Mari Arentz Østmo

• Rødsrud, Christian Løchsen; Eriksen, Marianne Hem; Østmo, Mari Arentz & Winther, Torgeir (2026). Ariktektur og byggeskikk - kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 107–136. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  House and Farm through Four Thousand Years. A Research Programme for Investigations of Settlement and Agricultural Sites from the Late Neolithic to the Middle Ages at the Museum of Cultural History builds on more than a hundred years of archaeological excavations in South-eastern Norway and, through ten chapters, presents up-to-date knowledge about buildings and agricultural communities of the past. Extensive settlement excavations of former farming communities in South-eastern Norway have taken place over the last 25 years, and some of these have provided a basis for new research. Nevertheless, there are still significant gaps in our knowledge. This research programme presents concrete proposals for strategies and measures that will contribute to further scholarly development. As part of this work, the Museum of Cultural History will in particular seek to improve understanding of the social and economic organisation of past agricultural societies in the years to come. House and Farm through Four Thousand Years is written for researchers, heritage managers, students, and others who wish to delve more deeply into the history of dwelling and farming. The book will be an important tool for planning and conducting future excavations of agrarian sites and will serve as a basis for the advice the museum provides in connection with the management of traces of past agricultural societies in South-eastern Norway.

• Loftsgarden, Kjetil; Mjærum, Axel & Østmo, Mari Arentz (2026). Satsingsområde for agrarbosetningene: økonomisk organisering. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 207–225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Husholdet og gården utgjorde en grunnleggende enhet i fortidens norske agrarsamfunn, men de var aldri helt selvforsynt. Tilgangen til ulike ressurser samt ønsket om og nødvendigheten av varer utenfra skapte behov for varetransport, nettverk og forbindelser som formet sørøstnorske samfunn fra senneolitikum til middelalderen. Med dette som bakteppe presenterer vi utviklingen i vareomsetning og økonomi samtidig som det pekes på betydelige kilde- og kunnskapsmessige hull. Forløpet som skisseres, ses i lys av en diskusjon om betydningen av markedsøkonomiske prinsipper i fortiden kontra rollene som blant annet sosiale relasjoner og forhold spilte for økonomisk organisering og vareomsetning. Spesielt går kapittelet inn på de vidstrakte handelsnettverkene i senneolitikum–bronsealder, og på betydningen sentralisert produksjon og sentralplasser i jernalderen fikk for teknologisk utvikling og tidlige urbane prosesser. Kapittelet går også inn på gaveog vareutvekslingen i vikingtid og middelalder, der sølv og etter hvert mynt fikk betydningsfulle roller og ble brukt side om side med varepenger som kyr eller smør.

• Østmo, Mari Arentz; Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2026). PRODUKSJON, HÅNDVERK OG FOREDLING – KUNNSKAPSSTATUS OG POTENSIAL. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 183–204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Agrarbosetningen i Øst-Norge preges av en mangefasettert produksjon og ressursfordeling som var rettet mot så vel eget hushold som utveksling og handel. Noen produksjonsformer og håndverksprosesser er godt kjent, men mange foredlingsprosesser er mangelfullt belyst, for eksempel der kun sluttproduktene eller enkelte ledd i produksjonsprosessen er dokumentert i arkeologiske undersøkelser. Dette kapittelet presenterer en oversikt over relevante gjenstander, strukturtyper og analyseformer som kan bidra til å fange opp og nyansere vår forståelse av håndverk og produksjon på gårdene, enten den springer ut av landbruksprodukter fra hagebruk, åkerbruk eller husdyrhold, sanking og foredling av ressurser i den nære utmarken eller råvarer tilført gårdene gjennom utveksling. I tillegg til en skjematisk oversikt over en rekke former for produksjon og foredling som det er behov for mer kunnskap om, blir tre ulike arkeologiske strukturtyper som jevnlig påvises ved boplassundersøkelser, presentert mer detaljert: Smier, ovner og groper eller brønner. Til tross for at undersøkelser av slike kontekster fra de siste tiårene har gitt nye innsikter, identifiseres det her flere kunnskapshull som nye undersøkelser kan sikte mot å tette.

• Østmo, Mari Arentz; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Eriksen, Marianne Hem & Loftsgarden, Kjetil (2026). Satningsområde for agrarbosetningene: hushold og sosial organisasjon. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 227–253. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet diskuterer vi hvordan arkeologisk materiale fra forvaltningsundersøkelser kan belyse hushold og sosial organisasjon. Husholdet utgjør en grunnleggende sosial enhet i samfunnet, men hvem som har utgjort husholdets medlemmer, har nødvendigvis variert over tid, mellom ulike landskaper og i lys av husholdets sosiale og økonomiske posisjon. Vi argumenterer for at konseptet hushold må åpnes for å gi rom for flere aktører – mennesker, dyr, hus og ting – som forbindes gjennom forankring i et felles sosialt og fysisk rom. Ved å definere husholdet gjennom hva det gjør (og hvordan), mener vi at husholdet best kan studeres gjennom gjenstander og kontekster som belyser arenaer for samhandling. I tillegg til en kortfattet oversikt over hushold som forskningstema i ulike perioder presenteres fem materialtyper som utkrystalliserer sosiale arenaer der samhandling, sosiale relasjoner og posisjoner er særlig fremtredende i så vel hverdagslig praksis som symbolsk ladede situasjoner: matpraksis, ildsteder, kvernsteiner. Vektleggingen av samhandling bunner i en teoretisk forankring i relasjonelle og praksis- og materialitetsorienterte perspektiver som tilsier at dynamikk mellom mennesker, steder og ikke-menneskelige aktører er aktive drivere i meningsdannelse, og at materiell praksis former kunnskapssystemer og felles tradisjoner.

• Moen, Marianne & Østmo, Mari Arentz (2025). Introducing Telling different stories: Combining perspectives on the Viking Age. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 3, s. 7–12. doi: 10.5617/vikingsv.12194. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2021, the Centre for Viking-Age studies at the Museum of Cultural History in Oslo arranged their fifth international conference, under the title The Viking Age as a Foreign Place. Inviting contributions to probe the unfamiliar, exotic and strange in the Viking Age rather than focusing on similarities and trends, the conference included a wide range of papers under three main headings: Viking Age Narratives, Speaking Objects and Human- Environmental interactions. Though these sessions brought different perspectives to the fore, they all spoke to the same core topic, namely the Viking Age as varied through the different narratives told in and about it. The following volume brings together papers that all link into this central topic, be that through examining the objectives hidden in saga storytelling (Griffiths), the power of modern stories about the past (Vohra, Gjerpe), the multiplicity of motivations and stories contained in a monument built through collective action, such as the Oseberg grave (Pedersen), or how human-animal cooperation comes into view in both textual sources and zooarchaeological data from Viking Age Iceland (Evans-Tang & Milek), to name but a few examples.

• Østmo, Mari Arentz (2024). Large Cemeteries as Materialised Socio-political Relations. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. doi: 10.5617/viking.11915. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rooted in an understanding of burial practises and shared traditions as central in the self-definition of communities, this chapter investigates socio-political structure through the lens of burial practises at Hunn, Ula and Store-Dal, three large cemeteries in SE Norway from the first millennium CE. These cemeteries were social arenas gathering people for centuries, and the formation of local practices are here argued to have consolidated social relations and bonds to the landscape. Certain identities, positions and social roles appear to have been negotiated using symbolic, ritual, and material expressions in monument construction, body treatment, and the selective use of artefacts. In this way, material references between burials are articulated and the community within each cemetery is stressed. However, individual roles and elite identities are also articulated in material ways, and it is argued that this indicates a society in which power and political agency are defined by both hierarchy and significant communities

• Østmo, Mari Arentz (2020). Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-western Norway through Burials with Brooches, AD 200-1000. I Skre, Dagfinn (Red.), Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond. De Gruyter Brill. ISSN 9783110425796. s. 67–190. doi: 10.1515/9783110421101-002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter addresses socio-political structure and change through the examination of spatial and temporal differences in the deposition of brooches in burial contexts and aspects of burial practices. Diachronic sub-regions within Rogaland and parts of southern Hordaland are inferred, enabling a further address of the trajectories within sub-regions and how they interrelate in ongoing socio-political processes. The paradox of observed concurrent processes of homogenisation and upsurges of local or regional particularities is addressed through the theoretical framework of globalisation. Within the study area, the sub-regions of Jæren and the Outer coast/Karmsund appear most defined throughout the period AD 200–1000. Here, quite different trajectories are observed, indicating a parallel development of different practices and sub-regional identities.

• Østmo, Mari Arentz (2017). Artefacts from the 2011-2012 Excavations. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 513–526. doi: 10.1515/9783110421088-022. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Østmo, Mari Arentz (2017). The Production Area. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 157–182. doi: 10.1515/9783110421088-011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Østmo, Mari Arentz (2017). A Late Iron Age Palisade Facing the Karmsund Strait. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 209–225. doi: 10.1515/9783110421088-013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Østmo, Mari Arentz & Bauer, Egil Lindhart (2017). The Prehistoric Settlement and Buildings. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 103–135. doi: 10.1515/9783110421088-009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Østmo, Mari Arentz & Bauer, Egil Lindhart (2017). Site Periods and Key Contexts. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 83–102. doi: 10.1515/9783110421088-008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Bauer, Egil Lindhart & Østmo, Mari Arentz (2017). Prehistoric Agriculture. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 137–155. doi: 10.1515/9783110421088-010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Bauer, Egil Lindhart & Østmo, Mari Arentz (2017). Excavations and Surveys 1985-2012. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 65–82. doi: 10.1515/9783110421088-007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Østmo, Mari Arentz & Bauer, Egil Lindhart (2017). Grave Monuments at Avaldsnes. I Skre, Dagfinn (Red.), Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110421088. s. 227–251. doi: 10.1515/9783110421088-014. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Avaldsnes Royal Manor project explores early kingship in Northern Europe, spanning the period c. AD–1320 AD. The principal case is the Norwegian kingdom and the core site is Avaldsnes near Haugesund, Western Norway. 9th–10th century skaldic poems as well as 13th century sagas implies that Avaldsnes was the principal Viking Age royal manor. The site has produced numerous exquisite gravefinds from the Roman period onwards. Among them are the third century Flaghaug grave and two ship graves from the late 8th century. Also, the Oseberg ship, excavated near Oslo, is now proven to have been built c. 820 near Avaldsnes. The Museum of Cultural History, University of Oslo, excavated the Avaldsnes settlement in 2011–12. A team of 23 scholars from prominent academic institutions, including the University of Cambridge and University College London, participate in the research. This first of two volumes contains their results regarding the manor and its setting on the island of Kǫrmt by the Norðvegr, the sheltered sailing route along the West-Scandinavian coast. Together, the chapters produce a detailed 1000-years’ history of a complex central-place area, its monuments and buildings, its activities and functions, its blooming and fading, and eventually its downfall in the 14th century.

• Storrusten, Ellen Margrethe & Østmo, Mari Arentz (2012). Depot, bosetningspor og dyrkningsspor fra neolitikum til middelalder på Borge østre (lok. 22). I Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Red.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. s. 251–313. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerpe, Lars Erik & Østmo, Mari Arentz (2008). Kapittel 16. Ringdal 31 - Udatert kokegrop i skog. Varia. ISSN 1504-3266. s. 333–334. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerpe, Lars Erik & Østmo, Mari Arentz (2008). Kapittel 4. Seierstad 6 - Gravhauger fra yngre romertid og aktivitetsspor fra neolitikum, jernalder og middelalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 29–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerpe, Lars Erik & Østmo, Mari Arentz (2008). Kapittel 3. Ringdal 13 - Hus fra romertid-merovingertid og graver fra førromersk jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 39–142. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Østmo, Mari Arentz (2008). Kapittel 7. Solberg 44 - Kokegroper og ildsteder fra jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 243–246. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Østmo, Mari Arentz (2008). Kapittel 6. Elgesem 46 - Hus fra romertid - folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter fra jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 225–242. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2004). Symbolikk i landskapet- grenser, kosmologi og ritualer. I Melheim, Anne Lene; Hedeager, Lotte & Oma, Kristin (Red.), Mellom himmel og jord. Foredrag fra et seminar om religionsarkeologi Isegran 31. januar � 2. februar 2002. Universitetet i Oslo. s. 184–199. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oslo arkeologiske serie vol. 2

Se alle arbeider i NVA

• Østmo, Mari Arentz; Kristoffersen, Astrid Kristine Tvedte & Moen, Marianne (2025). Vol. 3 (2025): Viking Special Volume 3 – Telling different stories: Combining perspectives on the Viking Age | Viking Special Volumes. Norsk Arkeologisk Selskap. doi: https:/journals.uio.no/vikingspecialvolumes/issue/view/964. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Cannell, Rebecca J S; Østmo, Mari Arentz; Paasche, Knut & Gustavsen, Lars (2024). The Viking Nativity Project. Fulltekst i vitenarkiv
• Petursdottir, Thora; Axelsen, Irmelin; Østmo, Mari Arentz; Nielsen, Svein Vatsvåg & Austvoll, Knut Ivar (2022). What’s the use of theory, anyway? Arkæologisk Forum. ISSN 1399-5545. Fulltekst i vitenarkiv
• Axelsen, Irmelin; Austvoll, Knut Ivar; Nielsen, Svein Vatsvåg; Petursdottir, Thora & Østmo, Mari Arentz (2021). What's the use of theory, anyway? 45, s. 26–29. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The need for a joint Nordic platform for archaeological theory has recently been reflected upon on the pages of this journal. Is there a need for a Nordic TAG? Are there issues that pertain to a particularly Nordic theoretical debate? And if so, why is it that this seemingly ideal venue tends towards hibernation every now and then? These questions will be discussed here, though not fully answered. Most importantly, however, with this short comment we are happy to inform you that the Nordic TAG will be returning this coming spring. Hosted jointly by the Department of Archaeology, Conservation and History and the Museum of Cultural History, both part of the University of Oslo, the aim is set for lively conversations and constructive arguments in late April 2022. We hope to see you there!

• Østmo, Mari Arentz (2018). The Avaldsnes fortification. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2018). Ulike idealer? Et nytt perspektiv på dynamikken mellom maktsenteret på Avaldsnes og det omliggende landskapet. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2017). Landscapes of commemoration. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2017). Citations of near and distant pasts in the maintenance of regional identities. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2017). Material markers of community in burials in South West Norway in the Iron Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Gollwitzer, Martin; Grindkåsa, Line; Mjærum, Axel Johan; Østmo, Mari Arentz & Gjerpe, Lars Erik (2010). E18-prosjektet Gulli-Langåker: Nye funn og anvendte erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2008). Royal Avaldsnes and the surrounding settlement structures. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Rønne, Ola; Pettersson, Susanne Helena & Gjerpe, Lars Erik (2006). E18-prosjektet sesongen 2006- hus, graver, kokegroper og smie. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja; Rødsrud, Christian Løchsen & Østmo, Mari Arentz (2005). Arkeologiske utgravninger langs E18 i Hedrum. Heidarheim. 2004-2005, s. 8–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja; Østmo, Mari Arentz; Rødsrud, Christian Løchsen; Rønne, Ola & Gjerpe, Lars Erik (2005). E18-prosjektet - årets utgravninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerpe, Lars Erik; Rødsrud, Christian Løchsen & Østmo, Mari Arentz (2005). Fant gårder fra romertiden. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2005). E18-prosjektets utgravning på Ringdal. [TV]. TV Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz (2019). Micro-regionality. A deep-time analysis of the elite settlement at Avaldsnes and its surrounding landscapes AD 200-1000. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avaldsnes, on the island of Karmøy in southwest Norway is the point of departure in this thesis. The richly furnished Flaghaug burial demonstrates the socio-political centrality of Avaldsnes in the Early Iron Age. In the late Viking and early Middle ages, centrality is testified in saga literature and documentary sources referring to Avaldsnes as a royal farm. The characteristics of Avaldsnes as an elite settlement was further investigated through excavations in 2011-12 by the Avaldsnes Royal Manor project led by Professor Dagfinn Skre. The recent excavation data form the basis for a discussion of a detailed chronology of Avaldsnes through a collection of thematic articles targeting various aspects of the settlement. Combined, these articles investigate how power was articulated through material culture in the period AD 200 — 1000.Furthermore, the formation of sub-regional groups and networks were addressed through a study of burials with brooches in the surrounding landscapes. While previous research on socio-political structures and identity negotiated through material culture identified mainly regional or super-regional structures, this thesis introduces an intra-regional scale. The spatial and temporal structure of the analysis resulted in the establishment of a sub-regional diachrony. Interrelation between these changing sub-regions over time was addressed, and related to processes of sociopolitical centralisation/fragmentation and emerging kingship. By bringing together the newly established chronology of Avaldsnes and the trajectories of the sub-regions in the surrounding landscapes, this thesis provides Avaldsnes with a new socio-political context and enables a discussion ofthe link between burial practices and socio-political structure. It is argued that burials in different sub-regions communicate different principles and ideals and that these differences or local particularities become a form of politicised identity.

• Bauer, Egil Marstein & Østmo, Mari Arentz (2013). Kongsgårdprosjektet Avaldsnes: Stolpebygde hus, produksjonsplass, dyrkningsspor, steinkonstruksjon, kokegroper og naust fra jernalder og ruin fra middelalder. Avaldsnes prestegård, 85/1, Karmøy kommune, Rogaland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kongsgårdprosjektet Avaldsnes er et forskningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Prosjektets overordnede målsetning er å fremskaffe ny kunnskap om det tidlige norske kongedømmet og dets forhistorie i det første årtusen etter Kristus. Hvor langt tilbake kan kongemakt spores og hvordan den har endret seg? Som det fremgår av prosjektets tittel, Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, så vektlegger prosjektet kongsgårdenes rolle i det tidlige kongedømmet og i dets forhistorie. I dette legges både kongsgårdenes militærstrategiske betydning, utgangspunktet for kontroll over ferdsel og handel, så vel som kongsgården som produksjonsenhet og innsamlingspunkt for håndverk og høystatusvarer samt matvarer for kongen og hans følge. Flere av disse kongsgårdene har åpenbart tilhørt konger og mektige lenge før de ble kongsgårder i rikskongedømmet, og enkelte fortsatte å spille en rolle for kongedømmet utover i middelalderen. For å etablere et tilstrekkelig grunnlag for å undersøke det aktuelle forskningstemaet, var det nødvendig å kartlegge karakteristiske trekk for en kongsgård. Prosjektets undersøkelsesobjekt er Avaldsnes på Karmøy, og utgravningen på Avaldsnes er prosjektets hovedaktivitet. Resultatene fra utgravningene, naturvitenskapelige analyser og materialanalyser er planlagt publisert som det første av to bind fra Kongsgårdprosjektet Avaldsnes (Skre 2010). Forskningsprosjektet baserer seg også på eksisterende kildemateriale fra omkringliggende regioner, og problemstillingene vil bli sett i sammenheng med samtidige forhold i Skandinavia og omkring Nordsjøen. Prosjektet er organisert i en rekke delprosjekter og resultatene fra disse er planlagt publisert som bind 2 fra Kongsgårdprosjektet Avaldsnes. Denne rapporten omhandler den arkeologiske feltundersøkelsen på Avaldsnes, Karmøy kommune, Rogaland i periodene 14.06.-09.09.11 og 07.05-17.08.12. Prosjektleder: Dagfinn Skre.

• Østmo, Mari Arentz & Skogsfjord, Anne (2010). Bosetnings- og dyrkningsspor. Rossum sørstua 55/3, Rossum, vestre 55/7,Nes øvre søndre 56/2, Gran kommune, Oppland fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av høyspentnett i Røykenvika med omlegging til jordkabel og oppsetting av nye trafostasjoner, foretok Kulturhistorisk museum en utgravning av tre lokaliteter i august 2007. De undersøkte lokalitetene viser at det på disse stedene har vært ulike aktiviteter i forhistorisk tid. På lok. 1 ble det avdekket 19 strukturer, et mulig nyere kulturlag registrert som S13 under registreringen og rester av eldre dyrkningslag, lag A og lag B som med største sannsynlighet er fra forhistorisk tid. Det ble funnet 3 stolpehull, 5 nedgravninger, 1 omrotet ildsted/kokegropsbunn, 7 kokegroper og 3 ble avskrevet. To kokegroper er datert til yngre romertid, AD250-430 og AD 235-415, en kokegrop er datert til 425-540, dvs folkevandringstid. På lok. 2 ble det undersøkt en åkerrein, en mindre kullkonsentrasjon og en rydningsrøys. En prøve fra rydningsrøysen er datert til AD 245-375, dvs. yngre romertid. På Lok 3. ble det avdekket ni strukturer hvorav seks var kokegroper eller spor av kokegroper, de øvrige var nedgravninger. En kokegrop er datert til AD 445-635, DVs folkevandringstid/merovingertid og en grop til AD 265-440, dvs yngre romertid/folkevandringstid. Dateringen viser en aktivitet i eldre jernalder. Dateringene fra en lignende undersøkelse i området i 2008 ga dateringer til perioden eldre bronsealder til middelalder. Undersøkelsene viser at dette landskapet på Hadeland har stor tidsdybde, og utgravningen har gitt oss ny og viktig informasjon om aktiviteter og bosetning i forhistorisk tid. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Østmo, Mari Arentz (2010). Produksjonsplass. granli på Sand, 172/49, Ullensaker kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering til boligfelt på Granli på Sand (172/49) ble det utført arkeologiske undersøkelser av de automatisk fredete kulturminnene id 102784 i perioden 4.-7. juni 2007. Det ble avdekket syv stolpehull og 22 nedgravninger/groper. Stolpehullene kunne ikke knyttes til en huskontekst. Flere av gropene synes å være tilknyttet en ukjent produksjonsprosess. Gropene særpreges av flere fyllskifter med rød sand og kull. Dateringene viser at strukturene er fra eldre jernalder og middelalder. Det betyr at de bør knyttes til aktiviteter i to adskilte perioder. S6 og S34 er datert til hhv. yngre romertid og førromersk jernalder. S18, S23, S24 og S33 er datert til middelalder. Utgravningen kunne ikke avdekke hva slags aktiviteter som har foregått i eldre jernalder og middelalder, eller om det var samme type aktivitet i de to periodene. Makrofossilanalysene av grop S34 tyder på at strukturen er en ovnlignende nedgravning. Analysene kunne ikke avdekke hva ovnen har blitt brukt til, men funn av brente fettklumper, og mangelen på smeltet leire, kan tyde på at ovnen kan ha vært brukt til matlaging. Dateringen viser at strukturen kan ha vært i bruk i førromersk jernalder, BC405-250. Det er mulig at strukturen har sammenheng med stolpehullene som som ligger i området og som er regulert til bevaring, i såfall kan denne bosetningen føres tilbake til eldre jernalder. Prosjektleder: Margrethe F. Simonsen.

• Østmo, Mari Arentz (2009). Produksjonsplass og bosetningsspor. Frydenlund, 18/1, Lier kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbyggingsplaner på Frydenlund gård ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i åker, innerst i Drammensfjorden, ca. 250 m NV for dagens strand, 5 m o.h. Ved maskinell flateavdekking av åkerjorden ble det påvist et kulturlag og et produksjonsområde. Sistnevnte består av tre anlegg, hver med to ildsteder/ovner omgitt av grøfter. Ovnene er ovale, ca 3x1,5 m og preget av sterk varme. De omgivne grøftene er trolig spor etter et gjerde evt. vegg. Øst for undersøkelsesområdet har det trolig vært flere anlegg. Det ble ikke gjort funn som kunne vise hva som ble produsert. Flere analyser vil bli foretatt for om mulig å avklare dette. Produksjonsplassen er så langt unik, da det foreløpig ikke er kjent gode paralleller. Det er foreslått at det kan dreie seg om barkkoking for impregnering av tekstiler, varming av korn i forbindelse med brygging av øl, en form for garving, produksjon av selolje, det er mange muligheter. Prosessen har vært flerleddet og et produksjonsledd har vært svært varmekrevende. Beliggenheten i fjordbunnen viser en marin tilknytning, f eks ved at råstoffet hentes fra sjøen, og produktet skipes ut fjorden. Dateringene fra ovnsanleggene tyder på at produksjonen har foregått fra yngre jernalder t.o.m. høymiddelalder, fra ca. 700/800-1300 e.Kr., dvs. 4-500 år. Dateringene fra kulturlaget viser at aktiviteten her er samtidig med bruken av ovnene. Det eldste ovnsanlegget (S115) kan være tatt i bruk allerede før vikingtid, ca. 7-800 f.Kr. Produksjonen er tilsynelatende utvidet med flere ovnsanlegg i løpet av tidlig middelalder, da den får en industriell karakter, og produksjonen synes å slutte brått litt før 1300, dvs. før Svartedauen (1350). Denne produksjonskurven har en påfallende likhet med andre produkter, for eksempel jern i Hedmark og Hallingdal og massefangst av rein i Dovreområdet, hvor produksjonen når en topp i høymiddelalder og synes brått å avsluttes rett før 1300. Dette mønsteret kan muligens relateres til de samme økonomiske og samfunnsmessige forhold. Det kan derfor antydes at det ved Lierstranda ble produsert en vare som har inngått i et handelssystem som svekkes sterkt omkring 1300, og derved medvirket til at produksjonen opphørte. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Østmo, Mari Arentz (2009). Dyrkningsspor, kokegrop, hulvei, røys og avfallsgrop. Vold 51/1 og Gipsen 50/1, Rygge kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsesområdet ligger dels i dyrket mark og dels i blandingsskog. Området heller mot SV. Det ble undersøkt et område med ardspor, en kokegrop, en avfallsgrop, en hulvei og en nyere tids røys. Under registreringen ble det påvist ardspor på både Vold og Gipsen. Dyrkningsaktiviteten på Gipsen er samtid med anleggelsen av kokegropen som både skjærer og skjæres av ardspor. Kokegropen er datert til 760-680 og 670-400 f.Kr., og ardsporene er sannsynligvis fra samme periode. Det kan tenkes at hele hellingen har vært dyrket i denne perioden, slik at også avfallgropen på Vold har ligget i eller rett ved dyrket mark. Under registreringen ble det påvist ardspor i samme sjakt, men disse ble ikke påtruffet igjen under utgravningen. Funn av keramikk i søppelgropen, sannsynligvis fra eldre jernalder, kan støtte en slik tese. Ut i fra retningen og plasseringen av hulveien, er det mulig å se den i sammenheng med de øvrige kulturminnene i området, og det er mulig at den kan settes i sammenheng med et lokalt veinett mellom gårdene på toppen av raet. Det er vanskelig å tidfeste hulveien. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.

• Østmo, Mari Arentz (2008). Dyrkningsspor og boplasspor fra jernalder og middelalder. Grini nordre, 85/1,2 og 16, Rælingen, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering av planområdet til et masseuttak for leire ble det i perioden 16. til 31. mai 2007 utført arkeologiske undersøkelser av de automatisk fredete kulturminnene ID 99783 og ID 99957. Det ble undersøkt et dyrkningslag, samt to stolpehull og 11 ulike nedgravninger. Det ble dokumentert et profil med klart atskilte lag, Lag A ble tolket som en dyrkningslag, mens Lag B var et tynt kullsjikt som lå over deler av Lag A og forseglet den eldre dyrkningsfasen. Dateringen av Lag A er til folkevandringstid, dette indikerer at dyrkningen kan føres tilbake til jernalder. Dateringen av Lag B til 1285-1295 AD gir terminus ante quem for dyrkningsaktiviteten som har medført avsettingen av Lag A. Dyrkningslaget kan ikke relateres til en kjent gårdsbebyggelse. Nedgravningen S17 ble først tolket som en kokegrop, men dateringen viser at denne er yngre enn 1645 AD, det er derfor sannsynlig at denne er et resultat av en annen aktivitet. Nedgravning S23 er datert til 260-385 AD, dvs. romertid. De øvrige nedgravningene er av ukjent karakter og flere av dem kan være formet ved gjentatt pløying på stedet. De spredte dateringene kan tyde på at kun en fragmentarisk rest av aktiviteten i forhistorisk tid er bevart. Området var hardt nedpløyd. Imidlertid kan den lave strukturtettheten tyde på en mindre intensiv bruk av området. Muligens kan stedet ha fungert som beitemark før det ble oppdyrket. I så fall kan de øvrige nedgravningene stamme fra en mer sporadisk aktivitet i området. Et spinnehjul av kleber ble funnet i matjorden under snittingen av åkerprofilet. Spinnehjulet kan ikke dateres typologisk. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Gjerpe, Lars Erik; Samdal, Magne; Østmo, Mari Arentz; Rønne, Ola; Pettersson, Susanne Helena & Persson, Per [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 2, Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Forskningshistorisk status før utgravingene (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 3 Dokumentasjon, utgravingsmetodikk og publikasjon (Magne Samdal) Kapittel 4 Seierstad 6 – Gravhauger fra yngre romertid og aktivitetsspor fra neolitikum, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 5 Eikeberg 8 – Gravhaug fra yngre romertid og udatert hulvei (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Rødbøl 27 – Lokalitet med smieplass fra romertid, eldre jernalders gårdsanlegg, gravrøyser fra eldre- og yngre jernalder (Ola Rønne) Kapittel 7 Rødbøl 28 – Fossil åkermark og boplasspor frabronsealder til middelalder og nyere tid (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 8 Seierstad 7 – Hulveier og dyrkningsspor frabronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 9 Seierstad 8 – Udatert kullgrop (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 10 Lie 25 og Solberg 26 – Undersøkelse uten daterbare funn (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 11 Fyldpå 2 – Dyrkningsspor og bosetningsspor fra bronsealder jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 12 Nauen 5.2 – Stenåldersboplatser och fossil åkermark (Per Persson) Kapittel 13 Nordby 52 - Heller med boplasspor fra nøstvettid, neolitikum, bronsealder og jernalder og smieaktivitet fra middelalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bukkemoen) Kapittel 14 Rødbøl 54 – Boplasspor fra mellommesolitikum og kokegropfelt fra eldre jernalder (Anja Mansrud) Vedlegg 1. Feltleder 2 og feltassistenter ved de arkeologiske undersøkelsene vedE18-prosjektet

• Gjerpe, Lars Erik; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Østmo, Mari Arentz; Rødsrud, Christian Løchsen; Samdal, Magne & Pettersson, Susanne Helena [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 3, Hus, boplass- og dyrkningsspor. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Nordby 1 – Toskipede hus fra neolitikum–bronsealder og boplasspor fra jernalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 3 Ringdal 13 – Hus fra romertid-merovingertid og graver fra førromersk jernalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 4 Rødbøl 19, 20 og 21 – hus og boplasspor fra romertid, jernvinne fra middelalder og graver fra eldre jernalder (Lars Erik Gjerpe og Christian Rødsrud) Kapittel 5 Gulli 5 og 15 – Bosetningsspor, dyrkningsspor, smie og graver fra bronsealder, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Elgesem 46 – Hus fra romertid-folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 7 Solberg 44 – Kokegroper og ildsteder fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 8 Bommestad 2 – kokegropfelt og dyrkningsspor fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 9 Bommestad 4 – Nedgravninger og ildsted fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 10 Bommestad 5 – Boplassfunn fra bronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 11 Skinnmo 47 – Firestolperskonstruksjon, grav fra merovingertid, brønn fra middelalder og kokegroper og ovn fra jernalder (Ola Rønne) Kapittel 12 Seierstad 22 – Lokalitet med spor etter hus fra førromersk jernalder, rester av utpløyde gravhauger, ildsteder og kokegroper (Ola Rønne) Kapittel 13 Ringdal 17 – Flateavdekking og undersøkelse av branngrav fra eldre romertid, kokegroper og ardspor (Ola Rønne) Kapittel 14 Gulli 3 – Boplasspor fra bronse- og jernalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 15 Fyldpå 1, Emmerød 4, Gulli 6, Eikeberg 7, Tveiten 9 og Bakskjul 11 – Undersøkelser uten funn (Christian Rødsrud, Vibeke Vandrup Martens, Anette Lislerud og Lars Erik Gjerpe) Kapittel 16 Ringdal 31 – Udatert kokegrop i skog (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo)

• Rødsrud, Christian Løchsen & Østmo, Mari Arentz (2005). Graver og boplasspor. E18-prosjektet, Gulli lokalitet 5.1, Gulli, 8/1, Tønsberg kommune, Vestfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med at Statens vegvesen ønsker å bygge ny firefelts motorvei fra Moskvil til Gulli i Horten, Re og Tønsberg kommuner ble det i regi av E18.prosjektet ved Kulturhistorisk Museum gjennomført arkeologiske undersøkelser på flere lokaliteter i 2003. Det er utarbeidet en egen rapport for hver lokalitet. Traseen ble konsekvensutredet av Vestfold fylkeskommune i perioden 1998-2000, reguleringsplanene for de enkelte kommunene ble vedtatt i 2002 i de respektive kommuner. Prosjektplan for E18-prosjektet ble utarbeidet av Jes Martens (2003). Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Østmo, Mari Arentz (2005). Tilhørighet i tid og rom. om konstruksjon av kollektiv identitet og bygdefellesskap i jernalderen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA