Grønt studietilbud: Kommuniserer nødvendig kunnskap på nye måter

Denne høsten kan masterstudenter ved Universitetet i Oslo søke seg til et mastertillegg i klima og miljø. Tarjei og Marte er allerede i gang. 

Bildet kan inneholde: smil, briller, anlegg, blomst, fotografi.

Tarjei Brekke og Marte Næss Thomassen er to av studentene på Universitetet i Oslos mastertillegg om klima og miljø. De verdsetter perspektivene tilbudet gir dem. Foto: Silje Pileberg/UiO

– På emner jeg har tatt, har det alltid vært noen som sa at de heller ville gjort noe annet. Her har jeg ikke hørt noen si det, sier Tarjei Brekke.

Honours Certificate in Environmental Humanities and Sciences er et ettårig 20-studiepoengs mastertillegg som løper parallelt med masterprogrammet. Første kull startet våren 2021. Blant dem var Tarjei Brekke (24) og Marte Næss Thomassen (23).

Brekke tar en master i Asia- og Midtøsten-studier med vekt på kinesisk språk og kultur. Thomassen tar en master i samfunnsøkonomi. Begge mener at klima-, miljø- og kommunikasjonsferdighetene de tilegner seg på Honours-sertifikatet er gull verdt.

– Jeg opplever at jeg ser ting fra flere sider nå. Og da jeg nylig begynte i ny jobb, la de vekt på erfaringene dette sertifikatet gir meg, sier Thomassen.

Masterstudenter kan søke

Interessert?

Les mer om mastertillegget i klima og miljø på programsidene

Søknadsfristen for nye studenter er 15. oktober.

Sertifikatet skal øke studentenes kunnskap om klima og miljø og utfordre dem til å skape prosjekter der de kommuniserer på nye måter. Alle masterstudenter ved Universitetet i Oslo kan søke, og de som kommer inn, velger selv om de vil koble Honours Certificate-prosjektet til masteroppgaven sin.

For første kull fikk kurset en pangstart våren 2021 med en forelesningsrekke om antropocen, den geologiske perioden vi er inne i nå. Her snakket flere kjente UiO-professorer, blant andre biologen Dag O. Hessen og kulturantropolog Marianne Lien, om antropocen sett fra sitt faglige ståsted. Kurset var digitalt og åpent for alle, og rundt 2.000 personer deltok.

– Det var som å se en dokumentarfilm av David Attenborough. Vi fikk en liten introduksjon til alt, sier Marte Næss Thomassen.

Hun og Brekke verdsetter tverrfagligheten i programmet, som preger både forelesningene og samarbeidet studentene imellom, siden de har ulik studiebakgrunn. De har også vært på ekskursjoner til urbane gårdsprosjekter og ved Oslofjorden for å lære mer om lokale miljøutfordringer.

– Jeg har lenge tenkt at Kina er viktig å forske på, men på kurset har jeg sett at det finnes andre steder og saker som også er viktige. Blant annet har vi lært om arbeidet med å redde utrydningstruede arter i Norge, sier Brekke.

Studerer pollinering og «dumpster diving»

Selv skriver han masteroppgave om den kinesiske langdistansefiskeflåten, som er verdens største. I Honours-prosjektet tar han for seg temaet pollinering. Han tar utgangspunkt i at det i framtiden kan produseres droner som skal kunne ta over truede insekters jobb. I en framtidsfortelling fra en provins i Kina skriver han om hvordan dette kan bli i praksis.

– Jeg utforsker hva det innebærer å etterligne naturen. Resultatet kan bli at vi enten ikke får en fullstendig kopi av det vi har, eller at produktet ikke lystrer menneskenes ønsker. Dette håper jeg å formidle i historien jeg skriver, sier han.

Thomassen er i startfasen på en masteroppgave om matproduksjon. I Honours-prosjektet tar hun for seg temaet «dumpster diving», altså å hente mat fra butikkers avfallscontainere. På TikTok poster hun og en medstudent videoer både om dette og matvarekjeden for øvrig. En av filmene har fått to millioner visninger.

– Kasting av mat er en viktig grunn til CO2-utslipp. I tillegg er det et stort sosialt problem, siden mange mennesker sulter. Det er imidlertid et problem det er mulig å fikse, sier Thomassen. 

Vil lære mer om miljø og klima

Ursula Münster, sosialantropolog og leder for Oslo Miljøhumaniora, er ansvarlig for undervisningen. Hun forteller at Honours-sertifikatet ble initiert nedenfra: Studenter ønsket å lære mer om klima og miljø.

– En av tankene bak, er at vi trenger nettverk hvis vi skal klare å løse disse problemene. Vi trenger en ny generasjon som kan å kommunisere, men også å tenke sammen, sier Münster.

– Dette sertifikatet kan være en start.

At studentenes forskning skal kommuniseres på kreative måter, som filmer, lyd, dikt og fortellinger, er heller ikke tilfeldig. Kunstner Rebecca Birch er leid inn for å bistå studentene i å finne gode kommunikasjonsformer.

– Vi er nødt til å finne nye måter å nå ut på. Forskningsrapporter er veldig abstrakte og når ikke fram til alle, sier Münster.

Ursula Münster, leder av Oslo miljøhumaniora
Ursula Münster tror at fagfolk både må borre dypt i sitt eget felt for å finne løsninger, men også å jobbe tverrfaglig. Foto: Silje Pileberg/UiO

Slett ikke uoverkommelig

Selv om Honours-sertifikatet tas ved siden av et vanlig masterløp, tar Thomassen og Brekke likevel sikte på å bli ferdige på to år.

– Det er overhodet ikke kvelende mye jobb, sier Brekke.

Thomassen mener at det er en annen form for arbeid enn et masterstudie.

– Når du tar en master, setter du deg dypt inn i et tema. På dette studietilbudet lærer du litt om mange temaer, og så tenker du mer kunstnerisk i måten du kommuniserer på. Det føles ikke som mye arbeid, sier hun.

Per nå er det 25 studenter som tas opp på sertifikatet hvert år. Ursula Münster håper at det på sikt kan bli flere.

– I dag er det karakterer som avgjør hvem som kommer inn, men dette jobber vi for å endre. Vi ønsker ikke at det skal være et elite-program. På sikt håper vi at alle som har lyst til å ta et Honours Certificate, kan få det. For denne kunnskapen trenger vi, sier Münster. 

Les mer om mastertillegget på programsidene

Av Silje Pileberg
Publisert 14. sep. 2021 13:52 - Sist endret 24. sep. 2021 09:31