Om prosjektet
Mye av den offentlige diskusjonen om sosiale medier, folkehelse og politikk dreier seg om hva som fortjener vår oppmerksomhet, og hvordan vi skal regulere oss i møte med distraksjoner.
Det som mangler er en filosofisk undersøkelse av oppmerksomhetsnormer og et rammeverk for å tenke på dem. Prosjektet «Oppmerksomhetsnormer og deres rolle i praktisk fornuft, epistemologi og etikk» (GoodAttention) angriper denne problemstillingen.
Mål
Prosjektet studerer normative spørsmål om oppmerksomhet: hva som er passende, korrekte eller rasjonelle oppmerksomhetsmønstre. Dette skal så kobles til hvordan oppmerksomheten vår faktisk fungerer, både hos et enkelt individ og i grupper og samfunn.
Metode
«GoodAttention» integrerer forskning innen psykologi, nevrovitenskap og lingvistikk med de filosofiske feltene beslutningsteori, epistemologi, etikk og politisk filosofi. Prosjektet undersøker de kognitive og sosiale mekanismene for normstyrt oppmerksomhet.
Prosjektet integrerer også oppmerksomhet i normativ filosofi. Moderne samfunn står overfor utfordringer om hvordan man kan organisere og dele informasjon om mental helse, kollektiv handling og nye medielandskap. «GoodAttention» studerer normative spørsmål om oppmerksomhet i denne sammenhengen. Forskningen vil bidra til å utvikle prinsipper som kan veilede jurister og offentlige beslutningstakere.
Hypotese
Vår sentrale hypotese er at det finnes viktige og ikke-reduserbare oppmerksomhetsnormer. Studiet av disse kan bli et rikt filosofisk felt som krysser med og informerer debatter i moralsk filosofi, teori om rasjonalitet og i epistemologi. Undersøkelsen av oppmerksomhetsnormer bidrar til å integrere forskning innen evolusjonær biologi, kognitiv og sosial psykologi, lingvistikk, sosiologi, økonomi og politisk teori.
Rammeverk
I vårt arbeid vil vi bruke det nye rammeverket for forskning på oppmerksomheten, “priority structures” (Watzl 2017). Ved å bruke dette verktøyet kan vi bedre undersøke hvordan oppmerksomhetsnormer dukker opp i vår individuelle psykologi og i det sosiale domenet. Og vi kan også vurdere oppmerksomhetsnormer ved å integrere dem i normativ filosofi.