Rundebordsdiskusjon: Om å bedømme en PhD i historie - kravet om ‘høyt faglig nivå’ når det gjelder ‘teoretisk grunnlag’

Hvordan bedømmes en PhD i historie? Og hvordan bør den bedømmes? Hva innebærer det at en avhandling skal ha «et høyt faglig nivå» når det gjelder «teoretisk grunnlag» for PhD-avhandlinger i historie? Vi diskuterer disse og andre spørsmål på NRSH sin rundebordssamtale under konferansen Norske historiedager 2021.

Mark Ledingham [CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/2.0)]

 

Hvordan bedømmes en PhD i historie? Og hvordan bør den bedømmes? Hva innebærer det at en avhandling skal ha «et høyt faglig nivå» når det gjelder «teoretisk grunnlag» for PhD-avhandlinger i historie? Stemmer det at dette punktet ofte fremheves ofte som en svakhet og sjelden som en styrke i komitéinnstillinger? Hvordan bør vi anvende dette kravet? Hvilke følger bør det ha for kurs for og veiledning av PhD- kandidater?   

Rundebordssamtalen vil ta utgangspunkt i i ‘Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader’ vedtatt av Det norske universitetsrådet. Medlemmer av komitéer for vurdering av norske PhD’er får lenke til denne når de blir oppnevnt. I punkt 3.2. står det: "I bedømmelsen av avhandlingen legges det spesiell vekt på om avhandlingen er et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid på høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Det er spesielt viktig at det blir vurdert om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremføres, er holdbare. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at det vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur."  

Samtalen vil bli arrangert av Den norske forskerskolen i historie. 

Bekreftede deltakere:

Samtalen ledes av professor og leder for Den norske forskerskolen i historie Hanne Hagtvedt Vik, Universitetet i Oslo.

Grunnlagsdokumenter for diskusjonen:

Det norske universitetsrådet, 1996 og senere oppdatert, ‘Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader’ https://www.uio.no/om/regelverk/forskning/forskerutdanning/drgrbed.html

Ryymin, Teemu Sakari, Astrid Andresen og Jan Heiret, «Hovedtendenser i norsk historievitenskap 1969-2015 belyst gjennom doktoravhandlinger», Historisk tidsskrift 02/2019, 130-166.

Nettsiden til Den norske forskerskolen i historie hvor det finnes informasjon om kurs i teori og metode og ulike fordypningskurs arrangert i 2018-2021: https://www.hf.uio.no/iakh/english/research/the-norwegian-graduate-school-in-history/ 

Published June 14, 2021 3:11 PM - Last modified June 15, 2021 9:35 AM