Skriket som hørtes verden over

- Da budgivingen stanset på nesten 120 millioner dollar, ble radiostasjonenes sendinger i Boston, min hjemby, avbrutt for å kunngjøre nyheten, forteller Munch-forsker Patricia Berman.

Edvard Munchs maleri Skrik (1895) har vært en viktig verdensnyhet i ukevis etter at Sotheby's offentliggjorde sin kommende auksjon av det ikoniske arbeidet. Denne høye graden av medieoppmerksomhet kan delvis tilskrives at dette var den høyeste prisen noensinne oppnådd for et maleri på auksjon. I lys av den skjøre verdensøkonomien brakte oppbudet av en internasjonal forsamling milliardærer i konkurranse om maleriet med seg et snev av glamour, overflod, fråtsing eller lidenskap - avhengig av hvordan man velger å se det.

Sementert følelse

En annen kritisk faktor i maleriets ekstraordinære grep om den populære fantasien er dets allestedsnærværende karakter: Skrik er et av de mest gjenkjennelige motivene i verden, takket være de mange bidragene fra film og TV-underholdning (Wes Cravens "Scream, "John Hughes og Chris Columbus "Home Alone ", Matt Groenings" The Simpsons "), tegneserier og karikaturer. Slike produkter som oppblåsbare dukker eller IceScreams (isbiter formet som små hodeskaller) isolerer detaljer som får stå for helheten i bildet.

Gjennom repetisjon blir maleriet kjent. Gjennom gjenkjennelighet blir maleriet en del av våre individuelle og kollektive forestillinger. Gjennom det imaginære blir maleriet intimt. Gjennom intimitet føler vi eierskap og gjennom en slik eierinteresse oppleves auksjoneringen av maleriet som noe personlig. Sotheby's mediekampanje har bare sementert denne følelsen.

Kulturell stenografi

 

 

I den forbindelse er Skrik unikt. Få kunstverk har æren av å strukturere vår bevissthet på en så kraftfull måte som Skrik. Lyst til å varsle om miljøødeleggelser? Bruk Skrik. Henge ut en politiker som truer de sosiale velferdsgodene? Bruk Skrik. Kjernefysisk spredning? Skrik. Stress? Deadlines? Lekser? Trafikkstans? Skytedrama? Personlig tap? Skrik er kulturell stenografi, et flytende symbol som er lett tilgjengelig for tilpasning. Når Skrik omtales som universell er det nettopp denne forskyvningen i bruk og mening som står på spill.

Tekst og bilde

Denne spesielle versjonen av Skrik, en av fire malte utførelser av motivet, inviterer til den type oppmerksomhet og spekulasjoner som maleriet har fått. Pastellversjonen fra 1895 som nylig ble solgt på Sotheby's er unik og kanskje enda mer attraktivt for kjøperne fordi den bærer Munchs egne ramme (en sjeldenhet) med kunstnerens prosadikt som uttrykker den opplevelsen som kan ha inspirert motivet:

"Jeg gik bortover veien med to venner /Solen gik ned – Himmelen blev blodig rød/ Og jeg følte et pust af Vemod – Jeg stod/ stille træt til Døden – Over den blåsorte/ Fjord og Stad laa Blod og Ildstunger/ Mine Venner gik videre – jeg blev/ tilbage – skjelvende af Angest – jeg følte det store Skrig i Naturen – EM”

Med andre ord forenes bilde og tekst i et forsøk på å fremkalle hukommelsens og persepsjonens mekanismer. Innkapslet i en ramme av kunstnerens eget kunstneriske verk, er Sotheby's-versjonen av Skrik et komplett ensemble, et signaturarbeid inne i et signaturarbeid.

Romantisert syn på Munch

Motivets kulturelle mobilitet, uttrykksfullhet, og dens sammensmelting av bilde og tekst preges dessuten av et sterkt romantisert syn på kunstneren. Innen populærkulturen og utenfor fagmiljøer oppfattes Edvard Munch ofte som isolert, psykologisk tynget av barndomstraumer, deprimert, og ynkelig. Som den eminente Munch-forskeren Reinhold Heller har bemerket blir bildet av kunstneren og motivet Skrik ofte sett på som speilbilder. Munch hadde sikkert sin andel psykologisk bagasje, men de historiske kildene avslører at han også var en svært produktiv og disiplinert arbeider og en dreven forretningsmann. Han organiserte for eksempel den første separatutstillingen i norsk kunsthistorie - sin egen, i 1889.

Eneste i privat eie

Skrik, solgt av Sotheby's, var den eneste versjonen av dette kulturelt betydningsfulle motivet igjen i private eie. Forretningsmannen Petter Olsen, som arvet maleriet fra sin far, en nabo av Munch i kystbyen Hvitsten, la maleriet ut til auksjon for å finansiere et nytt museum for Munchs kunst. Museet vil vise Olsens samling. Det er alltid en stor glede å se privateide kunstverk tilgjengeliggjort for allmennheten. Med Sotheby's-kjøperen fortsatt navnløs, kan man bare håpe at dette salget vil gi en vinn-vinn situasjon, der et bredest mulig fellesskap av besøkende kan oppleve dette kulturelle ikonet og ekspresjonistiske mesterverket. For budgiverne kan Skrik ha vært et trofé, men for resten av oss som har internalisert bildet gjennom utallige repetisjoner, bearbeidelser og romanser, ville et nytt hjem i et offentlig museum være den største premien av alle.

Denne teksten er en forkortet oversettelse av Patricia Bermans artikkel The Scream Heard 'Round The World, opprinnelig publisert i nyhetsbloggen The Huffington Post 4. mai 2012.

Publisert 9. mai 2012 15:31 - Sist endret 11. feb. 2020 08:54