Gjesteforsker ved LCE: Essi Varis

Postdoktor Essi Varis fra Universitetet i Helsinki gjester forskerteamet ved LCE med et etårig stipendiat fra Postdoc-Pooli.
 

Portrett av Essi Varis. Foto.

Foto: Privat

Essi Varis er postdoktor med bakgrunn i narrativ teori og tegneseriestudier. I 2019 forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Jyväskylä der hun foreslo en ny kognitiv tilnærming til multimodale fiktive karakterer. I sitt nåværende prosjekt utforsker Varis fantasiens vedtatte virkemåte og sammenhengen mellom fantastisk og vitenskapelig spekulasjon.

Hennes prosjekt utforsker hvordan forskjellige former for tekst og bilder støtter, utvider og reflekterer vår fantasi og spekulasjoner.
     «I henhold til vedtatte teorier om kognisjon, eller "4E-rammeverket", tenker vi ikke bare , om eller rundt tekster eller skjønnlitteratur - vi tenker veldig mye med eller i dem,» forklarer hun: «Med andre ord, fantasien vår er mer eller mindre uatskillelig fra de fantasifulle skjønnlitterære verkene vi produserer og konsumerer.»
     Varis undersøker 4-E rammeverket. Her oppfattes kulturelle, materielle gjenstander, som skjønnlitteratur og forskningstekster, som en forlengelse av vårt sinn så vel som et slags kognitivt miljø, der vår bevisste opplevelse utfolder seg.
     «I praksis betyr dette at alt vi forestiller oss nødvendigvis påvirkes av de fantasifulle verkene vi har møtt. Å lage eller konsumere fantasifulle verk er en fantasifull prosess som både trekker fra og strømmer inn i det samme "basseng" av fantasifull tenkning», sier hun.

Spekulativ tenkning og spekulativ fiksjon
Hypotesen i Varis sitt prosjekt er at spekulative skjønnlitterære verk inneholder spor av spekulativ handling. Derfor burde undersøkelser av spekulativ fiksjon gi oss litt innsikt i spekulativ tenkning.
     «Spekulativ, fremtidsrettet tenkning som kreves i forskning er ikke mye annerledes i denne forbindelse», sier hun: «spesielt innen humanistiske felt handler forskningsrelatert skriving ikke bare om å rapportere noen ferdige resultater, men om prosessen; selve hjertet i forskningen.»
     Varis slår fast at litteraturforskere og mange andre humanistiske forskere ikke bare skriver om det de allerede har tenkt gjennom og oppdaget; skriften og tegningen er ofte i høy grad en del av denne oppdagelsesprosessen. Men, som Varis sier, ignorerer litteraturvitenskapen ofte det faktum at lesing og skriving av skjønnlitteratur og sakprosa er ganske like ikke-lineære, kreative prosesser: «Vi må tolke og tenke med teori i samme grad som vi tolker og tenker med de skjønnlitterære tekstene vi studerer», forklarer Varis: «Jeg tror spekulasjon kan være nøkkelen til denne overensstemmelsen: hvis vi forsto spekulativ tenkning bedre, kanskje det kan være en måte å bringe teoretiske og fiktive tekster inn i en ny type toveis dialog?» sier hun.

Ord, bilder og forestilling
Varis har bakgrunn innen tegneseriestudier, og er interessert i å jobbe med multimodale korpora. Denne interesse er knyttet til fantasiens natur og spekulativ tenkning: «Det er sjelden enten-eller, rene ord eller rene bilder»; forklarer hun: «Jeg prøver å argumentere for at selv når vi leser skjønnlitteratur, tenker vi ikke bare på det i form av tidsmessige, lineært utfoldende strukturer av plot og historie. Det er også meningsstrukturer som følger en mer romlig, ikke-lineær logikk: historieverdener og deres karakterer, selvfølgelig, men også mønstre som har med bilder og motiver å gjøre, snarere enn hendelser og deres konsekvenser.»

Varis ser frem til å bli en del av det tette samarbeidet LCE har etablert mellom litteraturvitenskap og psykologi. «Dette er veldig spennende for meg!», sier hun: «Jeg håper denne tverrfaglige gruppen kan hjelpe meg med å finne nye dybder og retninger.»
     Hun er spesielt interessert i at skulle følge LCE sin lesegruppe (LINK) med dens nåværende rekke av seminarer om kreativitet, ettersom kreativitet er så tett knyttet sammen med spekulasjoner og fantasi.
     Med tanke på fantasi og spekulasjon, ønsker hun også at skrive om dynamikken mellom fantasi og meditasjon: «men jeg aner ikke hva det kan være ennå. Kanskje det å snakke med folk som jobber med lignende emner vil hjelpe meg å finne ut av det», avslutter hun.

Av Pernille Høegh
Publisert 23. nov. 2021 10:59 - Sist endret 4. jan. 2023 15:01