Tags:
Philosophy
Publications
-
Hansen, Carsten & Rey, Georges
(2016).
Files and Singular Thoughts Without Objects or Acquaintance: The Prospects of Recanati's (and Others') "Actualism".
Review of Philosophy and Psychology.
ISSN 1878-5158.
7(2),
p. 421–436.
doi:
10.1007/s13164-015-0246-3.
Full text in Research Archive
-
Hansen, Carsten
(2001).
Holism, Molecularism and the Surveyability of Content.
Sats: northern european journal of philosophy.
ISSN 1600-1974.
2(1),
p. 63–85.
Full text in Research Archive
Show summary
The paper deals with the problem of distinguishing between various forms of semantic holism. Furthermore it argues that our (limited) cognitive capacities are the source of a fundamental restriction on the kind of complexity that the meanings of the expressions of a language can have. This gives significant support for a moderate variety of semantic holism.
-
-
Hansen, Carsten
(2000).
Between a Rock and a Hard Place: Mental Causation and the Mind-Body Problem.
Inquiry (Oslo).
ISSN 0020-174X.
Full text in Research Archive
View all works in NVA
-
-
-
-
-
-
Hansen, Carsten
(2004).
Clinical Psychiatry and the Philosophy of Mind -wherein lies the significance of the latter for the former?
Full text in Research Archive
-
-
-
Holmen, Heine Alexander; Hansen, Carsten & Hornsby, Jennifer
(2011).
Ethics and the Nature of Action.
Universitetet i Oslo.
Full text in Research Archive
Show summary
Hvorfor skal man være moralsk god eller leve et etisk godt liv? Og hva begrunner moralens normative autoritet? Utgangspunktet for denne doktorgradsavhandlingen er en diskusjon av det som etter hvert er blitt en tradisjonell framgangsmåte for å besvare disse spørsmålene. Denne strategien, som jeg referer til som etisk rasjonalisme, prøver å begrunne etikkens og moralens normative autoritet i handlingers natur eller i essensen av menneskets rasjonelle og intensjonelle aktørskap. Ifølge rasjonalistene, kan vi forsvare moralen med bakgrunn i en teori om hva det vil si å gjøre noe intensjonelt. Med en slik teori for hånden, hevder de, vil vi kunne se at bare det etisk gode liv er i harmoni med de standardene vi bruker for å bestemme hva gode eller vel utførte handlinger er. Rasjonalisten vil derfor kunne si at akkurat som at en kniv må være skarp for å være en god kniv så må den rasjonelle aktøren være moralsk god for å være rasjonell eller god som aktør i verden.
I avhandlingen undersøker og diskuterer jeg et motargument mot den rasjonalistiske strategien, som jeg til slutt avviser. Dette motargumentet begynner med antakelsen om at en teori om intensjonelt aktørskap må kunne forklare hvordan og hvorfor en aktør som handler intensjonelt må kunne vite hva hun gjør og med hvilken grunn hun gjør det, vel og merke uten at aktøren trenger å gjøre observasjoner eller trekke slutninger for å skaffe seg denne kunnskapen. Ifølge motargument vil dette kriteriet utelukke den rasjonalistiske taktikken fordi vi kan ha en type minimalistisk handlingsteori som tilfredsstiller kriteriet og derav tilveiebringer en fullgod forståelse av intensjonelt aktørskap samtidig som at denne minimalistiske teorien ikke levner noe håp om å finne et fundament for moralen i handling. Jeg slutter opp om antakelsen bak dette motargumentet og aksepterer derfor at det er et kriterium for en forståelse av intensjonelt aktørskap at vi forklarer aktørens kunnskap om egne handlinger. Videre aksepterer jeg også at dette får konsekvenser for hvordan vi skal forstå handlingers natur. Jeg argumenterer likevel for at dette ikke er god nok grunn til å utelukke den etiske rasjonalismen. Dette gjør jeg ved på den ene siden å vise at det minimalistiske alternativet til en rasjonalistisk forståelse av intensjonelt aktørskap mislykkes i å redegjøre for våre handlingers natur. På den annen side hevder jeg at vi må forstå vår kunnskap i handling som praktisk kunnskap, som er en type kunnskap vi får nettopp gjennom å handle intensjonelt. Mitt argument hviler på en bestemt forståelse av kunnskapens metafysikk som gir rom for å ha et begrep om praktisk kunnskap. Jeg viser så at denne forståelsen av aktørens kunnskap i handling ikke bidrar til å utelukke etisk rasjonalisme og at motargumentet derfor feiler.
-
Holmen, Heine Alexander & Hansen, Carsten
(2007).
The primacy of knowledge : a critical survey of Timothy Williamson's views on knowledge, assertion and scepticism.
Universitetet i Oslo.
Full text in Research Archive
Show summary
Williamson’s cognitive turn In Knowledge and Its Limits, as well as in a number of papers, Timothy Williamson develops a new, ‘knowledge first’ approach to epistemology and philosophy, where the notion of knowledge plays the leading role. His proposal is to take knowledge as a basic and primitive notion, from which we explain other important concepts and distinctions in our conceptual scheme. Philosophical orthodoxy has for a period of time taken belief to be the central explanatory notion in the conceptual triangle involving assertion, truth and action, but on Williamson’s conception there is a change in roles, and knowledge is put to do explanatory work on the triangle as well as on the notion of belief itself. This thesis explores Williamson's approach and seeks to assess its explanatory pros and cons. The primitiveness of knowledge does not preclude reflective understanding, since we can elucidate the notion of knowledge through its role in our thinking and by providing a modest positive account. Williamson builds such an account on his core thesis that knowledge is a sui generis mental state. According to Williamson, the theory of knowledge can be firmly established as a branch in the philosophy of mind. In this sense, his ‘knowledge first’ epistemology takes a cognitive turn. Williamson makes this foundation his point of departure from which he can develop non-circular accounts of evidence, justification, warranted assertibility, and elucidate practical reasoning as well as refute scepticism. Those accounts employ knowledge as their chief explainer, and in return they can help elucidate the notion of knowledge by revealing its role in our thought. Hence a two-way explanatory relation unfolds itself: By placing knowledge at the centre of epistemology, and situating epistemology in the philosophy of mind, Williamson can provide rigorous accounts of central notions in our conceptual scheme. In return, those accounts provide material for a reflective understanding of knowledge that compensates for our lack of analysis. What’s more, the correctness of those accounts will provide a strong justification for Williamson’s conception of knowledge. For this reason, an assessment of Williamson’s approach will need to consider both whether his conception of knowledge can provide an account of these notions, and whether those explanations can help us understand knowledge itself as well as justify this conception. In light of this, the present thesis starts with a description of Williamson’s account of knowledge. First, we observe the unanalysability of knowledge (chapter 1), before we encounter knowledge as a mental state (chapter 2), and as the basis for justification (chapter 3). The rest of this thesis explores two of Williamson’s main applications of his account: the elucidation of assertion (chapter 4), and the refutation of scepticism (chapters 5 and 6).
View all works in NVA
Published
Dec. 14, 2010 2:54 PM
- Last modified
Oct. 25, 2013 4:49 PM
