Nordlyset under den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen

Dette bildet ble tegnet av offiseren Julius Payer som var leder til lands under den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen (1872-1874). Ekspedisjonen var en av flere vitenskapelige ekspedisjoner til Norden og Arktis på 1800-tallet som hadde nordlyset som et sentralt studieobjekt.

Payers bilde er ett eksempel på forsøk på å avbilde dette nordlige fenomenet. Vitenskapsfolk og reisende fra land utenfor Norden sto overfor en stor utfordring: Hvordan kunne man “samle inn” et flytende fenomen som nordlyset, hvordan beskrive noe de fleste av leserne ikke kjente til, og hvordan ta det med hjem for videre undersøkelser? Man kunne riktignok av og til se nordlyset i sørlige deler av Europa, men dette var sjeldent.

Kunnskapen om nordlyset økte stadig gjennom 1800-tallet, særlig etter at man i midten av århundret oppdaget sammenhengen mellom antall solflekker, altså solens aktivitet, og nordlyset. Nordlyset oppstår når partiklene fra sola treffer magnetfeltet rundt jorden. Det 19. århundre var en tid med stor iver for geografiske og vitenskapelige oppdagelser, og man mente at nordlyset ville kunne gi kunnskap om det ukjente verdensrommet. Det nordlige ble en slags bro til verden utenfor. 

Det fantes forsøk på å gjenskape nordlyset i laboratorier, og de første vellykkede fotografiene ble tatt tidlig på 1890-tallet, men det skulle gå lang tid før man kunne bruke bildene til analytiske formål og før man kunne fange inn det omflakkende og stadig endrende fenomenet på film. 

Payer selv ble senere kunstner og spesialiserte seg på polare temaer, og hans illustrasjon er mer en kunstnerisk representasjon av nordlyset enn et forsøk på en vitenskapelig observasjon. Carl Weyprecht, som var leder til sjøs under den østerriksk-ungarske ekspedisjonen, hadde en mer vitenskapelig tilnærming, og sammen med flere andre deltakere på ekspedisjonen skrev han ned observasjoner av nordlyset i tabeller, med nøyaktig informasjon om tid, sted, form, farge osv. Både Payer og Weyprecht brukte også ord for å beskrive nordlyset: Payer med metaforer og maleriske uttrykk, Weyprecht primært med et vitenskapelig analytisk språk.  

Da ekspedisjonen kom tilbake til Habsburgermonarkiet, lot illustratørene i Wiens aviser nordlyset skinne som en glorie over ekspedisjonslederne. Payers tegning viser hvor vanskelig det var å formidle et nordlig fenomen som nordlyset til et publikum som ikke kunne oppleve det selv. Nordlyset var et symbol på det mytiske og ukjente i Nord, samtidig som det også var et objekt for vitenskapelig undersøkelse. Payers bilde har tittelen “Eispressungen während eines Nordlichts im Jänner 1873” (Skruis under nordlyset i januar 1873). Nordlysets assosiasjoner med flammer står i kontrast til isen ellers i bildet. Norden fremstår som et sted for motsetninger: mellom det ukjente og det kjente, det mytiske og det vitenskapelige.

Har du spørsmål eller kommentarer til teksten? Ta kontakt med Ulrike Spring.