Camilla Serck-Hanssen

• Serck-Hanssen, Camilla & Smit, Houston (2023). The Schematism. I Baiasu, Sorin (Red.), The Kantian Mind. Routledge. ISSN 9781138827486. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2022). The Fiery Test of Critique: A Reading of Kant’s Dialectic by Ian Proops. European Journal of Philosophy. ISSN 0966-8373. doi: 10.1111/ejop.12773. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2020). Kantian Critique as Conceptual Engineering. Acta Philosophica Fennica. ISSN 0355-1792. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjosavik, Frode & Serck-Hanssen, Camilla (2020). Introduction. I Kjosavik, Frode & Serck-Hanssen, Camilla (Red.), Metametaphysics and the Sciences. Historical and Philosophical Perspectives. Routledge. ISSN 9780367263690. s. 1–16. doi: 10.4324/9780429292958-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2020). From Nothing to Something- Why Metaphysics cannot be Reduced to Logic. I Kjosavik, Frode & Serck-Hanssen, Camilla (Red.), Metametaphysics and the Sciences. Historical and Philosophical Perspectives. Routledge. ISSN 9780367263690. s. 134–153. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla & Carlsson, Andreas Brekke (2018). Counterterrorism and the Problem of Moral Exploitation. I Badde-Revue, Magdalena & Calabre, Marie-des-Neiges Ruffo de (Red.), Ethics in Counter-Terrorism. Brill | Nijhoff. ISSN 9789004357808. s. 5–24. doi: 10.1163/9789004357815_003. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2017). Fighting Achilles. I Motta, Giuseppe & Thiel, Udo (Red.), Immanuel Kant – Die Einheit des Bewusstseins. De Gruyter Brill. ISSN 9783110560794. doi: 10.1515/9783110560794-009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the first book of the Transcendental Dialectic we find Kant’s criticism of four syllogistic proofs about the soul. On his view the proofs are formally invalid. Hence, as opposed to the view of their proponents – the rational psychologists – the inferences do not establish: (i) that the soul is a substance; (ii) that the soul is simple; (iii) that the soul is a person; (iv) that the soul can exist independently of material beings. Kant calls these fallacious proofs transcendental paralogisms. The second paralogism, as presented and discussed by Kant in the A-edition of the KrV, is particularly intriguing and difficult. It is particularly intriguing because it is the most powerful and convincing of the paralogisms. It is to wit “the Achilles of all the dialectical inferences of the pure doctrine of the soul, nothing like a mere sophistical play that a dogmatist devised in order to give his assertions a fleeting plausibility, but an inference that seems to withstand even the sharpest testing and the greatest scruples of inquiry.” (KrV A351) It is particularly difficult because Kant’s dismissal of it is notoriously complex and suggests that the rational psychologist makes a number of quite different kinds of mistakes. Thus it is unclear how Kant’s critique of the second paralogism in the A-edition is supposed to fits with his general description of a transcendental paralogism in the same edition. The aim of this paper is to show that one can nevertheless extract a line of criticism against the rational psychologist, which shows that the rational psychologist involves himself in a formal fallacy that accords with the general description of a transcendental paralogism. My argument will be developed in five steps. In the first step I argue that both of the two standard ways of rendering the logical form of the second paralogism in the A-edition are problematic since they overlook that the middle term of the proof involves a negation. Since for Kant negation can be of two kinds: finite or infinite, I present the hypothesis that the second paralogism is a formally invalid inference because of an ambiguity pertaining to the logical operation of negation. In the second step, I present the historical background of infinite negation and Kant’s version of it. In both versions, the crucial difference is that only mere negation (i.e., negative judgment in Kant’s parlor) is compatible with empty terms. In the third step, I use the distinction between negative and infinite judgment to present four different possible interpretations of the second paralogism. In the fourth step, I argue that according to Kant’s reconstruction of the rational psychologist’s argument he (the rational psychologist) in fact helps himself to a valid form of the proof that has an infinite judgment in the Minor. I then suggest that Kant’s critique of the rational psychologist is that he is not justified in using this valid form. Thus, contrary to his own assumption, the rational psychologist has at his disposal only the formally invalid form of the inference with a negative Minor. In the fifth step, I first show that my reading accords with Kant’s general description of a transcendental paralogism. I then argue that the error which underlies and indeed conceals the syllogistic fallacy, is that the rational psychologist assumes but has not shown that the soul as an object of pure rational psychology exists.

• Serck-Hanssen, Camilla (2017). Rediscovering the Critique of Pure Reason as a Propaedeutic to Metaphysics: What Heidegger Saw and McDowell Missed. I Rasmussen, Anders Moe & Gabriel, Marcus (Red.), German Idealism Today. De Gruyter Brill. ISSN 9783110500288. doi: 10.1515/9783110498615-011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 1994, John McDowell’s Locke lectures appeared in Mind and World. The book was to become highly influential. It both set the agenda for a number of philosophical debates within contemporary philosophy and framed the reception of the philosophers that McDowell chose as his interlocutors. In our context his take on Kant is particularly interesting because of its distinctively Hegelian twist.¹ Indeed, I think it is safe to say that Mind and World is one of the central contributions to our understanding of German Idealism today. In this paper I shall argue that although McDowell brings out some of the systematic philosophical potential in a reading of Kant’s Critique of Pure Reason (KrV), his criticism of Kant’s so-called transcendental story² shows that he misses important aspects of the KrV – aspects that would indeed be congenial to the way he attempts to draw on Kant in his own philosophical project. Before I present to you what I take to be the crucial shortcomings of McDowell’s Kant reading, a caveat is, however, in order. My point is not that McDowell fails to engage in a sufficiently careful exegesis of the first Critique. Such a criticism would not do justice to the way in which McDowell philosophizes. Indeed, his errand is not to interpret Kant, but to bring out, often in metaphorical language, some rather deep ideas about the aims and pitfalls of philosophy. To succeed in presenting an interesting criticism of McDowell’s Kant reception, one must therefore confront him with a reading that in a broad sense shares the aims of McDowell’s own approach, while at the same time challenging it. My aim in this paper is to show that Heidegger’s reading of the KrV can take on such a role. I shall argue that this reading provides a perspective that is congenial to the way McDowell attempts to draw positive insights from Kant’s position, and also that it avoids the pitfalls that McDowell believes accrues to it. In short, I shall suggest that McDowell’s philosophical agenda would have been strengthened had he taken not only the Kant of German Idealism, but also that of Heidegger seriously.

• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Towards fundamental ontology: Heidegger’s phenomenological reading of Kant. Continental Philosophy Review. ISSN 1387-2842. 48(2), s. 217–235. doi: 10.1007/s11007-015-9324-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Carlsson, Andreas Brekke; Serck-Hanssen, Camilla & Staib, Jacob Thomas (2015). Krig med fjernkontroll - droner og krigens etikk. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 32(1), s. 66–78. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Vernunftschluss. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Progressus/Regressus. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Transzendentale Dialektik. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Dialektik. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2014). Kant, Rhetoric and Paideia. I Emilsson, Eyjólfur Kjalar; Maravela, Anastasia & Skoie, Mathilde (Red.), PARADEIGMATA. Studies in Honour of Øivind Andersen. The Norwegian Institute at Athens. ISSN 9789608514546. s. 241–249. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2013). The Significance of Infinite Judgment. I al, Claudio La Rocca et (Red.), Kant und die Philosophie in weltbürgerlicher Absicht. De Gruyter Brill. ISSN 9783110246490. doi: 10.1515/9783110246490.1245. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2013). Kant. I Claeys, Gregory (Red.), Encyclopedia of Modern Political Thought. CQ Press. ISSN 9780872899100. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2012). Das radikale Böse, das Ich und die Illusion der praktischen Vernunft. I Dörflinger, Bernd (Red.), Worauf Vernunft hinaussieht. Kants regulative Ideen im Kontext von Teleologie und praktischer Philosophie. Georg Olms Verlag AG. ISSN 9783487148786. s. 125–137. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2011). Der Nutzen von Illusionen. Ist die Idee der Seele unentbehrlich? I Dörflinger, Bernt (Red.), Über den Nutzen von Illusionen. Die regulative Ideen in Kants theoretische Philosophie. Georg Olms Verlag AG. ISSN 9783487145747. s. 59–71. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2010). Henry E. Allison:Custom and Reason in Hume. A Kantian Reading of the First Book of the ‘Treatise’ (Review). Archiv für Geschichte der Philosophie. ISSN 0003-9101. s. 329–338. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2009). Welhavens metafysikk. I Bliksrud, Liv (Red.), Gjenlyd af min sang. En antologi om Johan Sebastian Welhaven. Unipub forlag. ISSN 9788274774605. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2009). Deflationary Idealism and Kantian Subjectivity. I Leirfall, Anita & Sandmel, Thor (Red.), Enhet i mangfold. Festskrift i anledning Johan Arnt Myrstads 60-årsdag. Unipub forlag. ISSN 9788230311790. s. 431–446. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2009). Kant on Consciousness. I Heinämaa, Sara (Red.), Psychology and Philosophy. Springer. ISSN 9781402085819. s. 139–157. Fulltekst i vitenarkiv
• Saugstad, Jens & Serck-Hanssen, Camilla (2009). Immanuel Kant. I Pedersen, Arild (Red.), Exphil I. Filosofi- og vitenskapshistorie. Unipub forlag. ISSN 9788291670553. s. 269–294. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2008). Kant on the human standpoint. Theoria. ISSN 0040-5825. 74, s. 79–85. Fulltekst i vitenarkiv
• Saugstad, Jens & Serck-Hanssen, Camilla (2008). Immanuel Kant. I Pedersen, Arild (Red.), Exphil I. Filosofi- og vitenskapshistorie. Universitetet i Oslo. ISSN 9788291670553. s. 275–300. Fulltekst i vitenarkiv
• Saugstad, Jens & Serck-Hanssen, Camilla (2006). Immanuel Kant. I Ariansen, Per; Bostad, Inga; Mathisen, Steinar & Rabbås, Øyvind (Red.), Lærebok i filosofi- og vitenskapshistorie, 3. utgave. Universitetet i Oslo. ISSN 9788291670522. s. 111–136. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2005). Innledning til Kritikk av den rene fornuft, Kritikk av den rene fornuft. Pax Forlag. ISSN 9788253027562. s. 9–48. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla & Emilsson, Eyolfur Kjalar (2004). Kant and Plato. Sats: northern european journal of philosophy. ISSN 1600-1974. s. [71]-82–[71]-82. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2004). Metafysik, vetenskap och vetenskapens metafysik. Filosofisk Tidskrift. ISSN 0348-7482. s. 30–43. Fulltekst i vitenarkiv
• Saugstad, Jens & Serck-Hanssen, Camilla (2004). Immanuel Kant. I Ariansen, Per; Bostad, Inga; Mathisen, Steinar & Rabbås, Øyvind (Red.), Lærebok i filosofi- og vitenskapshistorie. Universitetet i Oslo. ISSN 9788291670461. s. 109–132. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Kant's critical debut. The idea of the transcendental in Kant's early thought. I Malpas, Jeff (Red.), From Kant to Davidson. Philosophy and the idea of the transcendental. Routledge. ISSN 9780415279048. s. 7–21. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I argue that already in Kant's first work, "Living Forces", we find some of the main ideas of his critical philosophy, e.g. that reason is to critizise itself, that the task of philosophy is to resolve antinomial conflicts and that fallacious reasoning is grounded in the conflation of subjective and objective judgment.

• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Knowledge and Evidence, Targeted Cancer Therapies. An Odyssey. Ravnetrykk. ISSN 9788291378329. s. 33–37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is argued that perception yields access to objects whose reference can be fixed accross different theories. It also argued that the perceptual access supports certain characteristics of objects and hence that the view that every truth is relative to a theory is false.

• Serck-Hanssen, Camilla & Saugstad, Jens (2003). Immanuel Kant, Filosofi- & vitenskapshistorie. Unipub forlag. ISSN 9788291670430. s. 113–141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet gir en innføring i Kants filosofi og legger særlig vekt på forholdet mellom hans filosofi- og viteskapsforståelse.

Se alle arbeider i NVA

• Himmelmann, Beatrix & Serck-Hanssen, Camilla (2022). The Court of Reason. De Gruyter Brill. ISBN 9783110700701. 2046 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjosavik, Frode & Serck-Hanssen, Camilla (2020). Metametaphysics and the Sciences. Historical and Philosophical Perspectives. Routledge. ISBN 9780367263690. 291 s. doi: 10.4324/9780429292958. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Serck-Hanssen, Camilla; Carlsson, Andreas Brekke; Johansen, Sigrid Redse & Staib, Jacob Thomas (2017). Krigens folkerett utfordres. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla; Carlsson, Andreas Brekke; Johansen, Sigrid Redse & Staib, Jacob Thomas (2017). Totalforsvaret- Vet vi hva vi gjør? Norsk Militært Tidsskrift. ISSN 0029-2028. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2017). Kantian Critique as Conceptual Engineering. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla; Lohndal, Terje & Birkelund, Gunn Elisabeth (2017). Humaniora: Krav, frihet og egenart. s. 14–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2016). The Ethics of Defence. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2016). Hvorfor frykte roboter? Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2016). Die Lehrbarkeit der Tugend. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2016). Just Counter Terrorism. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Sophisma. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Sophist, sophistisch. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Sophistikationen der reinen Vernunft. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Sophistiches Argument. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Carlsson, Andreas Brekke; Serck-Hanssen, Camilla & Staib, Jacob Thomas (2015). Krig med fjernkontroll. Essay. Dronekrig kan forsvares, også fra et etisk perspektiv. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Satz vom ausgeschlossenen Dritten. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). Progressus/Regressus in infinitum/in indefinitum. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2015). progressiv/regressiv. I Willaschek, Marcus; Mohr, Georg; Stolzenberg, Jürgen & Bacin, Stefano (Red.), Kant-Lexikon. De Gruyter Brill. ISSN 9783110443998. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2014). Kant on the Liberating Potential of Rhetoric. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2014). Fighting Achilles. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2012). Response to "On Managing Wealth". Norges banks skriftserie. ISSN 0802-7188. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2012). Kant. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2012). Vitenskapens grenser og grensenes vitenskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2012). The Task of Space. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2012). Humaniora: Med blikk for mening, normer og verdier. Fulltekst i vitenarkiv
• Kannisto, Toni & Serck-Hanssen, Camilla (2011). From Thinking to Being - The Real Problem with the Paralogistic Inference. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2011). Kants handlings- og frihetsfilosofi. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2011). Reading the Critique of Pure Reason Phenomenologically: Why Transcendental Idealism is not a Precursor to Cognitive Science. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2011). Filosofi og etikk i litteraturen, 6 innlegg a 20 miutter på Verdibørsen P2 radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2011). Reclaiming the KrV as a Propadeutics to Metaphysics. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2011). What Logic cannot Achieve. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2010). Critique as Fundamental Ontology-Heidegger's Reading of the Critique of Pure Reason. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2010). The Significance of Infinite Judgment. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2010). Das radikale Böse als eine unentbehrliche Illusion der praktischen Vernunft. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2010). Custom and Reason in Hume. A Kantian Reading of the First Book of the 'Treatise'. Archiv für Geschichte der Philosophie. ISSN 0003-9101. 92(3), s. 329–338. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2009). Hegels herre-trell: Kampen for anerkjennelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2008). Rereading Kant's First Paralogism. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2008). Kant on Sensibility, Motivation and Agency. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2008). Die Unvermeidlichkeit der Idee der Seele. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2008). Radical Evil and Human Agency. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2007). The three themes of "Nova Dilucidatio". Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2007). To What Extent is Transcendental Philosophy a Phenomenology? Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2007). Kant's First Paralogism. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2007). Is the Idea of the Soul an Illusion? Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2007). The Importance of Role Models, The Gender Issue. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2006). Verdibørsen-Fugleinfluensa, farer og det gode liv. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2006). The Role of "Organism" in Kant's Metaphilosophy. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2006). In What Sense is the Truth of Eucledian Geometry Presupposed by Kant? Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2006). Grenser: muligheter eller barrierer? Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2006). Kant's Bifurcation of the Mind-Body Problem. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2005). Deflationary Idealism and Kantian Subjectivity. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2005). Consciousness in Kant. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2005). Kant on subjective and objective order. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2005). Kant on Succession. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2004). Fra Platon til PFU. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2004). Kant on Inner Sense. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2004). Metaphysics and Science. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The talk presents the historical background and the systematic interrelation between Kants conceptions of science and metaphysics

• Serck-Hanssen, Camilla (2004). Hjerne-bevissthet, hva er problemene? Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2004). The Value of Knowledge. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Perceptual Knowledge. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Sturm und Drang-eller da Lyset gikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget belyser forholdet mellom Kant og sentrale filosofer i Sturm und Drang, særlig Hamann og Herder.

• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Kant og universitetets frihet. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artiklen fremstiller Kants analyse i "Die Streit der Fakultäten" av hvordan universitetets autonomi er truet av en forveksling av verdi med nytte som oppstår gjennom byråkratiets allianse med folket .

• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Radical Evil and Self Love-Kant's Understanding of Original Sin. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Kant og det radikalt onde. Fulltekst i vitenarkiv
• Serck-Hanssen, Camilla (2003). Radical Evil and Self Love in Kant's Theory of Agency. Fulltekst i vitenarkiv
• Warud, Vemund & Serck-Hanssen, Camilla (2008). Kants Gjendrivelse av idealismen : en tolkning og kritikk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen er en tolkning og kritikk av ”Gjendrivelse av idealismen” i B-utgaven av Kants Kritikk av den rene fornuft (KrV). Oppgaven består av to deler. Den første delen er en presentasjon og tolkning av argumentet spesielt og Kants transcendentale idealisme generelt. Den andre delen er en kritikk av Gjendrivelsen ut i fra tolkningen som kommer frem i første del. Avhandlingen behandler Gjendrivelsen som et argument mot Descartes’ skeptisisme. I 1781-utgaven av KrV forsøkte Kant det samme i Fjerde Paralogisme, men han må sies å mislykkes ved at han, ved å redusere den ytre verden til fremtredelser, ikke maktet å argumentere for eksistensen av objekter som er uavhengige av oss. Faren vedrørende Gjendrivelsen er at han heller ikke her skal klare dette. Avhandlingen argumenterer for at Gjendrivelsen angår fremtredelser og ikke uavhengige objekter, og dermed er denne faren overhengende. Essensielt for tolkningen er at Kant i Gjendrivelsen argumenterer for at vi har umiddelbar, i motsetning til slutningsbasert, erkjennelse av objekter i rommet; og uten at Kant kan bevise at ting i seg selv ligger til grunn for fremtredelsene, altså at ting i seg selv virkelig eksisterer, er argumentet mislykket. Tolkningen av transcendental idealisme er metafysisk, på den måten at fremtredelsene er forestillinger som manifesteres i henhold til våre sanser form og våre a priori begreper, og med årsak i ting i seg selv. Det argumenteres for at de rene kategoriene kan brukes på ting i seg selv i vår abstrakte tenkning om dem, og av den grunn kan vi anta både at det er et årsaksforhold mellom ting i seg selv og fremtredelsene og at ting i seg selv er absolutt substans. Substans i fremtredelsene er kun substans i forhold til andre fremtredelser i form av å være vedvarende. Avhandlingen argumenterer videre for at Kant har rett når han påstår at tidsbestemmelse medfører noe vedvarende i fremtredelsene, men konklusjonen vil likevel være at han ikke lykkes med å vise at fremtredelsene har grunn i noe som er uavhengig av oss. Fremtredelsene er ikke årsak til tidsbestemmelse, men blir til i den samme mentale (transcendentale) prosessen, og både tidsbestemmelse og fremtredeleser har årsak i den noumenale sfære. Dette fører til at rommet kan tenkes å være en funksjon av tiden uten egen realitet som anskuelsesform. Og siden Kant ikke har bevis for eksistensen av uavhengige objekter, er det mulig at både fremtredelser og tidsfølelse har grunn i noe i oss.

Se alle arbeider i NVA