Religion og etikk

På religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet studeres religioner som menneskeskapte fenomener. Skolebesøker Morten tilbyr flere faglige smakebiter om noen av de mange temaene på dette studiet.

Religionsvitenskap

Morten går på masterprogrammet i religionsvitenskap. Fra bachelorgraden i religionsvitenskap har han en fordypning i kulturhistorie. Morten trekker frem dette ved studiene: 

Ung mann, halvlangt lyst hår, briller, smil, ute, vinter
Morten Tannåneset Bye
Foto: Olaf Christensen/UiO

«Religionsvitenskap er studiet av religion utenfra. Vi sammenligner religionene og forsøker å forstå blant annet hvordan religion påvirker kultur, og hvordan kultur påvirker religion. Studiet gir derfor nye måter å se samfunnet på, og det synes jeg er spennende!»

Morten tilbyr tre faglige smakebiter i religion og etikk:

#1: Satanisme – bare et meme? Om problemet med å definere religion

Hvordan kan fenomenet «religion» defineres? Dette spørsmålet utforsker Morten og elevene i denne faglige smakebiten. Han gir en innføring i et utvalg religionsteorier og religionsdefinisjoner, for så å sammenligne disse. Sentralt i presentasjonen er spørsmålet om hvor de ulike definisjonene trekker grensa mellom «religion» og «ikke religion». 

For å bedre forstå disse teoriene og definisjonene bruker Morten satanisme som eksempel. Han redegjør kort for satanisme historisk og i dagens populærkultur, og han bruker gjennomgående satanisme som eksempel i de ulike delene i presentasjonen. Til slutt drøfter Morten om satanisme kan betraktes som en religion, eller om den bare er et meme, slik den ryktes å være. 

Passer for: Vg3

#2: Er hinduismen en tolerant religion? Flerreligiøsitet og konflikt i dagens India

I vestlig populærkultur blir hinduisme og buddhisme av og til fremstilit som tolerante/inkluderende og fredelige religioner. I denne faglige smakebiten vil Morten drøfte påstanden om at hinduisme er en tolerant religion. Sammen med elevene diskuterer han om man kan se noen sentrale og universalistiske trekk ved hinduismen, og han undersøker eksempler på religiøs intoleranse i dagens India.

Morten retter søkelyset mot den hindunasjonalistiske bevegelsen og forfølgelse av muslimer i India, hvor han vektlegger både de moderate og de ultra-nasjonalistiske delene av bevegelsen. Det brukes både historiske og dagsaktuelle eksempler i diskusjonen. Morten vil også drøfte kastesystemet og kjønnsperspektiv i denne presentasjonen.

Passer for: Vg3

#3: Maskulinitet under angrep – konspirasjonsteorier om kjønn

Hva er egentlig en konspirasjonsteori, og hvordan blir den til? I denne faglige smakebiten vil Morten introdusere elevene for noen religionsvitenskapelige definisjoner av en konspirasjonsteori, samt noen modeller som de vil bruke i diskusjon av ulike caser. Presentasjonen har et hovedfokus på konspirasjonsteorier innenfor såkalte incelsmiljøer på nettet.

Incels er et fenomen som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. En fremtredende holdning innenfor disse miljøene er at maskulinitet er under angrep av feminismen. Ofte brukes det pseudovitenskapelige teorier for å understøtte denne påstanden. Morten drøfter noen av disse fremtredende teoriene i incelsmiljøet, og han lar elevene diskutere hvorvidt holdningene som finnes i miljøet kan regnes som konspirasjonsteorietiske eller ikke. Diskusjonen vender blikket mot en rekke utspill i norsk offentlighet fra 2024, fra Per Willy Amundsen, Simen Velle og Mads Larsen. 

Passer for: Vg3

 

Avtal skolebesøk

Kontakt sara.holmer@hf.uio.no hvis du har spørsmål.

Publisert 28. nov. 2022 15:56 - Sist endret 27. jan. 2026 11:39