English version of this page

Syn former språk: Referensiell kommunikasjon blant blinde, seende og personer som får synet tilbake.

Hvordan påvirker visuell oppfatning måten vi kommuniserer på? For å løse dette spørsmålet, vil dette forskningsprosjektet sammenligne kommunikasjon ferdigheter blant blinde, seende og barn som får synet tilbake, og seende voksne.

Barn leker i gaten
Foto: Shlomit Ben Ami

Om prosjektet

Dette forskningsprosjektet har som mål å undersøke hvordan visuelle prosesser bidrar til språklig kommunikasjon, med fokus på hvordan vi refererer til den fysiske verden rundt oss.

For å undersøke dette spørsmålet vil prosjektet studere og sammenlikne kommunikativ kompetanse hos seende og blinde barn. Prosjektet vil også undersøke referensiell kompetanse hos en tredje, unik befolkning: Prakash-barna i Delhi. Dette er barn som fikk synsevner etter at de hadde utviklet språk. Siden språktilegnelsen foregår enten med eller uten syn, vil studien av den kommunikative utviklingen til barn som nylig har fått synsevner gi en ekstraordinær mulighet: å isolere bidraget fra visuelle prosesser i kommunikasjonsutviklingen. Mitt første forskningsspørsmål er derfor unikt: hvordan forandres blinde barns kommunikative evner når de får syn?

Metode

Prosjektet vil kombinere tre forskningsfelter: kommunikasjon hos blinde, seende og nylig seende, og sammenligne kommunikative evner hos skolebarn og voksne. Hovedfokuset for de tre forskningfeltene vil være såkalt "publikumsdesign", det vil si hvordan talere skreddersyr bruken av referensielle uttrykk til sine samtalepartneres behov. For å undersøke dette spørsmålet vil jeg bruke oppgaver som omfatter referensiell kommunikasjon der deltakerpar sammen skal arrangere ulike objekter i en fremvisning.

Mål

Formålet med en slik oppgave i er å se hvordan deltakerne refererer til de ulike objektene i fremstillingen, og om deres valg av referensielle uttrykk viser at de tar samtalepartnerens perspektiv (for eksempel ved å unngå tvetydighet). Deltakernes øyebevegelser blir registrert for å undersøke hvordan visuelle prosesser påvirker bruken av referensielle uttrykk. Jeg vil også ta et longitudinelt perspektiv, der jeg vil følge den kommunikative utviklingen til Prakash-barn over en periode på 3 år.

Tidsperiode

2018-2022

Finansiering

Prosjektet er finansiert av en FRIPRO-bevilgning fra Forskningsrådet under FRIHUMSAM-programmet (275505).

Samarbeid

Professor Pawan Sinha, MIT

Professor Julian Jara-Ettinger, Yale University.

 

Publisert 20. des. 2018 16:10 - Sist endret 24. apr. 2019 11:52

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere