Øystein Sjåstad

Monografier

• Bohemian Visual Culture in fin-de-siècle Norway. Scenes from Christian Krohg's Studio (Brepols, 2024)
• Modernismens billedkunst i Norge. En feministisk aksjon (Pax Forlag, 2023)
• Christian Krohg's Naturalism (University of Washington Press, 2017)
• A Theory of the Tache in Nineteenth-Century Painting (Ashgate/Routledge, 2014)
• Christian Krohg. Fra Paris til Kristiania (Labyrinth Press/Lillehammer kunstmuseum, 2012)

• Sjåstad, Øystein (2025). Frits Thaulow's Winter Landscapes and the Joy of Friluftsliv. I Pappas, MaryClaire & Sørensen, Tonje Haugland (Red.), Landscape and Nature in Scandinavian Art. Routledge. ISSN 9781032806105. s. 33–49. doi: 10.4324/9781003498773-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2022). A Dog’s Struggle. Martin Kellerman’s Rocky as Autofiction. NORDEUROPAforum. s. 19–35. doi: 10.18452/24472. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article is about the Swedish daily comic strip Rocky by Martin Kellerman. The article views Rocky as an example of autofiction due to Kellerman’s use of an anthropomorphic cartoon self and the daily comic strip’s narrative structure. One of the article’s goals is to show how the daily comic strip as a medium creates an original day-to-day space for exploring a life story. Dieser Artikel befasst sich mit dem schwedischen Tagescomic Rocky des Autors Martin Kellerman. Rocky wird aufgrund Kellermans Verwendung eines anthropomorphen Cartoon-Ichs und der narrativen Struktur des täglichen Comics als ein Beispiel für Autofiktion betrachtet. Ein Ziel des Beitrags ist es zu zeigen, wie der tägliche Comic als Medium genutzt wird, um einen originellen Raum für die Erkundung einer Lebensgeschichte zu schaffen.

• Sjåstad, Øystein (2022). Halfdan Egedius’ Lørdagskveld (1893) som et skeivt bilde. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 105(4). doi: 10.18261/kk.105.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Halfdan Egedius’ Lørdagskveld (1893) har blitt et viktig verk i to forskjellige historier, eller mytologier. For det første som en del av ideen om Telemark som arnested for nasjonalromantikken, og for det andre som en subtil illustrasjon på skeiv kjærlighet med utgangspunkt i kunstnerens nære vennskap med den eldre kollegaen Torleiv Stadskleiv. I denne artikkelen blir denne potensielt skeive historien om bildet analysert med utgangspunkt i den kunsthistoriske litteraturen, Egedius’ brev og kunstnerens bilder. I alle disse kildene finner man hint og koder på skeivhet.

• Sjåstad, Øystein (2021). Kristianiabohemarnas bilder. I Rech, Carina & Sidén, Karin (Red.), Ett eget rum. Konstnärsrollen under det sena 1800-tallet. Prins Eugens Waldemarsudde. ISSN 9789186265533. s. 149–161. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2021). 1921-1940. Unge kunstneres "våben og skjold utad". I Schjønsby, Nina M. & Haugen, Halvor (Red.), Kvisten på grenen, grenen på treet. Unge Kunstneres Samfund 1921-2021. Forlaget Press. ISSN 9788232804153. s. 22–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2021). Christian Krohg's Images of Family Intimacy in the Age of Impressionism. I Burns, Emily C. & Price, Alice M. Rudy (Red.), Mapping Impressionist Painting in Transnational Contexts. Routledge. ISSN 9780367490522. s. 77–89. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2021). Cézanne and Norwegian Modernism. I Snare, Petter (Red.), Cézanne: Masterpieces from The Courtauld at KODE Art Museums. Hatje Cantz Verlag. ISSN 9783775750554. s. 98–109. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2020). Jan Valentin Sæthers magiske realisme. Los Angeles-årene 1973-1994. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 103(1), s. 4–18. doi: 10.18261/issn.1504-3029-2020-01-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jan Valentin Sæther (1944–2018) er kanskje mest kjent som professor i figurativt maleri ved Statens kunsthøgskole fra 1996 til 2002. Før han ble tilkjent dette professoratet, bodde og virket han i to tiår i Los Angeles. Kunstnerskapet og virksomheten hans i denne perioden er lite diskutert tidligere, og denne artikkelen vil presentere noen sentrale verk fra Los Angeles-årene. Kunsten hans vil bli sett på som drømmebilder og magisk realisme.

• Sjåstad, Øystein (2020). Pollution Pittoresque. Representation of Smoke in Frits Thaulow's Landscape Art. I claustrat, frank & Pellicer, Françoise (Red.), The internationalisation of landscape art. Then and now. Le Faune. ISSN 9782492366024. s. 69–83. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This collective interdisciplinary work on the landscape art from prehistory to the present day is made up of fourteen essays presented in three thematic sections (« The Human Being and his Environment », « The Experience of the Imaginary », « Spaces and Artistic Confrontations »). It brings together contributions from thirteen international researchers and specialists, to decipher what was at stake in debates old and new, and analysing the mass of information available today regarding the polymorphic idea of the landscape. It aims to discern the approaches and the works, the concepts and the periods, the disciplines and the countries, the subjects and the designs, with the goal of presenting new insights. The chronological approach on which this is based hopefully brings an understanding of the extent of successive changes that, before and after Christianisation, affected the perception, the appropriation, the experience of the everyday and the representation of the landscape. The fourteen essays are organised by subject and by hierarchy allowing an understanding of their relationships to each other and to an enduring continuity. Each of them presents a study based on a specific case, chosen for its particular significance, and is completed with bibliographical notes to enhance the reader’s understanding. Under the direction of Frank Claustrat (Associate Professor in Contemporary Art History, Paul-Valéry Montpellier III University) and Françoise Pellicer (Associate Professor in Modern Art History, Paul-Valéry Montpellier III University), members of the research unit CRISES (Montpellier, France). Book published with the support of the Paul-Valéry Montpellier III University, the research unit CRISES, and the Hartung-Bergman Foundation, Antibes (France).

• Sjåstad, Øystein (2020). Kitty Kielland as a "New Woman". Scandinavian Studies. ISSN 0036-5637. 92(4), s. 492–520. doi: 10.5406/scanstud.92.4.0492. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein & Stone, Elizabeth Doe (2019). Le modernisme nordique: nouvelles orientations d'étude. actualité en histoire de l'art. ISSN 1777-7852. s. 199–210. doi: 10.4000/perspective.13382. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Cet essai identifie les directions majeures de la recherche internationale sur l’art nordique depuis l’exposition de Kirk Varnedoe, Northern Light, en 1982. Dans les décennies qui ont suivi cette exposition, une perspective plus inclusive de l’art et de la culture visuelle nordiques a réorienté le champ, insistant davantage sur les échanges mondiaux que sur l’exceptionnalisme régional ou national. Dans le même temps, les chercheurs ont sondé les implications postcoloniales de l’histoire de l’art nordique et reconsidéré les représentations de l’« altérité » dans l’imagination nordique. Le présent essai soutient que ces champs d’étude ainsi que d’autres champs émergents, incluant l’écocritique, la théorie queer et le material turn, vont impulser de nouvelles expressions fertiles pour la recherche à mesure que les chercheurs continueront d’interroger et d’élargir le canon moderniste.

• Sjåstad, Øystein (2018). Edvard Diriks: En viking på Montparnasse. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 101(4), s. 245–263. doi: 10.18261/issn.1504-3029-2018-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Få norske kunstnere har hatt like stor suksess i Paris som Edvard Diriks (1855–1930). I årene mellom 1899 og 1922, som her kalles «den sene franske perioden», var han godt integrert i det internasjonale avantgarde-miljøet på Montparnasse. I motsetning til en ofte lunken omtale i norsk kritikk og kunsthistorie, ble han virkelig feiret som en original landskapsmaler av flere franske kritikere. I denne artikkelen undersøkes det hva de franske kritikerne vektla og beundret i Diriks’ kunst. Han fikk kallenavn som «den skandinaviske kjempe» og «vindens maler» og ble sett på som en moderne viking – røff, energisk, primitiv og original. Dette er også begreper som ble brukt for å beskrive bildene hans.

• Sjåstad, Øystein (2015). Comics: This Bitter Art. I Magnussen, Anne; Cour, Erin La & Cortsen, Rikke Platz (Red.), Comics and Power. Representing and Questioning Culture, Subjects and Communities. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 9781443870863. s. 2–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2013). Carl Dørnberger - taiteilijatoveri. I pelin, anne (Red.), Suomipoika ja puuromaalari. Pohjoismaiset taiteilijaboheemit. Gallen-Kallelan Museo. s. 1–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2012). About Semiosis. I Meyer, Peter S.; Winum, Maiken; Finbak, Hilde Marie & Moi, Arlyne (Red.), Sidetracks. Painting in the Paramodern Continuum. Orfeus. ISSN 9788293140054. s. 30–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2012). Teikneseriar og det moderne kunstsystemet. Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur. ISSN 1891-5752. s. 41–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2012). Blikkene i politilegens venteværelse. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. s. 154–163. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Das Bild von Oda Krohg als "eine wahre Boheme-Prinzessin". I Borgmann, Verena & Laukötter, Frank (Red.), Oda Krohg. Malerin und Muse im Kreis um Edvard Munch. Wienand Verlag. ISSN 9783868320879. s. 23–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Rosalind Krauss sin modernisme: Form i eit utvida felt. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 94(3), s. 160–174. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Erik Werenskiolds middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet. I Ustvedt, Øystein & Yvenes, Marianne (Red.), Erik Werenskiold 1855-1938. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ISSN 9788281540583. s. 33–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2010). Absorbert og teatralt i Christian Krohgs og Edvard Munchs kunst. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 93(3), s. 172–179. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2009). Harry Fetts Krohgoleum. I Nerdrum, Nora Ceciliedatter (Red.), Kunst til folket! - høydepunkter fra Harry Fetts malerisamling. Labyrinth Press. ISSN 9788273930866. s. 27–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2009). Christian Krohgs maleklatt: Tache som motiv i modernismen. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 92(3), s. 174–183. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Sjåstad, Øystein (2026). Jan Valentin Sæther: Drømmebilder. Cappelen Damm Forskning. ISBN 9788202882891. 142 s. doi: 10.23865/cdf.283. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Espen; Larsen, Bente & Sjåstad, Øystein (2026). Kystlandskap i sommerlys. Kunsten finner sted. Orfeus Forlag. ISBN 9788293959366. 302 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein & Håndlykken, Steffen (2025). Frits Thaulow. Fagbokforlaget. ISBN 9788245059755. 215 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2024). Bohemian Visual Culture in fin-de-siècle Norway. Scenes from Christian Krohg’s Studio. Brepols. ISBN 9782503606187. 212 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2024). Christian Skredsvig. Mot det moderne. Orfeus Forlag. ISBN 9788293959182. 215 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2023). Modernismens billedkunst i Norge. En feministisk aksjon. Pax Forlag. ISBN 9788253043968. 254 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2017). Christian Krohg's Naturalism. University of Washington Press. ISBN 9780295742069. 238 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Berre, Nina; Lunde, Anne Marit & Sjåstad, Øystein (2015). Arkitekturstriper. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ISBN 9788281541061. 98 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Godø, Randi Ellinor Victoria; Kroksnes, Andrea & Sjåstad, Øystein (2015). Fattig kunst - rik arv: Arte Povera og parallelle praksiser 1968-2015. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ISBN 9788281541009. 63 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ness, Nina Denney & Sjåstad, Øystein (2015). Makt og magi: Snorre og Ringenes Herre. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ISBN 9788281541030. 89 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). A Theory of the Tache in Nineteenth-Century Painting. Ashgate. ISBN 9781472429445. 179 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2012). Christian Krohg. Fra Paris til Kristiania. Labyrinth Press. ISBN 9788273931566. 144 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Sjåstad, Øystein (2026). Mænd, modernisme og kanon. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2026). Christian Krohgs motiver fra Sandøsund. I Johnsen, Espen; Larsen, Bente & Sjåstad, Øystein (Red.), Kystlandskap i sommerlys. Kunsten finner sted. Orfeus Forlag. ISSN 9788293959366. s. 53–79. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein & Haugsbø, Tove (2026). Frits Thaulow. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utstilling

• Guttormsen, Torgrim Sneve; Sjåstad, Øystein; Hemstad, Ruth & Tromp, Carline Anna Marije (2025). Leiv Eiriksson: myten om den hvite mannen i Amerika. doi: https:/www.nb.no/hva-skjer/leiv-eiriksson-myten-om-den-hvite-mannen-i-amerika/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den 9. oktober er Leif Erikson Day i USA, og denne dagen proklameres hvert år av den amerikanske presidenten. Dagen ble etablert som nasjonal merkedag i 1964 og er en festdag for amerikanere med nordisk opphav. Interessen for Leiv Eiriksson strekker seg fra middelalderen og frem til dag. Den politiske bruken av fortellingen om ham har fått mye oppmerksomhet – her hjemme og i USA. Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» (1893) og maleriets kolonialistiske historie ble senest diskutert i avisspaltene i 2023 etter uttalelser fra Nasjonalmuseets daværende samlingsdirektør Stina Högkvist. I denne samtalen skal vi bli klokere på hvorfor fortellingen om oppdageren Leiv Eiriksson har blitt så viktig. Myten om vikingen kommer til uttrykk i alt fra minnesmonumenter til lekeplasser og festivaler, og fungerer som identitet for mange norskamerikanere. Historiker Ruth Hemstad, kunsthistoriker Øystein Sjåstad og arkeolog og kulturminneforsker Torgrim Guttormsen har valgt seg ut et bilde hver, av propaganda, et sted eller et kunstverk som på ulike måter belyser tolkinger og bruk av historien om Leiv Eiriksson. Ordstyrer er journalist og forfatter Carline Tromp.

• Guttormsen, Torgrim Sneve; Sjåstad, Øystein; Hemstad, Ruth & Tromp, Carline Anna Marije (2025). Leiv Eiriksson: myten om den hvite mannen i Amerika | Nasjonalbiblioteket. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den 9. oktober er Leif Erikson Day i USA, og denne dagen proklameres hvert år av den amerikanske presidenten. Dagen ble etablert som nasjonal merkedag i 1964 og er en festdag for amerikanere med nordisk opphav. Interessen for Leiv Eiriksson strekker seg fra middelalderen og frem til dag. Den politiske bruken av fortellingen om ham har fått mye oppmerksomhet – her hjemme og i USA. Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» (1893) og maleriets kolonialistiske historie ble senest diskutert i avisspaltene i 2023 etter uttalelser fra Nasjonalmuseets daværende samlingsdirektør Stina Högkvist. I denne samtalen skal vi bli klokere på hvorfor fortellingen om oppdageren Leiv Eiriksson har blitt så viktig. Myten om vikingen kommer til uttrykk i alt fra minnesmonumenter til lekeplasser og festivaler, og fungerer som identitet for mange norskamerikanere. Historiker Ruth Hemstad, kunsthistoriker Øystein Sjåstad og arkeolog og kulturminneforsker Torgrim Guttormsen har valgt seg ut et bilde hver, av propaganda, et sted eller et kunstverk som på ulike måter belyser tolkinger og bruk av historien om Leiv Eiriksson. Ordstyrer er journalist og forfatter Carline Tromp.

• Sjåstad, Øystein (2025). Den (a)politiske Thaulow: Modernitet og nostalgi. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2025). "Problemet" Thaulow. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2025). La modernité de Christian Krohg. I Vitry, Servane Dargnies-de & Hansen, Vibeke Waallann (Red.), Christian Krohg. Le peuple du Nord. Hazan. ISSN 9782754117098. s. 31–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2025). De la condition humaine. Le naturalisme de Krohg. Dossiers de l'art. ISSN 1161-3122. s. 52–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2025). Itinéraire d'un norvégien européen. Dossiers de l'art. ISSN 1161-3122. s. 30–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2024). Nærbilde av et nervøst geni. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. 205(40), s. 46–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2024). Jupsjøen multiplisert. I Sjåstad, Øystein (Red.), Christian Skredsvig. Mot det moderne. Orfeus Forlag. ISSN 9788293959182. s. 176–188. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2024). "Med blikket til en utpreget impresjonist." Skredsvigs bilder av Dælivannet utstilt i Paris. I Sjåstad, Øystein (Red.), Christian Skredsvig. Mot det moderne. Orfeus Forlag. ISSN 9788293959182. s. 108–137. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2023). Leiv Lever: Den blåøyde og blonde Columbus. s. 26–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2021). Kinn mot kinn: Nikolai Ulfstens sjømenn. Tidsskriftet Paragone. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2021). Mannen med det grønne skjerfet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2021). Hvorfor finnes ikke norsk feministisk kunsthistorie? Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 104(2). doi: 10.18261/issn.1504-3029-2021-02-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2021). N-ordet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2019). Hjemme hos Kielland, Backer og papegøyen i Paris. Vi ser på kunst. ISSN 0800-675X. 2, s. 15–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2019). Bonjour, Pierre Krohg. Kunstkritikk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2019). Annette Rosenvold Hvidt og Gertrud Oelsner: Vilhelm Hammershøi. På sporet av det åbne billede. Kunst og Kultur. ISSN 0023-5415. 102(2), s. 119–121. doi: 10.18261/issn.1504-3029-2019-02-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2019). Norska konstnärer i Grez. I Meister, Anna; Rech, Carina & Sidén, Karin (Red.), Grez-sur-Loing. Konst och relationer. Prins Eugens Waldemarsudde. ISSN 9789186265434. s. 145–154. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2018). Å bli natur. I Øksendal, Kristine (Red.), Scenes from the Garden. An Artist's Book by Kristine Øksendal. Kristine Øksendal. ISSN 9788299947916. s. 17–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2018). Menneskens Søn - En kunstnerisk anakronisme. I Schjoldager, Inger (Red.), Christian Skredsvig. Orfeus Forlag. ISSN 9788293140511. s. 6–43. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2018). Modernism in Scandinavia: Art, Architecture, and Design by Charlotte Ashby. Scandinavian Studies. ISSN 0036-5637. 90(2), s. 303–306. doi: 10.5406/scanstud.90.2.0303. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2017). Irma Salo Jæger: En forsker i form og farge. I Ugelstad, Caroline (Red.), Irma Salo Jæger. Teknisk Industri. ISSN 9788293281214. s. 73–96. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2017). Kitty L. Kielland: En kunstner for vår tid. Contemporary Art Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2016). Norsk kunst i europeisk kontekst: Christian Krohg som naturalistisk innovatør. Samtiden. Tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. s. 35–44. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2015). Bohemen, dandyen og musketeren. Minerva (Oslo). ISSN 0805-7842. 91(4), s. 74–81. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkel om Karl Dørnberger

• Sjåstad, Øystein (2015). 150 år med hummer og kanari i Stavanger Kunstforening. Contemporary Art Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2015). Phallosophy: Draft for an Art Theory Based on Munch and Melgaard. I Toft-Eriksen, Lars (Red.), Melgaard+Munch. The End of It All Has Already Happened. Hatje Cantz Verlag. ISSN 9783775739511. s. 237–243. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2015). Frits Thaulow. I Ljøgodt, Knut & Kragerud, Andrea Elia (Red.), Fra Dahl til Munch: Nordisk maleri fra Canica Kunstsamling. Orkana Forlag. ISSN 9788281042636. s. 177–185. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Per Krohg. I Beyer, Andreas; Savoy, Bénédicte & Tegethoff, Wolf (Red.), Allgemeines Künstlerlexikon. Die Bildenden Künstler aller Zeiten und Völker. Band 82. De Gruyter Brill. ISSN 9783110231878. s. 54–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Oda (Othilie) Krohg. I Beyer, Andreas; Savoy, Bénédicte & Tegethoff, Wolf (Red.), Allgemeines Künstlerlexikon. Die Bildenden Künstler aller Zeiten und Völker. Band 82. De Gruyter Brill. ISSN 9783110231878. s. 53–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Christian Krohg. I Beyer, Andreas; Savoy, Bénédicte & Tegethoff, Wolf (Red.), Allgemeines Künstlerlexikon. Die Bildenden Künstler aller Zeiten und Völker. Band 82. De Gruyter Brill. ISSN 9783110231878. s. 52–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Norsk samtidskunst for dummies og smarties. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. s. 32–32. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Kitty (Kitty Lange; Christine Lange) Kielland. I Beyer, Andreas; Savoy, Bénédicte & Tegethoff, Wolf (Red.), Allgemeines Künstlerlexikon. Die Bildenden Künstler aller Zeiten und Völker. Band 80. De Gruyter Brill. ISSN 9783110231854. s. 214–215. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Theodor (Theodor Severin) Kittelsen. I Beyer, Andreas; Savoy, Bénédicte & Tegethoff, Wolf (Red.), Allgemeines Künstlerlexikon. Die Bildenden Künstler aller Zeiten und Völker. Band 80. De Gruyter Brill. ISSN 9783110231854. s. 363–364. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Munch i digressive spiraler. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. s. 29–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2014). Seeing without an Object. I Ofteland, Hanne Storm & Saether, Solveig Naomi Socolnikov (Red.), Collisions and Transitions. Festschrift in Honour of Jan Valentin Saether on the Occasion of his 70th Birthday on March 18 2014. Hand to Mouth Publishing. ISSN 9788292313114. s. 247–254. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2013). Bart Beaty: Comics versus Art. Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur. ISSN 1891-5752. 4(1), s. 64–66. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2012). Hannah Ryggens dOCUMENTA-dokumenter. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2012). Ole Jørgen Ness = Ole Jørgen Ness. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Norske diktere ser på kunst. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Viktig og vakker. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Hva skal et samtidsmuseum være? Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Innholdsrik jubileumsbok fra Kunstnerforbundet. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2011). Skrik-fri sone: Modernisten Munch på Centre Pompidou. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. s. 36–36. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2010). "Maleklatten" - et tegn på maleriets sjel? Kunstforum. ISSN 1891-2591. 2(3), s. 22–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2010). Myten om Munch og Tulla. Billedkunst (Oslo). ISSN 1501-4460. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåstad, Øystein (2010). The Tache as a Sign in Nineteenth-Century Painting. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The tache (blot, patch, stain) is a central and recurring motif in visual art, at least from the time of Manet (whose rejection of academic finish produced a surface where the strokes of paint are presented, directly, as patches or blots, then indirectly as legible signs). The potential range of works to be discussed is enormous: the blots of Alexander Cozens; the dots of Seurat and the neo-impressionists; the passages of Cézanne, and the color areas of Matisse; the emergency of an aesthetic of the informe in Surrealism, and later in art brut (Fautrier, Dubuffet) and in Jackson Pollock. Each manifestation of tache-ism generates its own specific cultural effects, and the project intends to ‘read’ each instance closely in the art of Manet, Cézanne, Seurat, Munch, and Matisse. Nevertheless, there is surely something like a shared aesthetic operation that runs across these diverse regions, and this research project focuses for the first time on the tache as a hidden continuum within modern art (1860-1900). In its methodological framework, drawn from the semiotics of text and image, the project introduces fine-tuning into the classic terms index, symbol, icon. The concept of the tache as a ‘crossing’ of sign-types enables finer distinctions and observations than have been available so far within the Peircean tradition. Since the claim for the tache is that it ‘crosses’ sign-types, the discussion opens on to the whole terrain of interaction between visual art, literature, and philosophy.

Se alle arbeider i NVA