Vi lever i en tid der de fleste skandinaver er ytterst privilegerte. Gang på gang kåres vi som verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land.
Samtidig fører globaliseringen de ikke-privilegerte Andre rett inn i våre liv. Gjennom media og innvandring konfronteres vi daglig med bevisstheten om Andres lidelse – gjennom barnearbeid, trafficking, krigsflukt, med mere.
Disse Andre eksisterer side om side med oss; ofte bidrar de til og med (mer eller mindre direkte) til vår velstand. Et vell av samtidsfortellinger indikerer at den globale ulikheten ikke bare fører til at skandinaver priser seg lykkelig for egne privilegier, men også føler et ubehag og det vi kaller ”skandinaviske skyldfølelser”.
Skandinaviske skyldfølelser
Vi utforsker fortellinger om disse følelsene fra flere disiplinære ståsteder: litteratur, utdanning, film, sosiologi, teologi, moralfilosofi, medier og kjønnsstudier.
Dette gjør vi med henblikk på
- å forstå vår kulturelle identitet som til dels befinner seg i en ambivalent tilstand
- å forstå kunstens og estetikkens rolle i å videreformidle disse følelsene
- å skape debatt som kan føre til sosial handling og endring
Det siste krever en forståelse av mulige relasjoner mellom skyldfølelse og maktstrukturer. I tillegg problematiserer vi en forenklet ”oss-dem”-tankegang blant annet ved å analysere fortellinger skrevet av skandinaver med innvandrerbakgrunn.
En tverrfaglig UiO-forskergruppe finansieres av Humanistisk fakultet, UiO.
En internasjonal forskergruppe finansieres av Norges forskningsråd.