Faglige interesser
Jeg har forsket på norsk og internasjonal arbeiderhistorie fra den russiske revolusjon til den kalde krigen. I de siste årene har jeg arbeidet med transatlantiske arbeiderforbindelser, samt propaganda og informasjonskrig, under og etter andre verdenskrig.
Bakgrunn
Født i Oslo i 1985. Mastergrad i historie fra UiO i 2013. Doktorgrad i historie fra Universitetet i Agder (UiA) i 2020. Førstelektor ved IAKH 2021-2025. Fast ansatt som førsteamanuensis i 2025.
Undervisning
Publikasjoner
-
-
-
Sundvall, Eirik Wig & Rom-Jensen, Byron Zachary
(2025).
Haakon Lie og arbeidernes Amerika.
I Sandvik, Hilde (Red.),
Demokratiet i Amerika - skrekkeksempel eller ideal. Norske oppfatninger av USA gjennom 200 år..
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 9788202868505.
s. 265–291.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2024).
LO og supermaktene: Norske faglige rapporter i den kalde krigens transnasjonale propagandakamp, 1948−49.
Arbeiderhistorie.
ISSN 0801-7778.
38(1),
s. 89–110.
doi:
10.18261/arbeiderhistorie.38.1.6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I 1948 reiste delegasjoner fra den norske Landsorganisasjonen (LO) til både Sovjetunionen og USA. Reisene avstedkom to rapporter som ga grunnlag for sammenligning av arbeidsforhold og levekår i verdens to supermakter. Sammenligningen slo ikke godt ut for Sovjetunionen. Sovjetiske representanter gikk derfor på motoffensiven i det som snart utviklet seg til en skarp propagandastrid. På motsatt side sto amerikanske myndigheter som forsøkte å forsterke og til fulle utnytte de norske faglige rapportenes internasjonale sprengkraft. Artikkelen analyser prosessen rundt gjennomføringen av først den ene, så den andre delegasjonsreisen og deretter utarbeidelsen, utgivelsen og formidlingen av rapportene fra utenlandsreisene. Gjennom uformelle nettverksforbindelser mellom Arbeiderpartiet, LO, den amerikanske utenrikstjenesten og marshallplan-administrasjonen, ble ringen av involverte individuelle og kollektive aktører utvidet lag for lag til i siste ende å innbefatte et strategisk norsk-amerikansk propagandasamarbeid med globalt nedslagsfelt. Den narrative fremstillingen illustrerer i praksis fruktbarheten av transnasjonale perspektiver innen studiet av arbeiderbevegelsens historie. Empirisk og teoretisk er artikkelen et bidrag til en transnasjonal vending i norsk arbeiderhistorie.
-
Sundvall, Eirik Wig & Brandal, Nikolai
(2023).
A Transatlantic Connector: Bjarne Braatøy in the Intersections of Intelligence and Social Democracy 1923-1957.
I Donato, Michele Di & Fulla, Mathieu (Red.),
Leftist Internationalisms: A Transnational Political History.
Bloomsbury Academic.
ISSN 9781350247918.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Sundvall, Eirik Wig
(2019).
Propaganda ‘Worth an Army’: The Norwegian Labour Party, Haakon Lie and the transnational dissemination of Cold War propaganda, 1945–55.
International History Review.
ISSN 0707-5332.
doi:
10.1080/07075332.2019.1622586.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Sundvall, Eirik Wig
(2015).
Dikteren og atombomben – Arnulf Øverlands vei mot en provestlig antitotalitarisme.
I Sørensen, Øystein; Hagtvet, Bernt & Brandal, Nik. (Red.),
Demokratisk beredskap. Intellektuell motstand mot totalitære fristelser.
Dreyer Forlag A/S.
ISSN 9788282651325.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Brandal, Nikolai; Sundvall, Eirik Wig & Thorsen, Dag Einar
(2014).
De som ikke tente lys for USA - Norske venstreintellektuelle og 11. september.
I Sørensen, Øystein; Hagtvet, Bernt & Brandal, Nikolai (Red.),
Intellektuelle og det totalitære. Pervertert idealisme?.
Dreyer Forlag A/S.
ISSN 9788282651011.
s. 270–289.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Se alle arbeider i NVA
-
-
-
-
Sundvall, Eirik Wig
(2024).
Trusselen fra øst: Slik endte Norge i NATO.
[Internet].
Gamle greier podcast (Nasjonalbiblioteket).
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2022).
100 år etter at Sovjetunionen ble opprettet, bruker Putin stormaktens historie når han går til krig.
[Internet].
Universitetsplassen podkast.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2019).
Byen som skapte en «landsfader» - Einar Gerhardsens reise fra fattigkår til Kongens bord.
Byminner.
ISSN 0007-7631.
64(1),
s. 24–31.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2018).
Haakon Lies propagandakrig: Arbeiderpartiets formidling av vestlig antikommunistisk materiale til norske arbeidere, 1945-55.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2018).
Kontrafaktisk historie som intellektuell lek og faglig ressurs.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2017).
Arbeiderpartiet og klassekrigen - Striden om Moskvatesene i 1920 i en internasjonal kontekst. Innlegg på sesjonen «Revolusjon, opprør og omveltninger - Den russiske revolusjonen 1917 i en norsk og global kontekst».
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2017).
Opprørere eller samfunnsstøtter? Norsk arbeiderbevegelse fra Marcus Trane til Einar Gerhardsen.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Sundvall, Eirik Wig
(2017).
Einar Gerhardsens ulykkelige politiske kjærlighet – I dag er det 100 år siden utbruddet for den russiske revolusjon.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2016).
Terrorens teater – Moskvaprosessene var sjokket som tvang fram Arbeiderpartiets endelige oppgjør med proletariatets diktatur.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Sundvall, Eirik Wig
(2016).
Sigurd Evensmo og Arnulf Øverland – Norske venstreintellektuelle mellom idealistisk universalisme og relativisme, 1935–50.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundvall, Eirik Wig
(2019).
Grenseoverskridende sosialisme : Undersøkelser av den norske arbeiderbevegelsens transnasjonale historie 1920-55.
Universitetet i Agder.
ISSN 9788271179557.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The Norwegian Labour Movement went through an astonishing ideological transformation between the First World War and the Cold War. In regard to the dominant labour party in Norway throughout this period, the Norwegian Labour Party (Det norske Arbeiderparti), the years 1920 and 1955 represent stark contrasts. In 1920 Labour was a ‘section’ of the newly established Communist International (Comintern) and accepted Leninist organisational principles foreign to the longstanding grassroots’ traditions of the Norwegian labour. Thirty-five years later, in 1955, the same party – and many of the same actors – had led Norway into the North Atlantic Treaty Organization (NATO), directed towards the threat of Communism and the Soviet Union. At this point anti-Communist attitudes had hegemony in the ranks of the party and the trade union organisation. Through transnational perspectives, the doctoral thesis throws new light on this ideological transformation. The years 1920 and 1955 marks the periodical limits of the thesis’ three empirical articles, that all explore the Norwegian labour movement’s (first and foremost Labour’s) transnational entanglements, and how these contributed to its ideological turns of the period. Supporting these articles theoretically, and clarifying how they are interrelated, several adjoining chapters introduce the general historical theme, discusses advantages and challenges of adopting transnational perspectives and methods in the study of the Norwegian labour movement’s development, and provides a historiographical overview of the field. The central goal of this thesis is to contribute to a transnational turn in Norwegian labour history.
Se alle arbeider i NVA
Publisert
3. aug. 2021 09:55
- Sist endret
7. okt. 2026 13:10