Teksten er fra Demosthenes’ lange selvbiografiske tale De Corona. Oslo-fragmentet har større betydning for Demosthenes-teksten, ettersom den overleverer en variant (agastheiên, l. 21) som ikke var kjent gjennom middelaldermanuskripter. Men Harris-fragmentet gir oss et meget viktig hint om rullens datering: dokumentet som er skrevet på recto siden (en konkurserklæring), er datert i år 26/7 e.Kr. Det innebærer at den litterære teksten på baksiden kan ha blitt kopiert mellom 25 og 100 år senere – for det var etter omtrent så lang tid at dokumentære ruller som var bevart i de offentlige arkivene (grapheia), ble foreldet og deretter kastet og gjenbrukt for å skrive litterære tekster på den blanke baksiden.
Nylig har en ny undersøkelse av fragmentet avslørt at skriften er identisk med den på et fragment av De Corona i København, P.Haun. I 5. København-fragmentet er også skrevet på baksiden av en rull med dokumenter (referater fra rettssaker) som nevner Arsinoites (Fayum). Det gir oss dermed et hint om rullens opphavssted.
Tre fragmenter av den samme retoriske tekst - tre byer - fem papyrologer. Hver har bidratt med en del av følgende scenario: en gang i annen halvdel av 100-tallet i Fayum ble en kopi av Demosthenes’ lengste tale laget for privat bruk på minst to ruller av gjenvunnet papyrus. Skriften var uformell, og det manglet ikke på feil i teksten, men på noen punkter hadde den antikke leseren av Demosthenes en tekst som var annerledes (for ikke å si bedre) enn teksten vi kjente til før disse tre fragmentene ble publisert. Disse fragmentenes reise i tid og sted gir oss et innblikk i det fascinerende puslespillet som papyrologisk forskning kan være.