Odd Arvid Storsveen

• En bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet (Acta Humaniora nr. 197, 2004)
• Bøkenes fotfolk. Norsk bokhandel 1940-2003 (DnB, 2004)
• Henrik Wergelands norsk historie. Et bidrag til nasjonalhistoriens mythos (KULTs skriftserie nr. 80, 1997)
• "Fornuftig Kierlighed til Fædrenelandet". En analyse av norsk patriotisme mellom 1784 og 1801. I Storsveen m.fl.: Norsk patriotisme før 1814 (KULTs skriftserie nr. 88, 1997)

• Storsveen, Odd Arvid (2023). Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 102(1), p. 76–79. doi: 10.18261/ht.102.1.6. Full text in Research Archive
• Storsveen, Odd Arvid (2019). Parlamentarismen, pressen og illusjonen om 1884. In Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (Ed.), Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814-1914 . Pax Forlag. ISSN 9788253041179. p. 465–485.
• Storsveen, Odd Arvid (2018). Christian Frederik og hans oppdrag i Norge i 1813. Historisk Tidsskrift (Danmark). ISSN 0106-4991. 118(2), p. 465–487. Show summary

  Vurdering av norsk historiografi omkring Christian Frederik som norsk stattholder 1813-14, med utgangspunkt i utgivelsen av Anders Monrad Møller (red.): "Kong Christian VIIIs breve 1801-1839, prins og konge Christian Frederiks brevveksling med Frederik VI", III (København 2014).

• Storsveen, Odd Arvid (2016). Stormakters krig, småstaters fred. In Armann, Øivind Berntzen (Eds.), Flåtemakt og internasjonale operasjoner 1800-2013. Forsvarsmuseet. ISSN 978-82-91218-67-0. p. 13–25. Show summary

  Er det alltid stormaktene som tjener på konflikter og som dikterer resultatene? Eller kanskje det tvert om er de små nasjonalstatene har vunnet mest i det lange løp. I hvert fall kan Europas nyere historie tyde på det. Artikkelen er basert på et foredrag på Clio og Mars-seminaret i 2011.

• Storsveen, Odd Arvid (2016). Gi meg mine fire hundre år tilbake! Danmark og Norge: Historien som aldr tar slutt. In Glenthøj, Rasmus (Eds.), Mellem brødre. Dansk-norsk samliv i 600 år. Scandinavian Academic Press. ISSN 978-87-12-05302-6. p. 218–231. Show summary

  Hvorfor har danske og norske historikere ofte vært uenige i beskrivelsen av de to landenes felles historie? Har vi ikke alltid sett på hverandre som "brødre"? Åpenbart ikke - og det gjelder begge parter.

• Storsveen, Odd Arvid (2015). Aviser som politiske aktører på 1800-tallet: Politikk gjennom presseblikk. Pressehistorisk tidsskrift. ISSN 1891-9472. p. 58–72. Show summary

  En gjennomgang av skiftet mot en mer "politisk" journalistikk i Norge i løpet av 1830- og 1840-årene.

• Storsveen, Odd Arvid (2015). Smaken av frihet. En grunnlov for makt og for avmakt. In Storsveen, Odd Arvid (Eds.), Smak av frihet. 1814-grunnloven. Historisk virkning og sosial forankring.. Scandinavian Academic Press. ISSN 97-882-304-01729. p. 9–19. Show summary

  Innledende presentasjon av forskningsprosjektet og dets hovedresultater, slik de er presentert i denne boken.

• Storsveen, Odd Arvid (2015). Fra slagbenk til stortingsbenk. Folk og elite på Stortinget etter 1814. In Storsveen, Odd Arvid (Eds.), Smak av frihet. 1814-grunnloven. Historisk virkning og sosial forankring.. Scandinavian Academic Press. ISSN 97-882-304-01729. p. 207–251. Show summary

  Artikkelen behandler stortingsrepresentasjonen på 1800-tallet i et sosialt, regionalt og organisatorisk perspektiv, med eksempler fra ulike tidsperioder. Den er et produkt av forskningsprosjektet "1814-grunnloven - historisk virkning og sosial forankring"

• Storsveen, Odd Arvid (2014). Skilsmisse eller separasjon? Arvegodsets fordeling etter 1814. TEMP-tidsskrift for historie. ISSN 1904-5565. p. 179–186. Show summary

  Et innlegg om betydningen bruddet mellom Danmark og Norge i 1814 fikk for forholdet mellom de to nasjonene, og for dansk og norsk nasjonalisme.

• Storsveen, Odd Arvid (2014). Overklassens grunnlov? Stortingsvalg og representasjon under embetsmannsstaten. In Ottosen, Morten Nordhagen & Marthe, Hommerstad (Ed.), Ideal og realitet. 1814 i politisk praksis for folk og elite. Akademika forlag. ISSN 978-82-3210-334-8. p. 143–153. Show summary

  Artikkelen belyser stortingsrepresentasjonen som ledd i sosial og politisk mobilitet under embetsmannsregimet på midten av 1800-tallet.

• Storsveen, Odd Arvid (2014). Peder Soelvold (1799-1847) og Henrik Wergeland (1808-1845). In Eide, Martin (Eds.), Journalistikkens norske klassikere ... ved noen av dem. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02376-2. p. 52–65. Show summary

  En artikkel om bladet Statsborgeren, som først Soelvold og deretter Wergeland redigerte.

• Storsveen, Odd Arvid (2014). Det norske Norge - hvor finnes det? Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. p. 3–13. Show summary

  Kritisk artikkel om den historiske utviklingen av nasjonalitetsforståelsen og bruken av "nasjonalt" som kodeord i ulike sammenhenger.

• Storsveen, Odd Arvid (2014). Topografi og kritikk : Topographisk Journal for Norge (1792-1802). In Tjønneland, Eivind (Eds.), Kritikk før 1814. Dreyer Forlag A/S. ISSN 978-82-8265-059-5. p. 365–374.
• Storsveen, Odd Arvid (2014). Litteraturkritikk i Hermoder. In Tjønneland, Eivind (Eds.), Kritikk før 1814. Dreyer Forlag A/S. ISSN 978-82-8265-059-5. p. 354–364.
• Storsveen, Odd Arvid (2013). I opposisjon til "den exalterede Stemning". Jacob Aall under Riksforsamlingen på Eidsvoll. Jacob Aall-prosjektet. ISSN 1891-3202. p. 7–53. Show summary

  Artikkelen bygger på Jacob Aalls dagboksnotater og brev under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Den belyser hans dyptfølte tvil til selvstendighetspartiets politiske linje, en tvil han var forsiktig med å eksponere offentlig. Men selv om Aalls egen unionsvennlige linje tapte på Eidsvoll, kom han senere til å forsone seg med resultatet.

• Storsveen, Odd Arvid (2013). Det skiftende Norden og de transnasjonale muligheter. In Frydenlund, Bård (Eds.), Veivalg for Norden 1809-1813. Akademika forlag. ISSN 9788232101801. p. 167–172.
• Storsveen, Odd Arvid (2013). Frihet for borgerskapet, ikke for arbeiderklassen. Marxist-leninistene og ytringsfriheten på 1970-tallet. In Sørensen, Øystein; Hagtvet, Bernt & Brandal, Nikolai (Ed.), Venstreekstremisme: Ideer og bevegelser. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282650700. p. 93–125.
• Storsveen, Odd Arvid (2012). Den historiske profesjonen. In Bagge, Sverre H.; Collet, John Peter & Kjus, Audun (Ed.), P.A.MUNCH Historiker og nasjonsbygger. Dreyer Forlag A/S. ISSN 978 82 8265 038 0. p. 50–65. Show summary

  Artikkelen behandler P.A. Munch rolle som akademisk historiker og hvordan han prøvde å finne en balanse mellom egne krav til forskningsmessig analyse og den narrative fremstillingen av forskningsresultatene. Ut fra dette trekkes noen linjer om historiefagets nasjonale og samfunnsmessige rolle, fra Munchs tid og frem til i dag.

• Storsveen, Odd Arvid (2010). Visjoner om nasjonens historie. Religion, historie og nasjon. In Jager, Benedikt & Gujord, Heming (Ed.), Henrik-Henrich-Heinrich: Interkulturelle perpektiver på Steffens og Wergeland. Hertervig Akademisk. ISSN 978-82-8217-011-6. p. 64–73. Show summary

  Artikkelen tar for seg Henrik Wergelands historieoppfatning og hans romantiske syn på det norske samfunnet, som lå nær det Henrich Steffens ga uttrykk for. Men etter hvert ble han skuffet over utviklingen og flyttet utopien lenger inn i fremtiden.

• Storsveen, Odd Arvid (2010). Jacob Aall på Eidsvoll. Jacob Aall-prosjektet. ISSN 1891-3202. p. 27–34. Show summary

  Artikkelen tar for seg Jacob Aalls tanker om riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, der han selv var representant (etter foredrag på Jacob Aall-seminaret, Næs Verk 6. oktober 2009).

• Storsveen, Odd Arvid (2010). Democracy and Elections: The Norwegian Experience 1830-1850. Revue d'histoire Nordique. ISSN 1778-9605. p. 95–111. Show summary

  The article shows how all attempts to implement political changes in the constitutional system of 1814 failed, even after modern methods like election campaigning and nomination processes were introduced. As a result, a once liberal constitutional system ended up as rather rigid and conservative.

• Storsveen, Odd Arvid (2010). Wergelands doble Amerika. Agora. ISSN 0800-7136. p. 5–25. Show summary

  Artikkelen behandler Henrik Wergelands tvisynte oppfatning av USA, der han fant en ideell politisk styreform kombinert med en type materialstisk streben som han var kritisk til, og som lokket utvandrere fra Norge.

• Storsveen, Odd Arvid (2010). Ytringers frihet og ufrihet - et streiftog i norsk historisk praksis. In Sandvik, Hilde (Eds.), Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850. Scandinavian Academic Press. ISSN 978-82-304-0054-8. p. 223–241. Show summary

  Med utgangspunkt i Grunnlovens § 100 tar artikkelen for seg i hvilken grad trykkefrihet og ytringsfrihet ble praktisert i Norge etter 1814, og den trekker frem endringer og paradokser i tolkningen av denne § over tid.

• Johansen, Tor Are; Eide, Martin & Storsveen, Odd Arvid (2010). En frihet til besvær. In Eide, Martin & Dahl, Hans Fredrik (Ed.), Norsk presses historie : 1-4 (1660-2010) : B. 1: En samfunnsmakt blir til 1660-1880. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01551-4. p. 205–247. Show summary

  Forfatternes arbeidsfordeling: "En frihet til besvær" er skrevet av Odd Arvid Storsveen, med unntak av avsnittene fra og med «Avis-og boktrykkerekspansjon i Christiania» til og med «Teknologi og kultur» som alle er skrevet av Tor Are Johansen og avsnittene fra og med «Sannhetspatruljen» til og med «Anonymitet og en 'ytret Menings Vægt'» som er skrevet av Martin Eide.

• Eide, Martin & Storsveen, Odd Arvid (2010). Kultur, fornøyelser, norskhet. In Eide, Martin & Dahl, Hans Fredrik (Ed.), Norsk presses historie : 1-4 (1660-2010) : B. 1: En samfunnsmakt blir til 1660-1880. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01551-4. p. 261–273. Show summary

  Forfatternes arbeidsfordeling: "Kultur, fornøyelser, norskhet" er skrevet av Odd Arvid Storsveen, med unntak av avsnittet «Nasjonsbygging og bondesvermeri» av Martin Eide.

• Eide, Martin & Storsveen, Odd Arvid (2010). Den norske vei. In Eide, Martin & Dahl, Hans Fredrik (Ed.), Norsk presses historie : 1-4 (1660-2010) : B. 1: En samfunnsmakt blir til 1660-1880. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01551-4. p. 369–377. Show summary

  Forfatternes arbeidsfordeling: "Den norske vei" er skrevet av Martin Eide, med unntak av avsnittet «Telegraflinjer og kabler», som er skrevet av Odd Arvid Storsveen.

• Storsveen, Odd Arvid (2009). Poesi, polemikk eller politikk? Henrik Wergeland mot Morgenbladet, 1841. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. 21(2). Show summary

  Striden mellom Henrik Wergeland og Morgenbladet i 1841 var også en strid om hvordan man skulle drive politisk påvirkningsarbeid. Wergeland ønsket seg en fri og ubundet opinionsdannelse mens Morgenbladet satte opp konkrete politiske mål som skulle nås gjennom organisering og valgkamp. Morgenbladet kom dermed til å bli skoledannende for en ny forståelse av begrepet politikk.

• Storsveen, Odd Arvid (2008). Hermoder, et norsk Minerva? In Tjønneland, Eivind (Eds.), Opplysningens tidsskrifter. Norske og danske periodiske publikasjoner på 1700-tallet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245007176. p. 177–191. Show summary

  Artikkelen behandler Hedmoder, et allmentopplysende tidsskrift som ble utgitt i Christiania fra 1795 til 1800, med forbilde i danske tidsskrifter som Minerva og Den danske Tilskuer.

• Storsveen, Odd Arvid (2008). Håpet om folkets oppvåkning. Fra For Almuen til For Arbeidsklassen. In Ystad, Vigdis; Myhren, Dagne Groven & Kydland, Anne Jorunn (Ed.), Henrik Wergeland : såmannen. Aschehoug & Co. ISSN 978-82-03-19403-0. p. 273–316. Show summary

  Etter å ha satset på opplysningsarbeid rettet mot bondebefolkningen på begynnelsen av 1830-tallet innrettet Wergeland seg fra 1839 i større grad mot arbeiderne og de fattige i byene med bladet For Arbeidsklassen. Her så han nye muligheter for sosial og moralsk reformering, og han ble dermed blant de første som ga disse gruppene en sentral plass i oppbyggingen av den norske nasjonen.

• Storsveen, Odd Arvid (2008). 1814 - forbilde eller særtilfelle? Speculum Boreale, Skriftserie Institutt for historie, Universitetet i Tromsø. ISSN 1503-1241. p. 31–45. Show summary

  Basert på mitt foredrag om problemstillinger og målsettinger for 1814-prosjektet ved Universitetet i Oslo, opprinnelig holdt ved hovedsesjonen på Norske historiedager ved Universitetet i Tromsø 19. juni 2008 der temaet var "Korleis feire ein nasjonalstat i ei globalisert verd?".

• Storsveen, Odd Arvid (2006). "Eet Sprog, eet Hjem os Himlen gav". Om H.C. Andersens norske forbindelser. In Oxfeldt, Elisabeth (Eds.), H.C. Andersen - eventyr, kunst og modernitet. Fagbokforlaget. ISSN 82-450-0433-2. Show summary

  Artikkelen gir innblikk i H.C. Andersens innflytelse på norsk kultur ca. 1835-1875 og diskuterer hans kontakter med norske forfattere og kunstnere.

• Storsveen, Odd Arvid (2004). Nasjonal identitet i Norge og Danmark. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. p. 370–381. Show summary

  Utviklingen av nasjonal identitet i Norge og Danmark fra senmiddelalderen og frem til vår tid behandles i bredt historisk perspektiv, og spesielt fremheves hvordan de to nabofolks historiske erfaringer på 1800-tallet gav ulik retning for deres moderne selvforståelse. Artikkelen er basert på forfatterens prøveforelesning til dr. art.-graden i juni 2004.

• Storsveen, Odd Arvid (2004). Baron Blod i virkeligheten? Torvslaget i 1829 i perspektiv. Fortid. ISSN 1504-1913. p. 8–15. Show summary

  Artikkelen retter et kritisk søkelys mot baron Ferdinand Wedel Jarlsberg og hans kommando under Torvslaget i Christiania 17. mai 1829. Det hevdes at det mest var tilfeldigheter som forhindret et mindre blodbad denne dagen - og kanskje en dramatisk endring av norsk unionshistorie.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). - Nationen er ikke mere sig selv. Utviklingstendenser i Wergelands politiske satire 1837-1841. In Jacobsen, Yngve Sandhei (Eds.), Bevegelser i skrift. Bidrag til lesningen av Henrik Wergeland. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 82-02-19679-5. p. 145–171. Show summary

  "Ifølge Storsveen ble basisen for de politiske satirene gradvis utvisket i løpet av tidsrommet 1837-41. Ved utgivelsen av Vinægers Fjeldeventyr i 1841 var ikke den entydige motsetningen melom reformister og patrioter til stede lenger." (Fra antologiens forord) Siful Sifaddas farser er eksempler på et kulturkritisk aspekt hos Wergeland som er blitt stående noe i skyggen av det positive dikterbildet vi kjenner fra Venstre-tradisjonen. I Wergelands satire var det imidlertid svært lite rom for forherligelse av den nasjonale tilstand og desto mer plass til beske kommentarer. Farsene forteller at han stilte seg kritisk til viktige sider ved nasjonens utvikling som f.eks. det politiske systemets funksjon og de nasjonale elitenes sosiale tenkemåter, omgangsformer og motenykker. Denne kritikken kom etter hvert også til å ramme hans tradisjonelle allierte, den politiske opposisjonen og det alminnelige folk. Heller ikke her fant han noen utviklet selvinnsikt.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Historieideen og idéhistorien - en konfrontasjon? Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. p. 66–71. Show summary

  Artikkel basert på et foredrag holdt på konferansen "Idéhistorie på norsk" 29. april 1999. Artikkelen sammenlikner tendenser innenfor historie- og idéhistoriefagene og begge fags evne til å utstyre fortidens historie med 'mening' gjennom å tekstualisere den. Både litteraten, idéhistorikeren og historikeren arbeider med ulike former for faktafiksjon. Samtidig har historiefaget beholdt noen faste indre normer for kontroll (bl.a. kildekritikken); det er derfor et fundamentalt indre kritisk aspekt ved fagets metodologi. Fag som litteraturvitenskap og idéhistorie har på den andre siden en tendens til å sidestille teksters funksjonalitet med deres relevans; en slik estetisering kan stå i veien for ekstratekstuell vurdering av kritisk, politisk eller moralsk art. Med eksempler fra aktuelle debatter kritiserer artikkelen slike tendenser til det som kalles "naiv postmodernisme". Tross alt kan diskursiv analyse og annen teoretisk lek bare utgjøre et ledd i den menneskelige erkjennelsesprosess. Et fornyet og mer kulturbevisst historiefag bør kunne skape større bevissthet om dette innenfor den førende postmodernistiske diskurs i andre kultur- og samfunnsfag.

View all works in Cristin

• Storsveen, Odd Arvid (2015). Smak av frihet. 1814-grunnloven. Historisk virkning og sosial forankring. Scandinavian Academic Press. ISBN 97-882-304-01729. 400 p. Show summary

  Avsluttende antologi med 10 artikler fra NFR-prosjektet "1814-grunnloven - historisk virkning og sosial fornakring" (2011-2014). Redigert sammen med Bård Frydenlund og Amund Pedersen.

• Storsveen, Odd Arvid & Frydenlund, Bård (2013). Veivalg for Norden 1809-1813. Akademika forlag. ISBN 978-82-3210-180-1. 183 p. Show summary

  Bård Frydenlund og Odd Arvid Storsveen (red.): Veivalg for Norden 1809-1813 er nr. 3 i skriftserien til prosjektet "1814-grunnloven - historisk virkning og sosial forankring". Den inneholder innleggene fra seminaret "Veivalg for Norden", arrangert i desember 2010.

• Storsveen, Odd Arvid (2008). Mig Selv. En biografi om Henrik Wergeland. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-24933-5. 754 p. Show summary

  Biografien søker å sette Wergeland inn i en bred personlig og samfunnsmessig kontekst for å gi et nyansert bilde av ham som visjonær tenker og samfunnskritiker.

• Storsveen, Odd Arvid (2004). Bøkenes fotfolk. Norsk bokhandel 1940-2003. Den norske Bokhandlerforening. ISBN 82-995864-2-9. 448 p. Show summary

  Boken er den første samlede fremstilling av norsk bokhandels utvikling siden 2. verdenskrig med fokus både på funksjonen som litteraturformidler og på rollen som handelsbedrift. Blant de sentrale temaene er bokøkonomi, kjedeorganisering og foreningsforhold, herunder Bransjeavtalens historie.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Omsen, Christopher Frimann. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1009-3. 1 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Christopher Frimann Omsen (1761-1829), tollprokurør i Akershus stift og siden assessor i Høyesterett, Eidsvollsmann fra Christiania og aktiv i utformingen av Grunnloven.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Platou, Ludvig Stoud. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1009-3. 2 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Ludvig Stoud Platou (1788-1833). Han ble i 1813 den første professor i historie og statistikk ved universitetet i Christiania, redigerte bladet "Budstikken" og utgav flere lærebøker i geografi og historie.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Nysom, Hans Hein. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1009-3. 1 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Hans Hein Nysom (1767-1831), eidsvollsmann og sogneprest i Botne og Holmestrand

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Paoli, Pascal. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1009-3. 1 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Pascal Paoli (1770-1847), som i 1799 ble arrestert og i 1801 dømt for et stort falskmynteri.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Mariboe, Ludvig. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1008-5. 2 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Ludvig Mariboe (1781-1841), forretningsmann, opposisjonell publisist (bladet Patrouillen)og første stortingsmann av jødisk avstamning.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Nansen, Hans. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1008-5. 1 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Hans Leierdahl Nansen (1764-1821), sorenskriver, stortingsmann og Fridtjof Nansens farfar.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Nielsen, Jacob. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1008-5. 2 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Jacob Nielsen (1768-1822), administrator for det ankerske fideikommiss og fra 1814 en av direktørene for den midlertidige Riksbank.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Rosenkilde, Peder. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1009-3. 2 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Peder Valentin Rosenkilde (1772-1836), eidsvollsmann fra Stavanger by og radikal representant for det rike handelsborgerskap.

• Storsveen, Odd Arvid (2002). Keyser, Jakob Rudolf. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1007-7. Show summary

  Biografisk artikkel om Rudolf Keyser (1803-64), professor i historie ved universitetet i Christiania og grunnlegger av "Den norske historiske skole".

• Storsveen, Odd Arvid (2002). Krohg, Christian. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1007-7. 2 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Christian Krohg (1777-1828), stortingsmann og statsråd, "helten" fra 1824 som stoppet Carl Johans forsøk på å revidere Grunnloven.

• Storsveen, Odd Arvid (2002). Kaas, Frederik Julius. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1007-7. 1 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Frederik Julius Kaas (1758-1827), stiftamtmann i Akershus og politisk agent kong for Frederik VI.

• Storsveen, Odd Arvid (2002). Knudssøn, Ingelbrecht. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1007-7. 2 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Ingelbrecht Knudssøn (1776-1826), sorenskriver i Strinda og Selbu og stortingsmann som gikk sterkt mot Carl Johans forslag til endring av Grunnloven 1824.

• Storsveen, Odd Arvid (2002). Koren, Arnoldus von Westen Sylow. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1007-7. 2 p. Show summary

  Biografisk artikkel om Arnoldus Koren (1764-1854), sorenskriver i Hardanger og Voss, Eidsvollsmann og stortingsmann. Han var kritisk til mange sider ved unionen med Sverige. Bodde i Ullensvang, der han var en pioner innenfor fruktavlen.

• Storsveen, Odd Arvid (2002). Helt i sin egen tid eller i vår? I: Wergeland i dag, red. av Frode Helland og Jahn Thon. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISBN 82-7634-557-3. 16 p. Show summary

  Undertittel: Til rekonstruksjonen av Henrik Wergelands ettermæle. En kritisk refleksjon over ettertidens opphøyelse av Wergeland til ahistorisk, mytisk figur, og en diskusjon av Wergelands rolle som intellektuell utfordring i dag (basert på et tidligere foredrag).

• Storsveen, Odd Arvid (2001). Holst, Poul Christian. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1006-9. 1 p. Show summary

  Biografi om statsråd Poul Christian Holst (1776-1863)

View all works in Cristin

• Storsveen, Odd Arvid (2012). Anmeldelse av Knut Kjeldstadli: Mine fire besteforeldre. En familiefortelling om fremveksten av det moderne Norge. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. p. 92–95. Show summary

  Anmeldelsen er rosende. Gjennom å fortelle nære og konkrete livshistorier gir Kjeldstadli oss et interessant bilde av sosialt samkvem og sosial endring i Norge fra slutten av 1800-tallet og frem til etterkrigstiden. Anbefalt lesning!

• Storsveen, Odd Arvid (2009). John Herstad: "Archivaren, - Gud bevar'en!" Henrik Wergeland som riksarkivar. Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 88(4), p. 711–715. Show summary

  John Herstads bok om Henrik Wergeland som riksarkivar viser dikteren som en normal, konstruktiv og ivrig embetsmann og er et nyttig supplement til den litterære Wergeland-forskning.

• Storsveen, Odd Arvid (2009). Architecture articles. Henrik Wergeland as national archivist. Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 88(4), p. 711–715.
• Storsveen, Odd Arvid (2008). Demring med paradokser. Agora. ISSN 0800-7136. p. 296–309. Show summary

  Bokessay om Anne-Lise Seips biografi "Demringstid. Johan Sebastian Welhaven og nasjonen". Biografien bekrefter at Welhaven ønsket å bli en samlende kulturell lederskikkelse, men at hans begrensede tankehorisont ofte stod i veien.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Norges historie fra 1914 til 1950. Show summary

  Forelesningsrekken på 7 dbt. dekket hovedtrekk ved norsk historie etter 1914: 1. verdenskrig, etterkrigskrisene, arbeiderbevegelsen, verdenskrisen i 1930-årene, nasjonalisme og nasjonalkultur, den tyske okkupasjonen, NS-regimet, frigjøringen i 1945 og gjenreisningen frem til ca. 1950.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Patriotisme og radikalisme i Hollywood 1935-1965. Show summary

  Fordrag om amerikanske patriotiske filmer fra 2. verdenskrig og de radikales innflytelse i filmindustrien (bl.a. "The Hollywood Ten").

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Unionell identitet: Norsk, dansk og svensk på 1800-tallet. Show summary

  Foredraget var innrettet mot jubileumsmarkeringen av 1905 og fremhevet at den historiske identitet som ble skapt i Norge (og delvis i resten av Skandinavia) i løpet av 1800-tallet, ikke bare var "nasjonal", men også "unionell".

• Storsveen, Odd Arvid (2005). "Hvad synes du om at blive svensk nu?". Norsk motstand og avmakt i 1814. Show summary

  Foredrag 4. mars 2005 under hovedtemaet "Kritiske år i norsk-svensk historie", med fokus på svenskehatet i 1814 og forsoningen etterpå.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Ark Bokhandel AS; Beyer, Fredrik; Bok- og Korntorkjedene Norge AS (BKN); Bok & Media AS; bokhandel; Brun, Fridthjov; Bruns Bokhandel A/S, F.; Dahl; Johan Anthon Abraham Fjeldsted; Dybwad A/S; Dybwad, Jacob; Fagskolen for Bok og Papir; Fri Bokhandel BA; Hauff, Emma; Hauff, Nils Selmer; Haugen, Harald; Lambrechts, Thorstein; Lauritzen, Arild D.; Libris AS. In Henriksen, Petter (Eds.), Store norske leksikon 4.utg. Kunnskapsforlaget. ISSN 8257315354. Show summary

  Artikler om bokhandel og bokhandlere i Norge i leksikonets bd. 1-9.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Anmeldelse av Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II (Cappelen 2004). Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. p. 130–141. Show summary

  I anmeldelsen roses forfatteren for sin levendegjøring av historisk stoff, men han får kritikk for manglende samfunnsperspektiv og spesielt for fantasifulle "teorier" uten virkelig empirisk grunnlag.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Salonger og slum - bokanmeldelse av Karsten Alnæs: Historien om Europa, bd. 3 (Gyldendal 2005. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Storsveen, Odd Arvid (2005). Pekingand i sursøt saus - bokanmeldelse av Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao. Historien om AKPs vekst og fall (2005). Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Storsveen, Odd Arvid (2005). Sverdrup, Georg. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Sundt-Wikborg. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1011-5. p. 42–43. Show summary

  Biografisk artikkel om Georg Sverdrup (1770-1850), professor, universitetsbibliotekar og Eidsvollsmann.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Wedel Jarlsberg, Herman. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Sundt-Wikborg. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1011-5. p. 428–431. Show summary

  Biografisk artikkel om Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), lensgreve, statsråd og stattholder i Norge.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Wergeland, Nicolai. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Sundt-Wikborg. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1011-5. p. 464–465. Show summary

  Biografisk artikkel om Nicolai Wergeland (1780-1848), prest og Eidsvollsmann, Henrik Wergelands far.

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Øgrim, Tron. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Wilberg-Aavik. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1012-3. p. 96–97. Show summary

  Biografisk artikkel om Tron Øgrim (f. 1947), journalist og politisk ideolog i AKP (m-l).

• Storsveen, Odd Arvid (2005). Intervju om utviklingen av norsk nasjonalitet. [Radio]. NRK P2, Verdt å vite.
• Storsveen, Odd Arvid (2005). Den dansk-norske arv i den svensk-norske unionen. Show summary

  Som undertittel hadde foredraget "et spenn fra Wergeland til Aukrust". Den viktigste kulturkonflikten i Norge på 1800-tallet gjaldt forvaltningen av den danske arv, og to strategier ble valgt: Forsoning og bekjempelse. Unionens innenriks- og utenrikspolitiske betingelser medvirket til at også denne konflikten ble ekstra bitter i årene rundt 1905.

• Storsveen, Odd Arvid (2004). Stabell, Adolf Bredo. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Sand-Sundquist. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 369–370. Show summary

  Biografisk artikkel om Adolf Bredo Stabell (1807-1865), stortingsmann og banksjef, men mest kjent som legendarisk redaktør av Morgenbladet.

• Storsveen, Odd Arvid (2004). Sebbelow, Wincents Lassen. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Sand-Sundquist. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 145–146. Show summary

  Biografisk artikkel om Wincents Sebbelow (1770-1841), kjøpmann og stortingsmann fra Kristiansand som i årene etter 1814 ble kjent for sin alternative bankplan.

• Storsveen, Odd Arvid (2004). Schmidt, Peter. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Sand-Sundquist. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 100–100. Show summary

  Biografisk artikkel om Peter Schmidt (1782-1845), kjøpmann og eidsvollsmann fra Trondheim.

• Storsveen, Odd Arvid (2004). Schmidt, Frederik. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Sand-Sundquist. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 99–100. Show summary

  Biografisk artikkel om Frederik Schmidt (1771-1840), prest i Eiker, eidsvollsmann og patriotisk dikter. Han emigrerte til Danmark i 1820.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Den politiske studenten � fra allmøte til administrasjon. Show summary

  Tilbakeblikk på studentradikalismens 1968-78, hva den oppnådde i universitetspolitikken, og hvor den feilet og endte opp som studentbyråkrati.

• Storsveen, Odd Arvid (2003). Den uægte Lodning. Dansketiden som problem i Henrik Wergelands historiesyn. Show summary

  Om Henrik Wergelands kritiske syn på dansketiden i norsk historie og vedvarende dansk-kulturell dominans.

• Storsveen, Odd Arvid (2001). Henrik Wergeland og jødeparagrafen på Stortinget. Show summary

  Om Henrik Wergelands kamp for å få opphevet Grunnlovsforbudet mot jøder i Norge, og om stortingsbehandlingen av saken i 1842 og de følgende storting.

• Storsveen, Odd Arvid (2001). Henrik Wergelands og jødeparagrafen på Stortinget. Show summary

  Om Henrik Wegelands kamp for å få opphevet Grunnlovens forbud mot jøders adgang til Norge, og hvordan denne saken ble behandlet på Stortinget i 1842 og de følgende Storting.

• Storsveen, Odd Arvid (2001). de Falsen, Christian Magnus. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Escholt-Halvdan. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1005-0. p. 62–63. Show summary

  Biografisk artikkel om justitiarius i overhoffretten Christian Magnus de Falsen (1719-99), far til Envold Falsen og farfar til Christian Magnus Falsen, Grunnlovens "far".

• Storsveen, Odd Arvid (2001). Henrik Wergeland - nasjonalhelt i sin egen tid eller i vår? Show summary

  En kritikk av Henrik Wergelands historiske ettermæle, og et bidrag til en omvurdering ut fra dagens forhold.

• Storsveen, Odd Arvid (2001). Helt i sin egen tid eller vår? Show summary

  En vurdering og en kritikk av Henrik Wergelands historiske ettermæle og hvordan dette må omskrives for vår tid.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Mennene på Eidsvoll (Høydepunkter i litteraturen om 1814). Show summary

  Foredrag om historiske fremstillinger av 1814 med basis i Sverre Steens standardverk "1814" fra 1951, og særlig hans eminente presentasjon av "mennene på Eidsvoll" med tydelige referanser til samtidens problemer og idealer. Avsnittet står fremdeles som ett av høydepunktene i den omfattende litteraturen om 1814.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Wergeland som Norgeshistoriker. Show summary

  Foredrag over 1 dobbelttime om Henrik Wergelands bidrag til norsk historieskriving, med teksteksempler hentet fra hans "Norges Konstitutions Historie" (1841-43).

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Bull, Johan Lausen. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Bry-Ernø. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1004-2. p. 80–80. Show summary

  Biografisk artikkel om Johan Lausen Bull (1751-1817), magistratspresident i Christiania, eier av Tøyen hovedgård og venn av Hans Nielsen Hauge.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Collett, Jonas. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Bry-Ernø. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1004-2. p. 241–242-. Show summary

  Biografisk artikkel om statsråd i finansdepartementet Jonas Collett (1766-1836). Han var den norske regjerings faktiske leder 1829-1836, da han ble tvunget til å søke avskjed. Hans patriotiske opptreden da Carl Johan plutselig oppløste Stortinget i juli 1836 gjorde ham til folkehelt.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Daa, Ludvig Kristensen. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Bry-Ernø. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1004-2. p. 378–380. Show summary

  Biografisk artikkel om Ludvig Kristensen Daa (1809-77), historiker, patriot og opposisjonell politiker, først nær venn og siden uvenn av Henrik Wergeland og den betydeligste motpolen til Schweigaard på stortingene 1842 og 1845.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). 1814 - en historiografi. Show summary

  Historiografien er koblet til en samlende bibliografi over litteraturen om 1814. I historiografien blir det gjort nærmere rede for hvordan begivenhetene i 1814 er blitt forstått og fortolket av norske og nordiske historikere i ulike tidsepoker, og teksten har markerte lenker direkte til de aktuelle forfatterskap og titler i bibliografien. Den er illustrert med bilder, tilsvarer ca. 18-19 A4-sider og er inndelt i 5 underperioder, 1814-1864, 1864-1905, 1905-45, 1945-75 og 1975-2000. Hver del innledes med et kort historisk resymé over tidsrommet, og deretter presenteres de viktigste nye arbeidene om 1814 fra perioden i noenlunde kronologisk rekkefølge. Både bibliografi og historiografi er ment som praktiske hjelpemidler for forskere, studenter og elever som arbeider med spørsmål knyttet til 1814, nasjonalisme og konstitusjonalisme.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Cradle of a Nation? Show summary

  A short survey of Norwegian historiography in the 19th century with special emphasis on the so-called Norwegian Historical School (Rudolf Keyser and P. A. Munch) and their nationalist explanations of the Viking Age. The lecture was held at the new historical centre at Borre, Vestfold, as part of a full day tour by bus for Congress participants and guests to the viking graves at Borre and Oseberg, the old castle in Tønsberg and the archaeological diggings at Kaupang, Tjølling.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Historie og fortelling (om koherens som kriterium i historiefaget). Show summary

  Foredrag om historiefagets selvforståelse og teoretiske plassering med henvisning til den pågående "sannhetsdebatten". Som konklusjon fremholdes at det ikke skulle være grunn til å frykte at relativisme i forhold til sannhetsbegrepet vil oppløse historiefaget og gjøre alt "like riktig" og sannsynlig slik visse kritikere har advart om. Andre humanistiske fag som litteratur eller filosofi har åpent basert seg på menneskeavhengige vurderingskriterier uten at dette har ført til at alle fortolkninger i disse fagene betraktes som like rimelige. Ved å relativisere våre forsøk på sannhetskonstruksjon, erkjenner vi også historiefagets nære binding til narrasjon, litteratur, til filosofiske posisjoner, til syntesedannelse, til kulturoppdragelse, ja for den saks skyld til moral. Fagets samfunnsmessige status er avhengig av at det produserer de beste og mest meningsfulle fortellingene om fortiden. Men disse fortellingene vil alltid stå i et indre forhold til de samfunn der fortellingene formuleres. Historiske sannheter er sanne så lenge vi aksepterer dem som våre egne, så lenge det finnes en sosial situering som har plass til dem.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). Henrik Wergeland som historieskriver. Show summary

  Et bidrag til nylesning av "Norges Konstitutions Historie" (1841-43)og enkelte andre av Henrik Wergelands historiske arbeider. Som konklusjon sies det at flere og flere historikere i dag synes å ha innsett at det å skrive og formidle historie også krever aktiv litterær "overtalelse" av leseren. Det betyr at Wergelands bidrag til nasjonsdannelsens og grunnlovsverkets historie snarere vil bli oppvurdert i årene som kommer, ja oppvurderingen er kanskje allerede i gang.

• Storsveen, Odd Arvid (2000). En ny historie for et nytt århundre? Historiefaget mellom empirisme og postmodernisme. Show summary

  Første del av innlegget knyttet an til diskusjonen om 'sannhet' i historiefaget og kritiserte sammenblandingen av sannhetsforståelsen i naturvitenskapen som søker mot allmenne lovmessigheter, og sannhetsforståelsen i fag som historie som må basere seg på menneskelig erfaring og derfor må bli mer usikker. Historikerens oppgave blir da å sette et avgrenset erfaringsmateriale sammen til en ny og kunstig versjon med en indre mening. Men dette kan bare gi oss en begrenset type sannhet, 'situert' i tid og rom, en sannhet som ikke er allment, men bare empirisk gyldig og som derfor er avhengig av maktforhold og/eller kulturell og ideologisk samforstand. Dette betyr ikke at alle tolkninger blir like gode, men at også tolkningsmetoder (inkludert kildekritikk) må forstås som historisk situerte og ikke endelige. Siste del av innlegget tok opp hvordan en slik forståelse av fagets rammer vil forplikte fremtidens historikere til klarere stillingstaken gjennom det som ble kalt 'humanistisk forpliktelse', 'moralsk forpliktelse' og 'demokratisk forpliktelse'. Intet menneskelig burde være historikeren fremmed, og det er en alvorlig feil når man av rent fageksklusive grunner overlater sentrale samfunnsdiskusjoner til medias halvstuderte røvere.

• Storsveen, Odd Arvid (1999). Da politikken kom til Norge (1814-1848). Show summary

  Seminaret ble arrangert for å markere 200-årsdagen for Peder Soelvolds fødsel. Foredraget plasserer Soelvold og hans blad Statsborgeren som pionerer i utformingen av et eget politisk 'felt' i Norge. Gjennom Soelvolds agitasjon ble viktige bondegrupper trukket inn i beslutningsprosessene på Stortinget; det er først på 1830-tallet det oppstår en politisk organisering nedenfra som virkelig utfordrer regjering og embetsstand. I likhet med andre opposisjonelle som Henrik Wergeland betraktet Soelvold folket selv som politiske aktører og helte i retning av det en kunne kalle en norsk "jacksonisme". Uten deres pionerinnsats ville sannsynligvis politikk ha beholdt sin elitære karakter mye lenger i landet vårt.

• Storsveen, Odd Arvid (1999). Bergh, Christopher Anker. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Abel-Bruusgaard. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 270–271. Show summary

  Biografisk artikkel om Christopher Anker Bergh (1764-1825), født i Sørum, generalauditør for den norske hær (1810) og den norske sjøetat (1814). Han var blant de viktigste av Christian Frederiks norske rådgivere, og han deltok på notabelmøtet på Eidsvoll i februar 1814. Enda han ikke var medlem av riksforsamlingen, fikk han i oppdrag å bearbeide grunnlovsforslag for konstitusjonskomiteen. Derfor har han en sikker andel i grunnlovens endelige tekst og struktur.

• Storsveen, Odd Arvid (1999). Berg, Jens Christian. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Abel-Bruusgaard. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 248–249. Show summary

  Biografisk artikkel om Jens Christian Berg (1775-1852), jurist og historiker. Han fulgte grev Wedels prosvenske linje i 1814 og viste seg siden som en dyktig om enn regjeringslojal juridisk embetsmann. Men han utmerket seg mer som historiker og kildegraver, bl.a. gjennom serien Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie (1833-39). Hans negative tolkning av dansketiden i norsk historie ble nærmest skoledannende.

• Storsveen, Odd Arvid (1999). Bech, Frederik Julius. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Abel-Bruusgaard. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 225–227. Show summary

  Biografisk artikkel om Frederik Julius Bech (1758-1822), biskop i Akershus stift 1805-22. Bech var danskfødt og kom til Norge som lærer; undervisningsvesen og pedagogikk ble hans viktigste interesse også som prest (fra 1787). I Trondheim fikk han opprettet et skoleholderseminar (1802) og Norges første søndagsskole (1803). Som biskop var han 1809 med på å stifte Selskabet for Norges Vel der han ble den faktiske leder.

• Storsveen, Odd Arvid (1999). Ancher, Christian. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Abel-Bruusgaard. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 61–61. Show summary

  Biografisk artikkel om Christian Ancher (1711-65), far til Bernt Anker og grunnleggeren av det ankerske handelshus. Ancher hadde en sentral andel i Christianias økonomiske fremgang på 1700-tallet. Han fikk reist byens prektigste bolighus Paleet med et stort hageanlegg, og han arbeidet for opprettelse av en egen norsk bank (men forgjeves).

• Storsveen, Odd Arvid (1999). Anker, Bernt. In Arntzen, Jon Gunnar (Eds.), Norsk biografisk leksikon: Abel-Bruusgaard. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-0734-3. p. 98–100. Show summary

  Biografisk artikkel om Bernt Anker(1746-1805), trelasthandler, verkseier og skipsreder; den fremste skikkelsen i det norske handelspatrisiatets glanstid. Biografien legger vekt på hans nasjonale økonomiske og politiske innsats, bl.a. hans plan for en egen norsk bank (1796).

• Storsveen, Odd Arvid (2004). En bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet. Unipub forlag. Show summary

  Avhandlingen tar utgangspunkt i sammenhengen mellom modernisering og nasjonalitetsdannelse og undersøker Wergelands religiøse, historiske, politiske, satiriske og moraliserende tekster i lys av nyere historiske og tekstkritiske teorier. Det hevdes at tekstene kan leses som kommentarer til den kompliserte overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn, noe som hos Wergeland tok form av et nasjonalt problem. Tekstene var derfor ikke bare nasjonalt romantiserende og idealiserende, men fremstilte også et samfunn som var strandet i ironiens og tragediens blindgater. Innenfor dikterens nasjonale horisont finner man både tro, tvil og desillusjon. Han gir ikke noe entydig positivt bilde av den norske nasjonens vårbrudd etter 1814, og selv håpet han på «en bedre vår». Wergelands bidrag til den nye norske nasjonalfølelse var både tilbakeskuende og fremtidsrettet. Sentralt stod tanken om å overføre verdier fra sagatid til samtid for å bryte ned avstanden mellom elite og folk. Også religiøs følelse og historisk respekt måtte ligge til grunn for norsk nasjonalitet, som dermed skulle fremstå som et kompromiss mellom modernitet og tradisjon. Men Wergeland ble motarbeidet av samtidens ledende norske samfunnsaktører, og verken på det religiøse, politiske eller kulturelle felt vant han frem. At nasjonens historie fulgte andre veier, skulle i neste omgang gjøre Wergeland til påstått forløper for Venstres politikk i 1880-årene. Men myten om hans nasjonale betydning har fått skygge for de magre resultatene han oppnådde i egen levetid, og ettertidens feiring av ham må derfor kalles tvetydig. Noe kompensasjon for de mange nederlag kom Wergeland til å finne i selve diktningen. I hans siste personlige arbeider fremheves en dypere innsikt i dikterlivets begrensning på bekostning av de nasjonale og sosiale utopier. Romantikeren Wergeland nærmet seg forsiktig realismen.

View all works in Cristin