Forskergrupper
Hvilken rolle spilte den klassiske antikken i utformingen av norsk nasjonal identitet på 1800-tallet?
Forskergruppas mål er å skaffe oversikt over de mange asiatiske gjenstandene som finnes i Oslos museumssamlinger og å undersøke deres proveniens.
Vi forsker på syn på barn og ungdom og på forestillinger om hvordan de bør utdannes, oppdras, formes og beskjeftiges, med fokus på europeisk og norsk idéhistorie.
Klimaendringer og tap av naturmangfold er noe av det som får store følger for våre planetariske allmenninger. Vi forsker på hvordan de bør styres i framtiden.
Nytenkning om modernistisk kunst, arkitektur og visuell kultur.
Gruppen utforsker teoretiske og metodologiske aspekter ved studiet av litteratur og dikterspråk.
Forskergruppen er tverrfaglig og samler forskere som arbeider med tekster fra tidligmoderne tid, bredt definert som århundrene mellom 1300 og 1700.
Logikk har tradisjonelt studert prinsipper for gyldige slutninger, men er i dag et allsidig og tverrfaglig felt tuftet på en felles kjerne av formell logikk.
Forskergruppen «Miljø og kunst» undersøker forholdet mellom kunstneriske praksiser og kulturer i bred forstand, og økologiske systemer.
Opplysningstiden var en avgjørende fase i europeisk historie. Vi forsker på hva som kjennetegnet opplysningstiden i Norge og Norden.
Vi undersøker hvordan samtalepartnere forstår betydning som går ut over den som er språklig kodet, og hvordan barn tilegner seg denne evnen.
Romanen og eposet er de to viktigste og mest vedvarende litterære sjangrene fra antikken til nåtiden. Vi forsker på de to sjangrenes opphav, utvikling og interaksjon.
Gruppen arbeider med å produsere forskning om antikk filosofi, og driver opplæring i det tverrfaglige masterprogrammet Antikkens filosofi.
Forskergruppen studerer forestillinger om tid og historie i middelalderens Europa, med hovedfokus på Roma og «det lange ellevehundretallet».
Hva er forholdet mellom vitenskap og demokrati, og hvordan bør dette forholdet være?