victomm

• Mostue, Victoria Marie (2026). «Græske Muser finde ikke sit Olymp paa Dovres barske Tinder»: 1800-tallets antikkoversettelse i Norge. Klassisk Forum. ISSN 0801-3179. 41(1), s. 5–34. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/kf/article/view/2551/2556. Fulltekst i vitenarkiv
• Mostue, Victoria Marie (2024). Bastian Dahl: Academic Networking Outside Academia. Sapiens Ubique Civis. ISSN 2732-317X. 5, s. 495–509. doi: 10.14232/suc.2024.5.495-509. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Since the foundation of Norway’s first university in 1811, classics has been an important part of Norwegian academia. The history of Norwegian classical scholarship, however, has received relatively little attention from researchers, and minimal literature exists on Norway’s first classical scholars. One such scholar was Bastian Anastasius Dahl (1851–1895), a gifted Latinist who was expelled from academia on apparently dubious grounds and died at the age of just 43. Dahl produced several highly regarded works and, as recent archival research has revealed, created a vast international network of classical scholars, in stark contrast to his Norwegian contemporaries. In this article, I use my archival findings to shed light on this overlooked, yet illustrative chapter of Norwegian academic history, employing Dahl as a case study from a less canonical area of classical scholarship.

• Mostue, Victoria Marie (2024). Søren Bruun Bugge, 1798–1886. Norsk oversetterleksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Mostue, Victoria Marie (2022). Carmina Saecularia: Latin som operaspråk. I Lamers, Han & Bär, Silvio Friedrich (Red.), Studia in honorem Vibeke Roggen. Hermes Academic Publishing and Bookshop A/S. ISSN 9788280342126. s. 443–452. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book pays homage to Vibeke Roggen, Associate Professor of Latin at the University of Oslo, who has been a driving force and guiding spirit of classical culture in Norway. On the occasion of her retirement in 2022, national and international colleagues as well as former students joined forces to acknowledge her commitment to Classics by contributing to this Festschrift. It is dedicated to Vibeke Roggen in gratitude and admiration for the inexhaustible energy, enthusiasm and generosity with which she has promoted the study of Latin and classical culture over the last few decades. Divided in four main thematic sections ("Verba et voces", "Studia Neolatina", "Miscellanea litteraria et historica", and "Paedogogica"), the book contains contributions in Norwegian, Danish, English, German, Latin, and Spanish. Contributors include Tor Egil Førland, Mari Brenna Volland, Siri Sande, Silvio Bär, Anastasia Maravela, Giuliano Sidro, Monika Asztalos, Boris Maslov, Milena Minkova, Han Lamers, Egil Kraggerud, Pieta van Beek, Andreas Fritsch, William M. Barton, Minna Skafte Jensen, Sigrid Albert, Synnøve des Bouvrie, Marek Thue Kretschmar, Paola Marongiu, Christian Laes, Dirk Sacré, Eirik Welo, Tuomo Pekkanen, Giancarlo Rossi, Sofia Heim, Pål Rykkja Gilbert, J. Rasmus Brandt, Tor Ivar Østmoe, Victoria Mostue, Halfdan Baadsvik, Mathilde Skoie, Hilde Sejersted, Tilman Hartenstein, Toon Van Hal, Jan Papy, Federico Aurora, Iris Brecke, and Thea S. Thorsen.

Se alle arbeider i NVA

• Mostue, Victoria Marie (2024). Ragnhild Foss, 1883–1952. Norsk oversetterleksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Mostue, Victoria Marie; Grøgaard, Anna Pauline; Hareide, Sigurd & Laugerud, Henning (2023). Latinske tekster i oversettelse. I Laugerud, Henning; Hareide, Sigurd & Grøgaard, Anna Pauline (Red.), Våre forfedres kirke. Tekster av, om og til Klosterlasse.. St. Olav forlag. ISSN 9788270244188. Fulltekst i vitenarkiv
• Mostue, Victoria Marie (2023). Paul Christian Eugen Holmsen, 1841–1892. Norsk oversetterleksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Mostue, Victoria Marie (2023). Eyvind Herbrand Trøan, 1873–1956. Norsk oversetterleksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Mostue, Victoria Marie; Lamers, Han & Güthenke, Constanze (2025). Philology on the Fringe: Case Studies in the History of Classical Philology in Nineteenth-Century Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om klassisk filologi har vært en del av norsk akademia siden grunnleggelsen av det første norske universitetet i 1811, er dens historie fortsatt i stor grad understudert. Denne avhandlingen undersøker utviklingen og forvandlingen av 1800-tallets norske klassiske forskning ved Det Kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) og plasserer den i sin nasjonale og internasjonale intellektuelle kontekst. Avhandlingen tar for seg tre sentrale problemstillinger: norske klassisisters akademiske profiler, oppfatningen av klassisk filologi og de klassiske språkene i den aktuelle perioden og fagets interaksjon med bredere norske og internasjonale politiske, kulturelle og institusjonelle endringer. Denne oppgaven har en todelt struktur. Den første delen gir en oversikt over klassisk filologi ved universitetet, forklarer disiplinens hovedtrekk og plasserer de viktigste aspektene ved dens utvikling innen pågående politiske og kulturelle strømninger i 1800-tallets Norge (s. 21–62). Den andre delen består av tre kasusstudier av enkelte forskere: professor i gresk Frederik Ludvig Vibe (1803–1881), professor i gresk Peter Olrog Schjøtt (1833–1926), og stipendiat i latin Bastian Anastasius Dahl (1851–1895). Hver kasusstudie utforsker ulike aspekter ved norsk klassisk forskningshistorie. Den første studien (s. 63-99) analyserer en latinsk tale som Vibe holdt i 1835 og fokuserer på debatten om gresk og latins posisjon i norsk utdannelse i første halvdel av århundret. Med utgangspunkt i Schjøtts omfattende akademiske forfatterskap undersøker den andre studien (s. 100–153) den metodologiske utviklingen innen klassisk filologi og beslektede disipliner – hovedsakelig arkeologi og lingvistikk – både innenfor og utenfor universitetet i siste halvdel av århundret. Ved å kombinere analysen av både publiserte og upubliserte kilder, utforsker det siste kasusstudiet (s.154–191) den internasjonale rekkevidden av norsk forskning gjennom Dahls liv og virke. Gjennom brede undersøkelser og tre kasusstudier utforsker og kontekstualiserer denne avhandlingen norsk klassisk forskningshistorie på 1800-tallet og viser at de norske forskerne jobbet i et internasjonalt miljø samtidig som de dyrket særegne nasjonale trekk.

Se alle arbeider i NVA