.png)
"Understanding Urban Identities from the Bronze Age to the Roman time. The case of Vulci in the context of southern Etruria (UUI)" er et forskningsprogram med mål om å produsere ny kunnskap om fremveksten og utviklingen av urbane bosetninger urbanisering i før og under antikken i syd-Etruria, med utgangspunkt i materiale fra prosjektets utgravninger i Vulci.
Prosjektet har en tverrfaglig tilnærming og undersøker hvordan kontinuitet, utvikling og forandring har preget de urbane strukturene i Vulci over tid.
Helt fra starten har feltarbeidet stått i sentrum, samtidig som en viktig ambisjon har vært å involvere studenter og gi dem mulighet til praktisk erfaring og utdanning gjennom arkeologiske feltkurs og praksis.
Prosjektet ledes av Serena Sabatini (Göteborgs Universitet), som også er prosjektets kontaktperson. Fra Det norske institutt i Roma deltar Irene Selsvold som prosjektmedlem.
For mer informasjon, besøk nettsiden til Göteborgs Universitet.
Samarbeidspartnere
- Parco di Vulci
- Soprintendenza ABAP per la provincia di Viterbo e per l'Etruria meridionale
- Fondazione Vulci
- Det norske institutt i Roma / Universitetet i Oslo
- Svenska Institutet i Rom
Feltarbeidet i Vulci
Forskningsprogrammet, som har som mål å kaste lys over den tidlige historien til den etruskiske byen Vulci, ble etablert ved Institutt for historiske studier ved Göteborgs universitet i nært samarbeid med Fondazione Vulci, den arkeologiske parken i Vulci og lokale italienske kulturminnemyndigheter. DNiR har vært samarbeidspartner i prosjektet siden 2024.
Om utgravningsområdet
UUI-prosjektet undersøker et område på den nordøstlige kanten av Vulcis byplatå, rett innenfor den etruskiske bymuren. Lokaliteten ligger strategisk plassert mellom byens akropolis i nordøst og den østlige delen av den romerske decumanus som fører ned mot østporten og elven Fiora. Herfra har man utsyn over elvedalen nedenfor, inkludert den antikke broen (Ponte Rotto) som forbandt byen med områdene østover, samt den monumentale etruskiske nekropolen langs elven.
De foreløpige analysene tyder på at vi har avdekket et tidligere ukjent kultområde. Undersøkningsområdet omfatter i dag tre runde steinstrukturer i tilknytning til en rektangulær bygning med steinmurer, og en struktur hugget direkte ut av grunnfjellet. Spor etter offerhandlinger peker mot at stedet hadde en kultisk funksjon og var i bruk fra ca. 700–300-tallet før vår tidsregning. Enkeltfunn antyder at bruken kan gå lenger tilbake i tid, men vi har få tegn på aktivitet etter at romerne erobret Vulci.
Om Vulci
Vulci (etruskisk Velc/Velc[a]l-, latin Vulci, gresk Ólkion) var en av de store byene i oldtidens Etruria i Italia. Den arkeologiske byen ligger ved elven Fiora, nær Montalto di Castro i provinsen Viterbo. Vulci er et unikt, lagdelt byområde med spor fra bronsealderen, jernalderen, den etruskiske og romerske perioden, samt middelalderen – og stedet er i dag relativt uberørt av moderne bebyggelse.
Byen dekket over 100 hektar og hadde trolig en stor befolkning, noe de mange monumentale etruskiske gravene rundt byen vitner om.
Fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 500-tallet fvt. var Vulci en av de mest velstående og innflytelsesrike etruskiske byene. Rikdommen kom fra produksjon og handel med luksusvarer over hele Middelhavet. Mot slutten av 300-tallet fvt. svekket byens maktposisjon seg, blant annet på grunn av den romerske ekspansjonen.
I 280 fvt. ble Vulci beseiret av den romerske konsulen Tiberius Coruncanius, og rundt 90 fvt. fikk byen status som romersk municipium. Arkeologiske funn viser at Vulci var bebodd helt fram til minst 400-tallet etter vår tidsregning.
.png)