Valgdebatt 2024

Spørsmål om utfordringene for IFIKK  

Hva er de største utfordringene du ser for IFIKK i årene fremover?

Jørn Kløvfjell Mjelva, Stipendiat - Filosofi

Pål Fjeldvig Antonsen svarer

Den overordnede utfordringen er vanskeligere rammevilkår for våre fag.
For IFIKK er det avgjørende at humanistisk grunnforskning får tilstrekkelig nasjonal støtte, og at undervisning i våre fag vektes på en måte som er i samsvar med ressursene de krever. 

Andre utfordringer er:

• Universitetsdemokrati. Vi trenger tydeligere deltakelse og medvirkning i instituttets beslutningsprosesser. 
• Karriereutvikling. Vi trenger at ansatte får mulighet til å utvikle seg i sin nåværende jobb, og at det gis anledning til å ta videre veivalg. 
• Studentfrafall. For mange studenter faller fra våre studieprogrammer og kurs, og det er for mange studenter som ikke klarer å opprettholde normal studieprogresjon.
• Exphil. IFIKK er avhengig av inntektene som kommer fra exphil. I årene fremover kommer det til å bli et enda større økonomisk insentiv til å erstatte exphil eller flytte exphil til senere i studieløpet.  

Disse utfordringene er viktige for oss ved IFIKK. Dette kom frem i ARK-undersøkelsen og diskusjonene vi har hatt om denne på instituttet.

Grete Netland svarer

Én utfordring består i å navigere i kjølvannet av instituttets mange og viktige eksternt finansierte forskningsprosjekter. Prosjekter innebærer ofte mye frikjøp fra undervisning, hvilket kan føre til mangel på ressurser til å dekke undervisningsbehovet. 
En mulig løsning kan være å ha en tydelig policy om å hente inn timelønnede og midlertidige ansatte for å gjøre sensur, veiledning og undervisning. Dette må gjøres på en måte som ikke er i strid med lover som begrenser bruk av midlertidig ansatte – hvilket er en stor og permanent utfordring. Derfor kan det være at instituttet må ta sjansen på å tilsette fast ansatte som gjør at vi kan ha en buffer. 
Når jeg sier «ta sjansen» her, er det fordi langtidsbudsjettene alltid vil være usikre ettersom inntektene til et institutt delvis (og til dels betydelig) henger på studiepoeng-«produksjon», kandidat-«produksjon», og eksternt finansierte prosjekter. 
Svaret på denne utfordringen er ikke færre eksternt finansierte prosjekter – tvert imot, men vi må sørge for at undervisnings-oppgavene dekkes opp på planlagte og gode måter.

Spørsmål om tiltak for MVA

Har du noen forslag til spesifikke tiltak rettet mot de midlertidig vitenskapelige ansatte?

Jørn Kløvfjell Mjelva, Stipendiat - Filosofi

Pål Fjeldvig Antonsen svarer

Ja, det er flere tiltak jeg ønsker å ta initiativ til. La meg nevne tre viktige:

• Starte et karriereprogram for Ph.d.-kandidater og postdoktorer. Som rekrutteringsstillinger er det deres formål å gjøre den som er ansatt i stillingen kvalifisert til å arbeide innen høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre sektorer i arbeidslivet der forskningskompetanse kreves. Dersom vi skal få dette til på en systematisk måte, trenger vi et eget karriereprogram.
• Sørge for deltakelse i forskergrupper. Alle midlertidige ansatte bør inviteres inn i eksisterende forskergrupper, og de bør sterkt oppfordrer til å delta aktivt. Slik jeg ser det, er det vanskelig å tilfredsstille formålet med rekrutteringsstillinger med mindre institusjonen sørger for at det finnes relevante og aktive forskningsmiljø. 
• Starte en diskusjon om en egen satsing for ansatte i midlertidige forskerstillinger. Det er Kunnskapsdepartementets ønske at UH-sektoren blir bedre til å sørge for at personer i midlertidige forskerstillinger deltar i flere prosjekter over tid. Samtidig gjør søknadsprosessen rundt forskningsmidler dette vanskelig på mange måter. Det ville vært til stor hjelp om det var mulighet til å forlenge arbeidsperioder ved IFIKK, slik at de ansatte fikk bedre anledning til å søke om midler. 

Grete Netland svarer

De midlertidig vitenskapelig ansatte er verdifulle tilskudd til ethvert fagmiljø. Heldigvis er instituttet forspent med mange PhD- og postdoktorstipendiater. Instituttet skal gi stipendiatene et tydelig bilde av at stipend-perioden er både krevende og spennende, og at IFIKK er et sted med kort vei til ledelsen, særlig hvis det butter. Det er også viktig å sørge for gode overganger til tiden som gjennomføringsstipendiat. 
Jeg skal utover dette være varsom med å flagge spesifikke tiltak, men jeg vil – sammen med PhD-koordinator – kartlegge behov og identifisere konkrete tiltak vi kan jobbe med fremover. 

Spørsmål om mål som instituttleder  

Hva tenker du er det viktigste du realistisk kan oppnå i løpet av perioden som instituttleder?

Jørn Kløvfjell Mjelva, Stipendiat - Filosofi

Pål Fjeldvig Antonsen svarer

Ideen om at det er en instituttleder som oppnår noe av betydning synes jeg er misvisende. Spørsmålet jeg er opptatt av er: hva kan vi som institutt oppnå i de neste årene?

Det viktigste vi kan oppnå må åpenbart være tilknyttet utfordringene vi står ovenfor. Jeg tenker vi kan ha som realistiske mål å ha: 

• styrket forskningsaktiviteten ved å inkludere flere, samtidig som vi har opprettholdt et meget godt tilslag på forskningsprosjekter. 
• fått i gang en felles infrastruktur for pedagogisk utvikling, og fått egen eksternfinansiering for utdanningsarbeid. 
• fått i gang et eget karriereprogram for yngre forskere.
• startet en positiv trend med tanke på å redusere studentfrafall. 
• redusert bruk av lektorstillinger. 

Grete Netland svarer

Det viktigste jeg – eller vi – realistisk kan oppnå i de kommende fire år, er å befeste og videreutvikle alt det svært gode arbeidet som skjer på instituttet: 

• At studie-programmene våre er attraktive, at de videreutvikles, og at de fanger opp samfunnsutfordringer; 
• At instituttet har mange eksternt finansierte forskningsprosjekter;
• At instituttet er et faglig rikt og raust sted å jobbe – samarbeidet er godt og preget av gjensidig respekt for hverandres ansvar og oppgaver. 

Question about research networks  

Given the importance of networks for establishing research collaboration and for developing successful grant applications, what is your proposal regarding how IFIKK could do a better job in having a institutional structure to support/create networks, both at a national level (e.g. with UiB, UiT, USN, NTNU, INN) and at a Nordic level (e.g. with Denmark, Sweden, Iceland, Finland)?
Leaving network-building only in the hands of the individual is problematic and inefficient, especially when it comes to (international) temporary staff. Another reason why this is relevant for (international, non-EU) temporary staff is that having institutional support for networking at the national level can improve their chances of employment without having to be forced to move to other countries. Having stronger relationships in the Nordic region is also helpful in this regard, as the move wouldn't be as difficult and the connection to Norway would be more easily maintained.

Hugo Ribeiro Mota, PhD candidate - Philosophy

Pål Fjeldvig Antonsen answers

As stated in my presentation, I have marked career development for early researchers as an area of priority. To assist with supporting and creating networks is part of such an endeavour.

You raise an important point that may not have been given sufficient consideration: the need for national and nordic collaboration. 

I believe that a key component is strengthening our research groups. Established research groups are given ever more presence in the structure of Norwegian universities and they often function as the locus for organised activity. We should aim at ensuring that all new PhD-candidates (and postdocs) are included in local research groups. As an employee at IFIKK, you should have an academic home base from the start.

Furthermore, I want to encourage more activity between research groups at different national and nordic universities. Joint events with other research groups will be a natural place to start the more organic development of full fledged networks (e.g. cross-university PhD networks). It will also allow younger researchers to more easily come in contact with potential research collaborators. We already have examples that this type of activity is working, with members from different Norwegian universities taking part in the same research projects. 

By  investing in collaborations between research groups I believe we can create a robust structure that helps pave the way for temporary staff to establish a network in the Nordic region.

Grete Netland answers

I want the department to have a clear policy for networking and collaboration beyond the boundaries of IFIKK:

The department should be a place where guests from both Norway and abroad have good working conditions during short or long stays – we should have a culture of inviting guests. "Inviting guests" means more than just inviting them for research stays. It could also mean inviting colleagues from other Norwegian and Nordic universities to contribute with expert knowledge in teaching/courses at all levels.

IFIKK may apply for the establishment of research schools under the National Researcher Schools scheme and/or participate as a partner in research schools, and actively encourage PhD candidates to participate in academically relevant research schools and courses offered in Norway and the Nordic region.

IFIKK's permanent staff, the supervisors and project leaders play an important role in helping non-temporary staff to make connections and build networks. 

The department should have arrangements for financial support for these and other networking activities.

Spørsmål om avbyråkratisering  

Har dere noen konkrete planer for avbyråkratisering innenfor det som er mulig på instituttsnivå? Om ja: Hva er deres planer? Om nei: Hvorfor ikke?

Silvio Bär, Professor - Klassiske språk

Pål Fjeldvig Antonsen svarer

De vitenskapelige ansatte har fått en rekke oppgaver i senere tid som gjør det vanskeligere å finne tid til forskning og som går på bekostning av utvikling av studier. 
Jeg vil at vi i fellesskap tar en gjennomgang av hva vi er pålagt å gjøre, hva som er unødvendig, og hva som kan forenkles. For eksempel: 

1. Det å gi begrunnelser til studenter er pålagt, men det kan forenkles. Jeg har allerede vært i dialog med fakultetsadministrasjonen angående dette, og vi har diskutert hvordan prosessen kan delvis automatiseres. 
2. Rutinene for arbeidspliktregnskap leder i blant til en del merarbeid, både for de administrativt ansatte og de vitenskapelige ansatte. Det er nok bred enighet om at disse rutinene kan forenkles. 

Neste instituttsamling er en god anledning til å starte en gjennomgang.

Grete Netland svarer

Min konkrete plan er å indentifisere hva som har potensial (foreløpig ikke konkretisert) for avbyråkratisering – eller forenkling. Dernest må opp- og nedsider ved mulige forenklinger vurderes sammen med involverte parter, før vi lander på noe som alle kan være tilfreds med. Generelt er jeg opptatt av at prosedyrer skal være effektive, men forsvarlige. (Jeg kan fort bli utålmodig i møte med unødvendig tungvinte rutiner.)