Forskningsinteresser
Jeg er interessert i utviklingen av barns ferdigheter med ikke-bokstavelig språkbruk. Jeg er også interessert i hvilken innvirkning kognitive faktorer (feks kognitiv fleksibilitet) og sinnsforståelse har på denne utviklingen. Mens forståelsen av ikke-bokstavelig språkbruk utvikles over tid i barn med typisk utvikling, mangler vi fortsatt en tilfredsstillende forklaring på hvorfor denne typen språkbruk fortsetter å være utfordrende for barn med autisme.
I FINNUT prosjektet Kreativitet og konvensjon i pragmatisk utvikling har vi i DEVCOM laben som mål å benytte oss av en kombinasjon av implisitte (bildeutvelgelse) og eksplisitte (blikksporing) teknikker for å redegjøre for faktorene som er involvert i denne utviklingen.
Jeg er ansvarlig for en av del-prosjektene våre:
Hvordan lærer barn seg å bruke språket i kontekst?
Barn går gjennom en intens språkutviklingsperiode i 3-6 års alderen. De lærer da i gjennomsnitt fire nye ord om dagen, noe som kan gjøre det utfordrende å se forbi bokstavelige og konvensjonelle tolkninger av ord.
Det er for eksempel ikke uvanlig at barn retter på voksne om de kaller støvler for sko.
I denne studien utforsker vi hypotesen om at barns økende bevissthet rundt disse språklige og sosiale konvensjonene påvirker deres forståelse av ikke-bokstavelig språkbruk, slik som ironi. Vi undersøker dette i barn med typisk utvikling og autisme.
Vi utforsker denne hypotesen gjennom:
1. En ordbetydningstest som måler reaksjonstiden deres på et nettbrett. Barna hører flere spørsmål (For eksempel, "Kan du vise meg en kjempe?”), før de blir spurt om å velge en av tre bilder som de mener illustrerer ordet på en best mulig måte. Bildealternativene varierer. Noen ganger består de av to bilder som begge er korrekte, en konvensjonell (en eventyrlig kjempe) og en mindre konvensjonell (en høy person) betydning (se eksempel nedenfor), andre ganger vises det konvensjonelle eller ukonvensjonelle alternativet sammen med en avleder (urelevant bilde). De siste bildet er alltid av et rødt kryss og dette bildet gir barna muligheten til å ikke velge noen av bildene.
I denne testen er vi opptatte av hvor fleksible barna er. Vil de for eksempel akseptere at den høye mannen er en kjempe om den eventyrlige kjempen ikke vises på skjermen? Eller vil de velge krysset?
2. En ironioppgave som består av små tegneserier hvor historiene ender med et ironisk utsagn (se eksempel nedenfor).
«Så bra! Du har ryddet rommet ditt!», sier mamma til Emil og går inn på det rotete rommet hans. Hun står med armene i siden, og ser misfornøyd ut.
Mamma sier én ting, men mener noe annet. Hun har brukt ironi.
Barna blir deretter vist et surt og et smilende fjes og må velge det de mener passer.
Vi er spesielt interesserte i ironi fordi tidligere forskning som benyttet seg av bildeutvelgelsesoppgaver har vist at barn under seks år ofte ikke skjønner ironi, og velger det smilende fjeset. Blikksporing har derimot vist at barn helt ned i treårsalderen ser ut til å lure på om de skal velge det sure fjeset, da de titter lenge på dette bildet før de velger det blide fjeset.
Dette betyr at små barn kanskje skjønner mer av ironiske ytringer enn vi tidligere trodde og styrker derfor hypotesen at språklige konvensjoner kanskje står i veien for ironiforståelsen deres.
3. To bakgrunnstester. En reseptiv test som kartlegger barnets grammatiske forståelse, og et kognitivt testbatteri som vurderer evnen til å blant annet fullføre mønstre og identifisere forskjellige visuelle former.
Bakgrunn
2020: PhD Psykologi, Universitetet i Lancaster (Veileder: Charlie Lewis)
2013: MSc Developmental Disorders, Universitetet i Lancaster.
2012: BSc Psykologi, Universitetet i Stirling.
2019/2020: RA på Universitet i Edinburgh- Managing Repetitive Behaviour:
A clinical and cost effectiveness trial of a parent group intervention to manage restricted and repetitive behaviours in young children with Autism (Prosjektleder: Sue Fletcher-Watson)
Priser
2015-2019: PhD undervisningsstipend
(Institutt for tekniske og naturvitenskapelige fag, Universitet i Lancaster)
Publications
Iversen, R. K., & Lewis, C. (2021). Executive Function Skills Are Linked to Restricted and Repetitive Behaviors: Three Correlational Meta Analyses. Autism Research, aur.2468. https://doi.org/10.1002/aur.2468
Grahame, V., Dixon, L., Fletcher-Watson, S., Garland, D., Glod, M., Goodwin, J., Grayson, Z., Heron, S., Honey, E. Iversen, R. et al. (2021) A clinical and cost-effectiveness trial of a parent group intervention to manage challenging restricted and repetitive behaviours in young children with autism spectrum disorder: study protocol for a randomised controlled trial. Trials. 22, 240. https://doi.org/10.1186/s13063-021-05175-y