Egil Hjelmervik

• Hjelmervik, Egil (2018). Tingenes stemmer.Om Walter Benjamins essay "Fortelleren". Norsk filosofisk tidsskrift. ISSN 0029-1943. s. 209–224. doi: 10.18261/issn.1504-2901-2018-04-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Fortelleren» er Walter Benjamins utkast til en romanteori: en sosiologisk undersøkelse av hvordan litterær form forholder seg til materielle produksjonsbetingelser, og samtidig en filosofisk analyse av endringer i menneskers måte å observere og erfare virkeligheten. Benjamin presenterer den tradisjonelle fortellingen som begrepslig motsetning til romanen: fortellingen er muntlig og kollektiv, den beretter om ting og hendelser som lett kan assimilerers til lytterens egne erfaringer. Fortelleren virker i en før-moderne tid der natur og historie ikke er skilt, og kan derfor binde sammen «mange spredte begivenheter». I denne kulturen er døden et kollektivt observert og delt fenomen, som formidler en narrativ overgang fra en skjebne til den neste. Romanen, derimot, framstår som forfatterens subjektive prosjekt, en konstruert form som alltid er vindskeiv i forhold til leserens liv. Romanen dissekerer en enkelt skjebne, der heltens individuelle død preger romanens form gjennom å sette et endelig punktum for historien. Det som særpreger Benjamins framstilling er kombinasjonen av erkjennelsesteoretisk og estetisk argumentasjon: utviklingen av episk fortellerkunst undersøkes på bakgrunn av innsnevringer i muligheten for erfaring i det moderne samfunn. Underforstått er at romanen tar del i et erkjennelsesparadigme som går tilbake til Descartes og Kant, der vitenskapelig erkjennelse av naturen, løsrevet fra religiøse og tradisjonsbundne elementer, er det sentrale mønster for all erfaring. Benjamins modell for erkjennelsen er språklig: Ord har en mimetisk kraft som viser til erfaringens materielle grunnlag, der tingene kan tale til oss.

• Hjelmervik, Egil (2016). Vår Gud han er så fast en borg? Luther, den skjulte Gud og filosofien. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 388–405. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelmervik, Egil (2015). Fra livsfilosofi til biopolitikk : forbindelser mellom tysk og fransk filosofi. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 33(1), s. 50–86. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelmervik, Egil (2007). Politikk, litteratur og terrorisme. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 431–439. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelmervik, Egil (1999). Værens problematiske historie i det tyvende århundre. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 3-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelmervik, Egil (1999). Om opplysning, historisme og hermeneutikk. I Gundersen, Olav & Foss, Gunnar (Red.), Blikket. Høgskoleforlaget, Kristiansand. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelmervik, Egil (1997). Windelbands inndeling av vitenskapene. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 2, s. 74–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelmervik, Egil (1997). Rickerts skille mellom natur- og kulturvitenskaper. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 2, s. 104–113. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hjelmervik, Egil (1998). Agora, nr. 2-98. Aschehoug & Co. ISBN 9788203180293. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hareide, Stig; Hjelmervik, Egil & Kvilhaug, Terje (1996). Lærebok i filosofihistorie. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252142518. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvilhaug, Terje; Hjelmervik, Egil & Hareide, Stig (1996). Lærebok i i filosofihistorie. Det Norske Samlaget. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hjelmervik, Egil (2004). L: Klassekamp? Hvilken klassekamp? Om Lukacs: A Defence of History and Class Consciousness. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 4, s. 250–257. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelmervik, Egil (2004). Klassekamp? Hvilken klassekamp? Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 250–257. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA