Show summary
Abstract
This dissertation investigates how adult learners acquire verb-second (V2) word order in main declaratives in Norwegian as a second (L2) and third (L3) language at early stages of learning and over time, and how previously acquired languages shape this process through cross-linguistic influence (CLI). In Germanic languages except English, V2 places the finite verb in second position in main clauses yielding subject-verb inversion in non-subject-initial (Non-SU-I) clauses (XVS) and postverbal placement of mid-sentence adverbials in subject-initial (SU-I) clauses (V–Adv) (Holmberg & Platzack, 1995). Standard generative accounts attribute V2 to V-to-C movement; however, asymmetric accounts propose that Non-SU-I and SU-I result from V-to-C and V-to-I movement, respectively (Westergaard et al., 2019).
In three studies, I examine the acquisition of V2 in Norwegian declaratives from a third language acquisition (3LA) perspective, providing experimentally elicited comprehension, production, and longitudinal data, and comparing L2 and L3 learners whose prior languages overlap with Norwegian to different degrees (L1 German, L1 French, L1/L2 English).
Results show that (i) at early stages of acquisition, V2 representations are unstable; across comprehension and production, there is no general advantage of having a V2 L1 (German) over L1 English/French, consistent with facilitative CLI from L1 German being offset by non-facilitative CLI from L2 English; (ii) longitudinally, L1 German learners improve markedly and come to outperform other groups, indicating that L1 facilitation emerges while L2 English non-facilitative effects are overcome during L3 development; and (iii) SU-I and Non-SU-I are acquired unevenly, with patterns varying by task and prior languages, supporting an asymmetric view of V2. Taken together, the findings show that CLI is dynamic and task-sensitive, and that tracking developmental trajectories is essential to understanding the nature of 3LA.
Sammendrag
Denne avhandlingen undersøker hvordan voksne tilegner seg V2-ordstilling i deklarative hovedsetninger i norsk som andre- og tredjespråk (L2/L3), både på tidlige tilegnelsesstadier og over tid, og hvordan tidligere språk former denne prosessen gjennom tverrspråklig innflytelse (cross-linguistic influence; CLI). I germanske språk, med unntak av engelsk, impliserer V2 at det finitte verbet plasseres i andre posisjon i hovedsetninger, noe som gir subjekt–verb-inversjon i ikke-subjekt-initiale (Non-SU-I) setninger (XVS) og postverbal plassering av setningsadverbialer i subjekt-initiale (SU-I) setninger (V–Adv) (Holmberg & Platzack, 1995). Standard generative analyser tilskriver V2 til V-til-C-flytting; asymmetriske analyser foreslår derimot at Non-SU-I og SU-I følger av henholdsvis V-til-C- og V-til-I-flytting (Westergaard et al., 2019).
I tre studier undersøker jeg tilegnelsen av V2 i norske deklarative hovedsetninger i et tredjespråktilegnelsesperspektiv, med eksperimentelt elisiterte forståelses- og produksjonsdata samt longitudinelle data, og sammenligner L2- og L3-innlærere med tidligere tilegnede språk som overlapper med norsk i ulik grad (L1 tysk, L1 fransk, L1/L2 engelsk).
Resultatene viser at (i) V2-representasjoner er ustabile på tidlige stadier; på tvers av testtypene er det ingen generell fordel for L1 tysk over L1 engelsk/L1 fransk, i tråd med at fasiliterende CLI fra L1 tysk oppveies av ikke-fasiliterende CLI fra L2 engelsk; (ii) over tid forbedrer innlærere med L1 tysk seg markant og overgår de andre gruppene, noe som indikerer økt fasilitering fra L1 samtidig som ikke-fasiliterende effekter fra L2 engelsk overvinnes; (iii) SU-I og Non-SU-I tilegnes ulikt, med mønstre som varierer etter oppgave og tidligere språk, noe som støtter et asymmetrisk syn på V2. Samlet viser funnene at CLI er dynamisk og varierer på tvers av testtyper, og at det er viktig å følge utviklingsforløp for å forstå tredjespråktilegnelsens natur.
