så er det da meg som er ansvarlig for den daglige driften av foreningen og alt det innebærer. Så jeg er den eneste ansatte i foreningen, ja.

Clio: Og det er jo ikke bare bare det. En Norsk arkeologisk selskap er en veldig gammel forening og?

Thomas: Det ble stifta i 1936. Om man vil vite litt historien til foreningen, som jeg syns er spennende, så går den en hel del lenger tilbake. På 1800-tallet så var det jo egentlig Fortidsminneforeningen som var ansvarlig for all arkeologi i Norge. Det sentrale organet for arkeologi, og også for publisering av arkeologiske resultater gjennom årboka. Dette ansvaret ble fordelt på de arkeologiske museene tidlig på 1900-tallet, så forsvant jo dette fellesorganet, men også den årboka som var en publikasjon som skulle gi ut alt av arkeologisk kunnskap som hadde tilkommet ... Og det at man mista denne ene tidsskriftet som ... Som skulle samle arkeologisk informasjon, det var noe som mange ... De kjente et savn til det. Og selv om de ulike museene publiserte tilvekstrapporter og sånne ting, så var det fortsatt et behov for ett tidsskrift. Så flere ganger i løpet av de første tiårene av 1900-tallet så blei det forsøkt å etablere et sånt felles, sånn sentralt tidsskrift igjen. Og det var vel Brøgger som prøvde med oldtiden. Det gikk ikke helt. Og man prøvde faktisk ... det var vel i 1917 eller noe sånt ... å etablere et norsk arkeologiselskap. Det blei med tanken. Man gjorde en hel rekke forsøk, men man fikk det aldri helt opp å gå. Og da det i 1936 skulle holdes en internasjonal arkeologikonferanse i Oslo og da forsto man at det kom til å øke interessen for arkeologi i Norge. Da var det vel Eivind Engelstad som hadde ideen: «men la oss bruke den konferansen og den entusiasmen som skapes der til å etablere en forening for norsk arkeologi». Så han fikk med seg Brøgger, og ja ... 23. november samme år etablerte de Norsk arkeologisk selskap. Det var jo da ved stiftelsen som en tydelig tanke om at foreningen skulle være en brobygger mellom forskning og akademia og den interesserte allmennheten. Så det var starttanken og hovedformålet.

Clio: Man skulle bringe arkeologi til folk, rett og slett?

Thomas: Ja. Det hadde vært en tendens at man skreiv for andre fagfolk, og ikke for folk flest. Det kan jo skape et bra forskningsmiljø, men det er ikke nødvendigvis den beste måten å gjøre fagfeltet populært på. Så de ønska å tette det gapet mellom folk flest og forskningen.

Clio: Så utrolig spennende. Det er jo fortsatt, kan man si, da, et slags gap mellom akademikerne i arkeologi og kanskje folket. Hvert fall i Norge, da, hvor det er så mye arkeologiske kulturminner og kulturlandskap som folk lever veldig tett oppi, men som de kanskje ikke har en ... Samme type ... hva skal man si? Forståelse av da som akademikerne? Eller kanskje tilknytning til?

Thomas: Behovet for Norsk Arkeologisk Selskap og et organ som jobber for akkurat det, den er like stor i dag som i 1936. Så det er fortsatt masse jobb igjen for oss å gjøre.

Clio: Og hvem er det som er med i Norsk arkeologisk selskap? Er det akademikerne, er det folk? Er det folk som er interessert i arkeologi? Eller er det ... Åpenbart må det jo være det, men ...

Thomas: Ja. Så foreningen er åpen for alle. Og av den medlemsbasen vi har i dag, så er det en stor andel ... Arkeologer eller tidligere arkeologer. Sammen med en over snittet interessert allmennhet. Så det er rett og slett folk som er interessert i arkeologi og vår forhistorie. Det er fellesnevneren.

Clio: Dere snakker om at et av fundamentene for Norsk Arkeologisk Selskap er å bringe arkeologi til folket. Hvordan er det Norsk arkeologisk selskap prøver å holde det i gang nå, da?

Thomas: Vi har egentlig tre kjernevirksomheter i dag. Det ene er kunnskapsformidling. Det er fagpolitisk arbeid, og det er forskningsstøtte.

Clio: Ja, ikke sant.

Thomas: Så ... Når det gjelder kunnskapsformidling, så er jo det veldig direkte knytta til dette med at vi ønsker å være bindeledd mellom forskning og allmennheten. Så hvert år siden 1937 så har vi da gitt ut tidsskriftet Viking. Som har blitt en veldig viktig publiseringskanal for arkeologisk forskning. I tillegg så arrangerer vi en rekke foredrag, inviterer til medlemsturer ... Og prøver å skape tilbud som er interessant for folk flest, for å øke deres kunnskap om arkeologi og kulturarv. Og når det gjelder fagpolitisk arbeid, så er det en ganske ny satsing i foreningen. Så vi jobber aktivt med å styrke rollen vi spiller i fagpolitiske saker. Og det gjøres jo med målsettingen om å fremme arkeologiens interesser i storsamfunnet. Så vi ønsker å være en stemme for arkeologien i politiske prosesser som har betydning for det fagfeltet.

Clio: Så er det sånn at alle som opplever at de ser kulturarv bli ødelagt eller står i risiko for å bli ødelagt, eller de har en kampsak i arkeologien, at de kan komme fram, enten de er student, bor i Oslo, bor i nærheten av et kulturlandskap, er akademikere, at alle kan komme til Norsk Arkeologisk Selskap og si fra om at de trenger hjelp, da?

Thomas: De får gjerne komme med tips til saker som er viktige, og som har stor betydning for arkeologien. Og så er det jo tilbake til det her med at vi er en mindre organisasjon som er, med unntak av meg, egentlig drevet av frivillige krefter. Så ... Det som er viktig for oss, er jo valg av saker. Vi må jo trekke lærdommer ut av enkeltsaker, og på en måte forsøke å skape noe som ... At resultatet er ... Virker proaktivt da for saker i framtiden. Så ofte så er det ... Så det handler om mer enn den saken i seg selv. Det handler om å vise at ... arkeologien har en stor betydning for samfunnet. Og det å få vist det politisk er veldig viktig for å påvirke framtidige politiske beslutninger også.

Clio: Og vise at vi er her, og at vi kommer ikke til å gå ned uten en kamp.

Thomas: Det er det som har vært en mangel, tenker jeg. Det har vært et sånn ... Kall det kontrollorgan. Man har jo et lovverk som skal beskytte kulturarven og kulturmiljøet. Og så er det jo ... alltid hull og måter å komme rundt det lovverket på. Enten om det er bevisst eller ikke bevisst. Men det er riktig at det er et ... At det er en viss kontroll der utenfra som faktisk kan si ifra når noe ... Når en politisk avgjørelse kanskje ikke er tatt på rett grunnlag.

Clio: Nei, en av de sakene jeg umiddelbart tenker på nå er jo Vingen. At det gikk såpass langt. Og da har du jo arkeologene og lokalbefolkningen, og Norge, det norske folk, egentlig, som prøver å verne om dette helleristningsfeltet, som er enormt. Og vi står jo opp mot disse svære selskapene som har jurister og masse penger som går mot oss med full kraft. Norsk Arkeologisk Selskap har vært en veldig viktig spiller i kampen om Vingen. Kan man si?

Thomas: Og det var vel egentlig den første saken vi tok et tydelig standpunkt i. Sammen med Fortidsminneforeningen. De har jo en lang historie med sånn type arbeid innenfor bygningsarven. Så det at vi kan samarbeide med de på områder som omhandler arkeologien og vår forening, det syns jeg er veldig fint.

Clio: Og videre saker så blir det jo ... Det er jo viktig at man kan ha en stemme også for ... hva skal man si ... ikke-fagfolk, da. At de også veit at de kan kontakte. For en av majoritetene som er medlemmer i NAS, er vel også folk som ikke aktivt jobber med arkeologi eller kulturarv. Men de bryr seg jo, ikke sant. Man bør jo bry seg om kulturarv, syns jeg. Det er fint at de får et møtepunkt der de kan ha en samtale og bli hørt og sett og få råd. For vi sitter jo på veldig nisje kunnskap som arkeologer. Ikke bare om ... Kanskje, hva kan man si? Nisje lover. Regler. Men også om hva ting er, og hva som bør beskyttes. Og hva som finnes i det norske landskapet. Så hvis du lytter til Eva og sitter på noe kunnskap eller vet om noe du trenger råd om, hvordan du skal beskytte, så kan du kontakte dere da.

Thomas: Det kan dere gjerne gjøre.

Clio: Du nevnte jo i stad, dere har jo ikke bare politisk engasjement i Norsk Arkeologisk Selskap, dere støtter jo også opp om unge akademikere. Jeg fikk jo bl.a. hjelp av Norsk Arkeologisk Selskap under min master. Så jeg søkte på det dere har som heter arkeologisk fond, om å få støtte til en studiereise. Og den fikk jeg heldigvis innvilga og var så lykkelig over det. Og da endte jeg opp med å dra til Aten i tre uker. Og være praktikant på den amerikanske skolen der. Og det var helt fantastisk. Jeg viste jo ikke, tidligere har jeg jo finansiert alle disse turene selv, og som student blir det jo fort ... Veldig vanskelig og trangt og brødskive til middag. Om du skal få gjort alt du vil. Så å få vite om at Norsk Arkeologisk selskap finnes, og at de har et fond, der du kan få penger til formidling, men også til reiser, studiereiser og hva mer Thomas er det man kan få støtte til.

Thomas: Arkeologisk fond er i ... Jeg kan jo si litt ... Det ble oppretta på tidlig 1990-tallet. Da som et bidrag til å fremme ny arkeologisk forskning. Og sånn som det er bygget opp i dag, så består det av to ulike tilskuddsordninger. Vi har Forskningsfondet som støtter ... La oss kalle det kunnskapsgenererende prosjekter. Så det kan være feltarbeid om man behøver å få gjennomført noen laborative analyser. Da er liksom det rett fond. Og så har vi Formidlingsfondet, som støtter prosjekter som har som mål å øke allmennhetens kunnskap om arkeologi. Så det er de to tilskuddsordningene vi har i dag.

Clio: Det er jo ikke bare bare, det er jo mye som ligger og brygger på de universitetene rundt om i Norge, kan jeg se for meg. Av mulige konferanser, tidsskrifter, engasjementer fra studentenes side. Så her er det bare å søke, og det er en ganske rett fram søkeprosess også.

Thomas: Ja. Det er fint du sier. Her har alle muligheten til å søke. Og vi mottar årlig søknader fra en rekke studenter som ønsker støtte til studentkonferanser, studiereiser, dateringsprøver. Men også fra mer etablerte og større forskningsinstitusjoner. Så her er det bare å sende inn en søknad, og de blir behandla én gang i året. Søknadsfristen er 1. mars og beløpene det blir søkt om varierer fra 5 000 til 60 000. Og beløpene som blir gitt ut varierer også.

Clio: Her er det store ressurser.

Thomas: Vi ønsker å støtte de som har et godt prosjekt, men som ikke helt har tilstrekkelig finansiering fra egne institusjoner. Eller at de har klart å få tak i det på egen hånd. Så vi vil gjerne hjelpe til her med gode prosjekter. Så har du et bra prosjekt, så vil jeg absolutt oppfordre til å sende inn en søknad.

Clio: Da veit dere det, så da er det bare å kjøre på. Men du nevnte også medlemsturer, og det ble jo jeg veldig nysgjerrig på. For det er jo, alle arkeologer, de arkeologene jeg har reist med, har jo endt opp med å dra på alle museer i de landene vi har vært i, eller de byene vi har vært i, og kjørt på med ... Og sett på utgravinger, museer og alt det. Men det gir jo dere ... I sånne reisepakker, kan man si? Norsk Arkeologisk Selskap. Medlemmene deres får muligheten til å melde seg på medlemsturer?

Thomas: Så egentlig helt siden foreningen blei stifta, så har man dratt på ekskursjoner til plasser som har stor ... historisk betydning. Det har egentlig tatt form som én vårtur, som gjerne går utenlands. Og én høsttur som gjerne skjer innenlands. Og ... Det har vært en veldig viktig del av aktivitetene som foreningen tilbyr medlemmene. Vår- og høst-turene er jo ganske omfattende. Det er snakk om alt fra tre til fem dager. Utenlandsturene går over hele Europa. Og da er det turer som er fullpakka med arkeologi og kulturarv fra morgen til kveld.

Clio: Og sikkert også god mat?

Thomas: Masse god mat. Og deltakere som kan mye om arkeologi og om veldig mye annet.

Clio: Så det er proffe guider?

Thomas: Vi har proffe guider. Og også deltakere som i mange tilfeller kunne vært guider. Som er tidligere arkeologer og forskere og ... Eller dyktige folk innenfor helt andre fagfelt. Men det legger jo opp til gode diskusjoner rundt middagen etter ... Etter dagen er omme. Og det er ... Rett og slett veldig positive og fine turer. Men fordi det også er veldig omfattende turer, så gjør det jo at for studenter og de som har en jobb hvor man kanskje ikke bare kan reise bort i fem dager, så jobber vi nå med å få til flere tilbud som tar formatet som en dagstur, da.

Clio: Nå har vi snakka om at det er reiser, og at folket får være med til arkeologiske steder, og at Norsk arkeologisk selskap også er et sted man kan søke om midler. Og dere er en si-fra-kanal for alle. Men så er det formidlingsaspektet deres også. Viking er kjent over hele Norge og Norden. Det er et viktig tidsskrift. Det er et stort tidsskrift. Og dere har kommet med flere spesialutgaver også. Fortell mer om viking og hvem som kan publisere. Er det bare vikingtid?

Thomas: Det er ikke bare vikingtid. Jeg får det spørsmålet ganske ofte. Så det er fint at vi får lagt den død med en gang. Vi tar for oss alle tidsperioder. Så Viking har vært en utrolig viktig del av foreningen helt siden den blei stifta. Og ... Det var også en grunn til at foreningen ble stifta. Det var behovet for et sånt sentralt tidsskrift. Og som det står i dag, så er det et poenggivende vitenskapelig tidsskrift. Og nivå én i Kanalregisteret.

Clio: Hva betyr det, Thomas?

Thomas: Det betyr at det rett og slett er poenggivende for de som publiserer tidsskriftet.

Clio: Så du får et poeng? Et forskningspoeng?

Thomas: Ja. Det gjør du. Og vi ønsker et bredt spekter av tematikk velkommen, og det kan være alt fra bearbeidelse og diskusjoner av arkeologisk materiale, til diskusjoner omkring landskap og materialgrupper, til artikler som fokuserer på det teoretiske rundt arkeologien.

Clio: Tar dere også for dere klassisk arkeologi? Eller er det primært nordisk og europeisk ... Eller, klassisk er jo europeisk.

Thomas: Det er ... Vi tar for oss enten arbeid om ... Norsk arkeologi. Eller norsk arkeologisk forskning i utlandet.

Clio: Og det kunne f.eks. vært at man har vært på feltarbeid i Tadsjikistan. Eller at man er en nordmann som leder et forskningsprosjekt i utlandet som ikke nødvendigvis er norden.

Thomas: Og en av hovedmålsetningene til Viking er jo å nå et bredere publikum utenfor akademia. Så det er jo en tanke om at man skal gjøre det fordøyelig for ... Også de som ikke er arkeologer. Som man skal skrive til den interesserte allmennheten. Som sagt, alle kan sende inn bidrag. Og alle innsendte artikler som da blir vurdert å passe Vikings profil, går gjennom en dobbel blind fagfellevurdering. Så forfatteren forblir anonym gjennom hele den vurderingsprosessen. Så det er altså innholdet som blir vurdert, og ikke forfatteren.

Clio: Og det blir vurdert av noen som kan materialet det jobbes med?

Thomas: Alle fagfellene anses som en ekspertise innenfor den artikkelen de skal vurdere. Det er utrolig viktig. For årboka er det også viktig for oss at det blir publisert på norsk. Så ... Eller et av de nordiske språkene aksepterer vi, da.

Clio: Og det er jo viktig. Norsk som akademisk språk er det jo mange som mener at holder på å dø ut? Så det er jo viktig at det er et tidsskrift som er med på å bevare det norske akademiske språket. Og viktigheten av det. For det er jo viktig å holde på norsken vår.

Thomas: Det er veldig viktig. Og ... Ja, så det har vært en litt sånn prinsippsak for oss. At det skal fortsatt bli gitt ut på norsk. Men vi har jo også en spesialserie i tillegg til Årboka. Og det er en serie som fram til nå har publisert materiale knytta til ViS-konferanser.

Clio: Hva er ViS-konferanser?

Thomas: Det er konferanser knytta til Senter for vikingtidsstudier. Gjerne også legge inn at alle Vikings publikasjoner ligger ute åpent tilgjengelig gjennom UiO fritt. Så det er ... Alle kan gå inn og lese disse bøkene. Men også alle Vikings utgivelser tilbake til 1937 - helt gratis.

Clio: Helt tilbake til 1937, ja.

Thomas: Der er det bare å slå seg løs.

Clio: Virkelig. Så ... Kunnskap til folket rett og slett.

Thomas: Det er kunnskap til folket.

Clio: Så Norsk Arkeologisk Selskap er med andre ord en organisasjon for alle?

Thomas: Det er absolutt en organisasjon for alle.

Clio: Og det er Viking også.

Thomas: Viking er en bok som ... Den blir jo ofte brukt av ... gjerne studenter og forskere som et slags oppslagsverk til artikler og ... arkeologisk forskning. Men den er også ... gøy å lese for de som ikke driver med forskning. Så den ... Jeg vil si den den treffer bredt. Og så er det ikke ... Det er ikke sånn at man i hver eneste artikkel ... Det er ikke sånn at hver eneste artikkel er like godt egna til å leses av både forskere og allmennheten. Men det er det man forsøker på. Å få til en god balanse der. Og det mener jeg at vi lykkes ganske bra med.

Clio: Jeg fikk meldt meg inn som medlem i Norsk Arkeologisk Selskap på NAM. Det Norske Arkeologi-Møtet. Og jeg så jo at du var på flere konferanser, Thomas. Med QR-kode man kan skanne for å melde seg på, og flere utgaver av Viking. Så da veit jo folk hvor de finner deg. Men dere har jo også en nettside som heter arkeologi.no. Der man kan melde seg inn og se alle nyhetene dere får opp. Det er en fin nettside. Lett å navigere. Og da kan man melde seg inn som medlem der, også som student.

Thomas: Ja. Og spesielt for studenter, så er det jo et ... Vi har en utrolig god studentpris. Så det er 250 kroner for et års medlemskap.

Clio: Og Viking-tidsskriftet?

Thomas: Da får du Viking-tidsskriftet, og du får ... Ja. Invitasjon til alle arrangementer og aktiviteter vi har. Så det ... Det er en veldig god deal, rett og slett.

Clio: Og det er en veldig fin møteplass også. Da møter du jo ikke bare andre interesserte, men andre akademikere også.

Thomas: Ja. Det er jo det her å få til å være en plattform hvor etablerte forskere kan møte allmennheten. Og hvor også yngre studenter eller de som er på vei inn i en arkeologikarriere ... Alle disse tre partene kan møtes og diskutere felles interesser. Det tror jeg er ... En veldig god måte å få inn nye perspektiver og ideer på. Så jeg vil bare oppfordre til å bli medlem, eller i hvert fall, som du sier, sjekk ut arkeologi.no. Der legger vi ut nyheter, og du kan se informasjon om ... Hva et medlemskap innebærer og hva vi skal gjøre i tida framover. Så håper jeg at jeg ser mange på de kommende aktivitetene.

Clio: Ja. On that note så får vi bare oppsummere denne episoden med at ... Studenter, vi får strømme til Norsk Arkeologisk Selskap. Også unge yrkesaktive også. Og så får vi prøve å få publisert masteroppgavene og artikler og forskningsprosjekter våre i Viking. Og søke, søke, søkepPå arkeologisk fond. Tusen takk til deg, Thomas, for at du deltok i denne episoden.

Thomas: Tusen takk for at jeg fikk lov å komme.

Clio: Det var veldig spennende og informativt. Det håper jeg dere også synes. Og så vil jeg avslutningsvis si at lytt til Eva. Dere kan finne oss på Spotify og på Apples podkastapp. Dere kan melde dere som abonnent til Nikolai Tidsskrift så gjør jeg gjerne det. Da går dere inn på nicolaytidsskrift.no. Og etter denne episoden kan dere melde dere inn i Norsk Arkeologisk Selskap på arkeologi.no. Da vil jeg gjerne takke for meg, Clio. Vi ses i neste episode!

[Kjenningsmelodi/Outro avspilles – "Du har hørt Eva. En podkast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift"]