Hvordan fungerte verdens første demokrati? Hvordan levde menneskene i Pompeii før katastrofen? Og hvordan kunne kristendommen gå fra å være en marginal og forfulgt sekt til å bli romersk statsreligion?
Dette får du svar på i våre mikroemner. Hvert emne gir 2,5 studiepoeng og kan tas enkeltvis eller kombineres. Undervisningen gis digitalt og kan tas der du er og når det passer deg.
– Antikken gir perspektiv på dagens spørsmål om demokrati, identitet og fellesskap – og viser at ideene vi lever med, har dype røtter, forteller Knut Ødegård, professor i historie.
Fire innganger til én verden
Athen i antikken var det første samfunnet som kalte seg selv demokratisk. Hvordan fungerte dette systemet i praksis?
Du kan også gå i dybden på Pompeii pg komme tett på menneskene som levde i et romersk småbysamfunn. Hus, gjenstander og grafitti viser romersk dagligliv, humor, handelsliv og politikk.
I emnet «Romerriket – Erobring og medborgerskap» kan du studere hvordan et lite bysamfunn ved Tiberen vokse til et verdensrike.
– Høydepunktet kom i år 212 e.Kr., da keiser Caracalla ga alle frie menn i imperiet romersk borgerrett. Utvidelsen regnes som den største borgerrettsutvidelsen i verdenshistorien. Mennesker fra Syria, Nord-Afrika og Gallia kunne nå kalle seg romere, sier Ødegård.
Det siste emnet går i dybden på religionsskiftet fra mange guder til én gud, fra Jupiter til Kristus.
– Religionsskiftet var en dramatisk historisk endring. Kristendommen endret Romerriket – men da den ble romersk statsreligion, kan man også si at Romerriket endret kristendommen, forteller Ødegård.
Hvordan søker jeg?
Søknadsfrist: 18. august / 9. januar
Opptaket foregår etter førstemann til mølla-prinsippet, og du søker om opptak til ett og ett emne.
Gå til emnenes nettsider for mer informasjon om undervisning og eksamen.
Lurer du på noe?
- Ta kontakt med student@iakh.uio.no