Fra kirkebakken til Løvebakken

Hvordan har offentlige rom og syn på demokrati endret seg fra 1700-tallet til i dag?

Bildet kan inneholde: gate, akvarellmaleri, visuell kunst, kunstmaling, maling.

Foto: Edvard Munch, Regnværsdag på Karl Johan (1891). Foto © Munchmuseet

1814 markerte et klart brudd i det norske samfunnet. Eneveldets tid var over, og den norske grunnloven etablerte en liberal, demokratisk stat i dens sted. Hvordan endte Norge med akkurat denne grunnloven? Svaret på dette kan man til dels finne i utviklinger i de norske offentligheter. Men hva er en offentlighet i denne forstand? Hvilke strømninger kan man finne i disse “offentlighetene”? Og hvordan kan dette hjelpe oss å forstå demokrati i Norge og samlingen på Eidsvoll i 1814? Disse spørsmålene skal under lupen når vi inviterer professor Knut Dørum og professor Håvard Friis Nilsen for å delta i vårt panel kl. 14:15, onsdag 18. mars.

Paneldeltakere:

Knut Dørum er professor i historie ved Universitetet i Agder. Hans ansvarsområde er både eldre og yngre historie, med spesiell vekt på statsutvikling ca. 1000-1350, politisk kultur og demokratisering på 1800- og 1900-tallet, agrarhistorie før 1900 i Norge og Europa, samt byhistorie ca. 1500-1900.

Håvard Friis Nilsen er professor ved OsloMet, ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Han er dr.philos i moderne politisk historie fra Universitetet i Oslo.

 

Arrangementet er gratis og åpent for alle og arrangeres av masterstudenter ved IAKH i forbindelse med emnet HIS4050 - Historieformidling.

Publisert 12. mars 2026 10:54 - Sist endret 12. mars 2026 10:54