Øystein Tvede

• Tvede, Øystein (2025). Forord: Nøkkelromanen, litteraturens minst ansette sjanger, John Paulsen: Familien Pehrsen. Tekstkritisk og kommentert utgave.. Det norske språk- og litteraturselskap. ISSN 9788283198409. p. 1–8. Full text in Research Archive Show summary

  John Paulsens roman Familien Pehrsen kom ut i 1882 og ble fra start oppfattet som en dårlig fordekt og fordreid framstilling av Henrik Ibsen og hans familie. Ibsen-koblingen gjør romanen så interessant at den må regnes som selve kroneksempelet på sjangeren nøkkelroman her til lands.

• Tvede, Øystein (2022). Subalterne i periferien, forén Eder! Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 40(2-3), p. 269–287. doi: 10.18261/agora.40.2-3.14. Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2021). Viseselgere og bokhøkere hos dikterne. In Brandtzæg, Siv Gøril & Strand, Karin Inga-Maj (Ed.), Skillingsvisene i Norge 1550-1950: Studier i en forsømt kulturarv. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402788. p. 535–567. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Tvede, Øystein (2025). John Paulsen: Familien Pehrsen. Tekstkritisk og kommentert utgave. Det norske språk- og litteraturselskap. ISBN 9788283198409. 360 p. Full text in Research Archive Show summary

  John Paulsens roman Familien Pehrsen kom ut i 1882 og ble fra start oppfattet som en dårlig fordekt og fordreid framstilling av Henrik Ibsen og hans familie. Ibsen-koblingen gjør romanen så interessant at den må regnes som selve kroneksempelet på sjangeren nøkkelroman her til lands.

View all works in NVA

• Tvede, Øystein (2025). Mellom ønskedrøm og mareritt: nøkkelromanens peripetier. doi: https:/www.css.lu.se/iass/. Full text in Research Archive Show summary

  Jeg ønsker i dette konferanseinnlegget å se på hvordan peripetier settes i scene i form av katastrofer i tre norske nøkkelromaner. Denne sjangeren, kjent under betegnelsen roman à clef i internasjonal litteraturvitenskap, har som kjennetegn at den henter modellene til romanfigurene sine fra virkeligheten. Dette gjør den velegnet til å utforske konferansens vektlegging av forholdet mellom fiksjon og den virkelige verden. I motsetning til den moderne virkelighetslitteraturen à la Knausgård, står forfatterne av nøkkelromanene fritt til å fiksjonalisere plottet som disse skikkelsene med rot i virkelige personer inngår i. Vi beveger oss derfor her innenfor et fiksjonsspekter hvor forfatteren har nærmest ubegrensede muligheter til å manipulere forestillingen av noe leseren aner at representerer levd liv, uten at hun eller han har inngått noen »kontrakt hvor mimetiske forpliktelser inngår. Av teori tar jeg her utgangspunkt i Seth Lathams The Art of Scandal: Modernism, Libel Law, and the Roman a Clef fra 2009, et av de få verkene som utforsker nøkkelromanen som sjanger. John Paulsens Familien Pehrsen fra 1882 har en spesiell posisjon innen sjangeren i Norge, fordi den åpenbart er en fremstilling av familien Ibsen, som Paulsen i flere år sto i nær relasjon til. Henrik Ibsen skal ha vært rasende over noe han opplevde som blottlegging av privatlivet. I romanens peripeti lar Paulsen sønnen i huset, et nidportrett av Sigurd Ibsen, få knust bakhodet i en ulykke. Her er peripetien altså ren fiksjon. Amalie Skrams Professor Hieronimus fra 1895 er kjent som en roman som ligger tett opp til Skrams eget liv som pasient på nerveklinikk. Et studium av hvordan romanens peripeti er konstruert er interessant for å se hvordan forfatteren setter i scene sin personlige katastrofe i fiksjonen. Axel Jensens Joacim fra 1961 er den minst kjente av forfatterens «borgerlige» romaner. Bokens nøkkelromanaspekt har blitt nærmest hyperaktuelt i 2024 siden tv-serien So Long, Marianne har presentert det norske publikum for en diskutabel fremstilling av kunstnerkolonien på Hydra som også er susjettet for Joacim. Mens tv-serien fiksjonaliserer idet den beholder navnene på personene den trekker inspirasjon fra, er nøkkelromanen en ren fiksjon som ligger nærmest virkeligheten når den bruker en reell bilulykke hvor Jensens virkelige kjæreste ble kvestet som peripeti. Her er man fristet til å si at fiksjonen snylter på virkeligheten. Som man kan se fra disse korte presentasjonene, er nøkkelromanen en sjanger om innbyr til en særegen utforsking av peripetier og hva som kan motivere konstruksjonen av disse.

• Tvede, Øystein (2023). Sykdom og lykke i Torgny Lindgrens Pölsan. doi: https:/www.css.lu.se/iass/. Full text in Research Archive Show summary

  Jeg ønsker på årets konferanse å ta for meg romanen Pölsan (2002) av Torgny Lindgren, en forfatter som er forbundet med lite helsebringende, men avholdte nytelsesmidler. Lindgrens romanfigurer er for det meste umoderne skikkelser som forfatteren har plassert i sin egen hjemtrakt Vässerbotten i Norrland. Dietten deres, som er sentrale elementer i romanene, består i stor grad av sprit og hakkepølse, som er den norske oversettelsen av retten i romantittelen jeg tar for meg. Pölsan er satt sammen på en meget spesiell måte, men kort fortalt foregår handlingen på 50-tallet i småbyen Ävarbäck. Dette stedet er det mest smittefarlige i regionen under samtidens tuberkuloseepidemi. Midt i denne elendigheten ankommer romanens hovedperson, Lars Högström, som har vært innlagt på sanatorium etter å ha hatt sykdommen i åtte år, men faktisk søker å få den igjen, litt som en frigitt fengselsveteran som vil tilbake bak murene. Når det viser seg at han faktisk er blitt immun legger han heller ut på en epikureisk ekspedisjon for å drikke, synge og kartlegge alle lokale hakkepølsevarianter i selskap med den tyske flyktningen Robert Maser. I sin doktorgrad om romanen avlagt ved UiB i 2007, Hellig hakkepølse, leser Marianne Raa romanen som en filosofisk allegori, med henvisning til Merleau-Ponty og Charles Taylor. Jeg ønsker i mitt innlegg å heller lese den konkret som en roman om sykdom og mat, men som behandler konferansens tema og dikotomier på en humoristisk og original måte.

• Tvede, Øystein (2023). Råka av det urøynelege. Dag og Tid. ISSN 0803-334X. 3. mars 2023, p. 30–31. doi: https:/www.dagogtid.no/. Full text in Research Archive Show summary

  Melding av Fantastiske franske noveller

• Tvede, Øystein (2019). Futten kommer utenfra. Vagant. ISSN 0802-0736. 3-4, p. 182–182. Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2018). Lorentz Eckhoff, 1884–1974 | Norsk Oversetterleksikon. Norsk oversetterleksikon. Full text in Research Archive Show summary

  Biografisk artikkel om Lorentz Eckhoff

• Jenstad, Tor Erik & Tvede, Øystein (2018). Presentasjon av Det Norske Akademis ordbok (NAOB). Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2009). Det formløses estetikk. Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2009). Valéry and Hegel: Two opposing views on the end of art. Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2009). THE END OF THE UNIVERSE AND THE QUESTION OF FORM –The phantom of thermal death and its influence on Paul Valéry. Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2009). Jødehat og nasjonalisme. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. p. 20–21. Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2008). Albert Thibaudet og mellomkrigstidens "skapende" kritikk. (Lengre artikkelversjon tilgjengelig på kunstkritikk.no). Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2008). Jaques Rancière om Mallarmé og den "vanskelige teksten". Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2008). Who or What created this? Paul Valéry and the Sea Shell. Full text in Research Archive
• Tvede, Øystein (2011). Informité imaginaire et ontologique: Paul Valéry penseur, poète et captif de l’informe. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive

View all works in NVA