I skandinaviske fortellinger og framstillinger av middelalderen, er det bysantinske riket så godt som fraværende. Og dét til tross for at dette keiserriket besto fra 330 til 1453 og i lange perioder hadde en geografisk utstrekning og en materiell og kulturell rikdom som overgikk de fleste nordboeres forestillingsevne.
Men kan vi likevel snakke om et skandinavisk Bysants? Om tusenårige forbindelseslinjer mellom Skandinavia og Konstantinopel? Fra væringene som tjenestegjorde i den bysantinske hovedstaden på 1000-tallet til dagsaktuelle spørsmål om europeisk identitet har Bysants spilt en rolle også i Skandinavia. I denne rundebordssamtalen møtes forskere som kjenner Bysants fra forskjellige perspektiver. Sammen vil de fortelle den glemte historien om forholdet mellom Bysants og Skandinavia. Om handel og kulturelle impulser, om Bysants som speil og skrekkbilde, om skandinaviske forskningstradisjoner og om hvordan Sigurd Jorsalfares besøk i Myklagard 1110 i kunne bli et nasjonalt symbol i 1899.
Deltakere
Christine Amadou, professor i idéhistorie Universitetet i Oslo
Christian Høgel, professor i antikk og bysantinsk gresk, Lunds universitet
Ingela Nilsson, professor i gresk og spesialist i bysantinsk litteratur, Uppsala universitet
Tonje Haugland Sørensen, kunsthistoriker og forsker, Københavns Universitet
Samtalen ledes av Matthew Kinloch, historiker og forsker, Universitetet i Oslo, leder for prosjektet Narrative Hierarchies.
Arrangementet er et samarbeid mellom de norske og svenske komiteene for bysantinske studier, det NFR-finansierte prosjektet Narrative Hierarchies og den nye forskningsgruppen ved UiO Bysants: Liv og etterliv. Arrangementet er åpent for alle uten påmelding. Kontaktperson: Matthew Kinloch