Carsten Martin Hansen

• Hansen, Carsten & Rey, Georges (2016). Files and Singular Thoughts Without Objects or Acquaintance: The Prospects of Recanati's (and Others') "Actualism". Review of Philosophy and Psychology. ISSN 1878-5158. 7(2), p. 421–436. doi: 10.1007/s13164-015-0246-3.
• Hansen, Carsten (2001). Holism, Molecularism and the Surveyability of Content. Sats: northern european journal of philosophy. ISSN 1600-1974. 2(1), p. 63–85. Show summary

  The paper deals with the problem of distinguishing between various forms of semantic holism. Furthermore it argues that our (limited) cognitive capacities are the source of a fundamental restriction on the kind of complexity that the meanings of the expressions of a language can have. This gives significant support for a moderate variety of semantic holism.

• Hansen, Carsten (2000). Between a Rock and a Hard Place: Mental Causation and the Mind-Body Problem. Inquiry (Oslo). ISSN 0020-174X.
• Hansen, Carsten (2000). Videnskab og Rationalitet. Opuscula, Examen Philosophicums småskriftserie. ISSN 0806-3656.

View all works in Cristin

• Strand, Anders & Hansen, Carsten (2009). The Metaphysics of Phenomenal Experience.
• Hansen, Carsten (2004). Truth: A Contemporary Debate and its Bearing on Cognitive Science.
• Hansen, Carsten (2004). Truth, Disquotation and Items in the Stream of Consciousness.
• Hansen, Carsten (2004). Truth and the Point of 'True'.
• Hansen, Carsten (2004). Mental Causation, Mind-Body Supervenience and the Exclusion Problems of Physicalism.
• Hansen, Carsten (2004). Truth: Pure Disquotationalism and Conscious Episodes.
• Hansen, Carsten (2004). �Clinical Psychiatry and the Philosophy of Mind -wherein lies the significance of the latter for the former?'.
• Hansen, Carsten (2000). Mental Causation.
• Holmen, Heine Alexander; Hansen, Carsten & Hornsby, Jennifer (2011). Ethics and the Nature of Action. 07-Gruppen . Show summary

  Hvorfor skal man være moralsk god eller leve et etisk godt liv? Og hva begrunner moralens normative autoritet? Utgangspunktet for denne doktorgradsavhandlingen er en diskusjon av det som etter hvert er blitt en tradisjonell framgangsmåte for å besvare disse spørsmålene. Denne strategien, som jeg referer til som etisk rasjonalisme, prøver å begrunne etikkens og moralens normative autoritet i handlingers natur eller i essensen av menneskets rasjonelle og intensjonelle aktørskap. Ifølge rasjonalistene, kan vi forsvare moralen med bakgrunn i en teori om hva det vil si å gjøre noe intensjonelt. Med en slik teori for hånden, hevder de, vil vi kunne se at bare det etisk gode liv er i harmoni med de standardene vi bruker for å bestemme hva gode eller vel utførte handlinger er. Rasjonalisten vil derfor kunne si at akkurat som at en kniv må være skarp for å være en god kniv så må den rasjonelle aktøren være moralsk god for å være rasjonell eller god som aktør i verden. I avhandlingen undersøker og diskuterer jeg et motargument mot den rasjonalistiske strategien, som jeg til slutt avviser. Dette motargumentet begynner med antakelsen om at en teori om intensjonelt aktørskap må kunne forklare hvordan og hvorfor en aktør som handler intensjonelt må kunne vite hva hun gjør og med hvilken grunn hun gjør det, vel og merke uten at aktøren trenger å gjøre observasjoner eller trekke slutninger for å skaffe seg denne kunnskapen. Ifølge motargument vil dette kriteriet utelukke den rasjonalistiske taktikken fordi vi kan ha en type minimalistisk handlingsteori som tilfredsstiller kriteriet og derav tilveiebringer en fullgod forståelse av intensjonelt aktørskap samtidig som at denne minimalistiske teorien ikke levner noe håp om å finne et fundament for moralen i handling. Jeg slutter opp om antakelsen bak dette motargumentet og aksepterer derfor at det er et kriterium for en forståelse av intensjonelt aktørskap at vi forklarer aktørens kunnskap om egne handlinger. Videre aksepterer jeg også at dette får konsekvenser for hvordan vi skal forstå handlingers natur. Jeg argumenterer likevel for at dette ikke er god nok grunn til å utelukke den etiske rasjonalismen. Dette gjør jeg ved på den ene siden å vise at det minimalistiske alternativet til en rasjonalistisk forståelse av intensjonelt aktørskap mislykkes i å redegjøre for våre handlingers natur. På den annen side hevder jeg at vi må forstå vår kunnskap i handling som praktisk kunnskap, som er en type kunnskap vi får nettopp gjennom å handle intensjonelt. Mitt argument hviler på en bestemt forståelse av kunnskapens metafysikk som gir rom for å ha et begrep om praktisk kunnskap. Jeg viser så at denne forståelsen av aktørens kunnskap i handling ikke bidrar til å utelukke etisk rasjonalisme og at motargumentet derfor feiler.

• Holmen, Heine Alexander & Hansen, Carsten (2007). The Primacy of Knowledge: A critical survey of Timothy Williamson's views on knowledge, assertion and scepticism. Unipub forlag.

View all works in Cristin