Harald Bjorvand

• Bjorvand, Harald (2020). Stjørdalselva. Namn og Nemne. ISSN 0800-4684. 37, s. 37–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald & Theil, Rolf (2020). Seiland. Namn og Nemne. ISSN 0800-4684. 37, s. 73–83. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2019). Mo og Frøland. Namn og Nemne. ISSN 0800-4684. 36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The etymology of the Old Norse noun mór m. ‘sandy plain etc.’ has not as yet been satisfactorily clarified. This is primarily due to its formally ambiguous structure, so that the correct Proto Scandinavian form has so far remained unknown to us. This noun is, however, well attested in farm names in both Norway and Sweden in forms like Mo or Moen, and two old Norwegian farm names Mo, which to-day are reflected in the modern town names Mo i Rana and Mosjøen, were borrowed from Proto-Scandi navian into South-Saami some time between 500 and 650. Consequently, Mo i Rana bears the South-Saami name Måehvie, which in all probability represents a (late) PrScand. acc. pl. *mōhwã or *mohwã. The preferable form *mōhwã is also ambiguous, but taken to re-flect a somewhat older form *mūhwã (with *ū > *ō before *h), it may be interpreted as etymologically related to e.g. ON múgi m. ‘heap of hey, crowd of people’ and Old English mūha, mūga and mūwa m. ‘heap of corn, mow’. Consequently, the Proto-Germanic forms seem to have been 1) *mū́hwa(n)- (with stressed root syllable) in ON mór and OE mūha; and 2) *mūgwá(n)- (with stressed suffix) in ON múgi and OE mūga, mūwa. The original meaning was ‘(large) heap of different masses, e.g. sand, hey, corn, dung etc.’ → ‘sandy plain’ in ON mór. The reconstructed proto-forms can, however, not be analyzed any further. The Norwegian farm name Frøland/Frøyland occurs in many parts of the country. It is obviously a compound, which in Old Norse is frequently attested in dat. pl. Freylǫndum. The second ele-ment is ON land n. ‘land, landed property, territory’, probably ori-ginally in the plural, i.e. lǫnd n. pl. or landar, landir f. pl. The first Namn og nemne 2019 5.qxp_Layout 1 12.12.2019 12:29 Side 31 element ON Frøy was interpreted by Oluf Rygh as being the god name ON Freyr m. or possibly the goddess name ON Freyja f. Adolf Noreen, unwilling to accept this interpretation, assumed that Frøy-instead belonged to an unattested Old Norse adjective *freyr ‘fertile’, the only attestation of which was claimed to be the rare Norwegian dialect form frøy ‘fertile’. This view was also shared by e.g. Magnus Olsen. It is shown, however, in this article that these names can only be seen as having the god name Freyr or perhaps the goddess name Freyja as their first element. The as-sumed adjective ON *freyr ‘fertile’ is shown to be an unacceptable form, and the dialect form frøy is most probably a relatively young variant of ON frjór ‘fertile’.

• Bjorvand, Harald (2019). Dramaet på Straumsbrynet. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 1–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innskriften på Straumsbrynet er spesiell på den måten at den står på en så pass uvanlig gjenstand som et bryne. Blant annet av denne grunn har forskerne stort sett gått ut fra at det måtte bestå en nær sam men heng mellom innskriften og brynet. Man har også allment gått ut fra at innskriften står på et klassisk urnordisk språktrinn. Det kan imidlertid ikke sies at man med dette ut gangs punktet har kommet fram til aksep table tolkninger. Ottar Grønvik (1996) antok i motsetning til tidligere forskere at inn - skriften inneholder yngre synkoperte og apoko perte former. Med denne opp fat ningen av språktrinnet kom han følge lig til et helt annet resul tat hva gjelder inn skriftens inn hold. Det synes rimelig å følge Grønvik i hans prinsipielle syn på språket i innskriften, men hans tolkningsforslag frem - står derimot av ulike årsaker som uak sep tabelt. Det gjelder ikke minst hans feilaktige oppfatning av runesekvensen haha i B-linjen som en form av adjektivet for ‘høy’, norrønt hór, hár osv., se videre avsnitt 4.

• Iversen, Frode; Kjesrud, Karoline; Bjorvand, Harald; Kimball, Justin & Gundersen, Sigrid M. (2019). Irilen på Øverby i Vingulmark. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXXXXII, s. 63–98. doi: 10.5617/viking.7116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents the first interpretation of a 5th century proto-Norse runic inscription discovered in 2017 at Øverby, Østfold, Norway: “Cut runes in, skilled iril, for Isni”. The meaning of the word iril is discussed in light of the ten other proto-Norse inscriptions in Scandinavia where irils are mentioned. Through analysis of the language, history, archaeology and landscape context of all the iril inscriptions, we argue that the iril in the Roman and Migration period was a military leader, an earl, subordinate to a King. The iril at Øverby was Earl in the medieval shire of Vingulmark. The Earls in this period were located in strategic places in the outskirts of larger habitation areas close to the shire borders. The findings are set in context with among other Danish bog offering sites. We consider the iril a military leader for major warrior groups that fought in Scandinavia and on the continent 1500–1800 years ago.

• Bjorvand, Harald (2018). Metodiske aspekter ved etymologisk forskning belyst med åtte problematiske ord :. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 1–23. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hjalmar Falk og Alf Torp la med sin bok Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog (FT) 1903–06 grunnlaget for den etymolo­giske utforskningen av den eldste delen av det norske ordforrådet. Dette arbeidet ble i første omgang fulgt opp av Torps Nynorsk etymologisk ordbok (NEO) 1919, og senere av Våre arveord av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman (BL) 2. utg. 2007. Men det kan til tross for dette likevel fastslås at en mengde gamle ord i språket vårt må sies å være etymo­logisk ufor­klarte. De åtte ordene som diskuteres i denne artikkelen il­lustrerer godt de mange og svært ulike problemene som møter oss i denne forskningen. Ved den formale analysen av ordene er det bl.a. viktig å ta hensyn til det ganske vanlige og i og for seg vel­kjente fenomenet s-mobile som sees ved f.eks. norsk slikke mot engelsk lick. Artikkelen viser videre også at “laryngal”-teorien har gitt oss mulighet til å forstå og tolke etymologiske sammen­henger og forhold bedre enn før. Ved analysen av de gamle arveordene er det dessuten viktig å være oppmerksom på de til dels store semantiske endringene de kan ha gjennomgått i det lange tidsrommet de har eksistert. Spesielt van­skelige å avdekke og håndtere er de metaforiske og metonymiske endringene. Artikkelen behandler også etymo­logien til en ekspressiv/ono­mato­poetisk dannelse.

• Bjorvand, Harald (2015). Et knippe gamle navn. Namn og Nemne. ISSN 0800-4684. 32, s. 7–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2013). Etymologien til fem arveord og et gammelt navn. I Schmidt, Tom (Red.), Målblomar til Margit. Veneskrift til Margit Harsson på 70-årsdagen den 9. juni 2013. Novus Forlag. ISSN 9788270997206. s. 51–68. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2013). Herredsnavnet Råde og en norrøn veksling ó : á. Namn og Nemne. ISSN 0800-4684. 30, s. 49–59. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2011). Skåne – et øyrike? Namn och bygd. ISSN 0077-2704. 1(99). Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2011). Rot og røtter – etymologi og stedsnavn. I Schmidt, Tom & Johannessen, Ole-Jørgen (Red.), Etymologiens plass i navneforskningen. Rapport fra NORNAs 39. symposium i Halden 11.-13. mai 2010. Norna. ISSN 9789172760868. s. 31–47. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The 39th NORNA-Symposium was held in Halden, Norway, from the 11th to the 13th of May 2010. The symposium, arranged by Ole-Jørgen Johannessen (University of Bergen) and Tom Schmidt (University of Oslo), attracted 41 participants from Denmark, the Faroe Islands, Finland, Norway, Scotland and Sweden. These proceedings contain 15 of the 20 papers read at the symposium. Keywords: symposium, proceedings, onomastics, etymology, place-names, Scandinavia, Shetland, problems of interpretation, Old Norse, Germanic, Proto-Germanic.

• Bjorvand, Harald (2011). Fire etymologiske nøtter. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 7–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2010). Om utviklingen av det norrøne sterke presens :. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 28(2), s. 173–192. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2010). Der Mensch und die Mächte der Natur. Bemerkungen zu Sprache und Botschaft des Eggja-Steins. I Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald; Knirk, James E & Nordgreen, Otto Erlend (Red.), Zentrale Probleme bei der Erforschung der älteren Runen. Akten einer internationalen Tagung an der Norwegischen Akademie der Wissenschaften. Peter Lang Publishing Group. ISSN 9783631604144. s. 209–236. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2008). Mjær. Namn och bygd. ISSN 0077-2704. 96. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2008). Oslo. Namn och bygd. ISSN 0077-2704. 96. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2008). Det besværlige adjektivet på Tunesteinen. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 26(1), s. 3–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2008). Det svake preteritum. I Harsson, Margit & Larsen, Terje (Red.), Namn frå by og bø. Veneskrift til Tom Schmidt på 60-årsdagen 26. juni 2008. Universitetet i Oslo. ISSN 9788292596166. s. 15–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2007). The Etymology of English ale. Journal of Indo-European Studies. ISSN 0092-2323. 35(1-2), s. 1–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald & Lindeman, Fredrik Otto (2007). Über ‘Schaum und Getöse’ und Namen von Inseln, Seen und Fjorden. Historische Sprachforschung. ISSN 0935-3518. 120, s. 285–300. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2006). Skåne. Namn och bygd. ISSN 0077-2704. s. 15–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2006). Etymologien til aur og golv. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 97–106. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2005). Tre elve- og bekkenavn i Aker (Oslo). Namn och bygd. ISSN 0077-2704. 93, s. 45–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2005). Navnet Sola – kan det forklares? Namn och bygd. ISSN 0077-2704. 93, s. 37–43. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2005). Skiptvet. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 1–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald & Lindeman, Fredrik Otto (2004). Mer om våre arveord. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 1, s. 93–108. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2003). Etymologische Forschung. Osloer Beitrage zur Germanistik. ISSN 0801-0781. 34, s. 95–111. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2002). Hva er etymologien til substantivet hale? Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 167–178. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2000). Diakron lingvistikk. I Endresen, Rolf Theil; Simonsen, Hanne Gram & Sveen, Andreas (Red.), Innføring i lingvistikk (2. utgave). Universitetsforlaget. ISSN 9788200452737. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1996). Plurala ortnamn ¿ Genmäle til recension. Namn och bygd. ISSN 0077-2704. 84, s. 137–139. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1996). Plurala ortnamn ¿ Genmäle til recension. Namn och bygd. ISSN 0077-2704. 84, s. 137–139. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1995). Nominale Stammbildung des Germanischen: Maskuline Verbalnomina: a-Stämme oder i-Stämme? Nowele ¿ Supplement Volumes. 13. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1991). Der Genitiv Singular der indoeuropäischen o-Stämme im Germanischen. Indogermanische Forschungen. ISSN 0019-7262. 96, s. 96–117. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1991). birki N. ¿ bjork F. Zur Vorgeschichte der altnordischen neutralen Ableitungen von Baumnamen. I Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald & Halvorsen, Eyvind Fjeld (Red.), Festskrift til Ottar Grønvik på 75-årsdagen den 21. oktober 1991. Universitetsforlaget. ISSN 9788200075509. s. 143–156. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1975). Altwestnordisch barar/borur, fpl.; Eine Analyse der analogen Verbreitung der Pluralendung -ur der on-Stämme in den nordischen Sprachen. Norsk tidsskrift for sprogvidenskap. ISSN 0332-7000. 29(1), s. 101–112. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1972). Zu den altwestnordischen Pluralendungen -ar, -ir und -r bei femininen Substantiva. Norsk tidsskrift for sprogvidenskap. ISSN 0332-7000. 26(2), s. 195–215. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald; Knirk, James E & Nordgreen, Otto Erlend (2010). Zentrale Probleme bei der Erforschung der älteren Runen. Akten einer internationalen Tagung an der Norwegischen Akademie der Wissenschaften. Peter Lang Publishing Group. ISBN 9783631604144. 256 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald & Lindeman, Fredrik Otto (2007). Våre arveord. Etymologisk ordbok. Revidert og utvidet utgave. Novus Forlag. ISBN 9788270994670. 1430 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald & Lindeman, Fredrik Otto (2000). Våre Arveord. Etymologisk ordbok. Novus Forlag. ISBN 9788270993192. 1142 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald; Jung, Thomas; Sirges, Thomas & Zickfeldt, August Wilhelm (1998). Osloer Beiträge zur Germanistik. Peter Lang, Frankfurt am Main. ISBN 9783631334799. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole & Bjorvand, Harald (1995). Drei Studien zum Germanischen in alter und neuer Zeit. Odense University Press (NOWELE Supplement Vol. 13), Odense. 146 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1994). Holt og Holtar. Utviklingen av det indoeuropeiske kollektivum i norrønt. Solum. ISBN 9788256009206. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald & Halvorsen, Eyvind Fjeld (1991). Festskrift til Ottar Grønvik på 75-årsdagen den 21. oktober 1991. Universitetsforlaget. ISBN 9788200075509. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald & Halvorsen, Eyvind Fjeld (1991). Festskrift til Ottar Grønvik på 75-årsdagen den 21. oktober 1991. Universitetsforlaget. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald & Halvorsen, Eyvind Fjeld (1991). Festskrift til Ottar Grønvik på 75-årsdagen den 21. oktober 1991. Universitetsforlaget. 280 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald; Hovdhaugen, Even & Simonsen, Hanne Gram (1984). Språkvitenskap. En elementær innføring. Universitetsforlaget. ISBN 9788200062738. 326 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald & Dale, Alma (1978). Justinas Marcinkevicius, Dikt til kjærligheten i gjendiktning ved Harald Bjorvand & Alma Dale. Solum. ISBN 9788256001316. 111 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald & Dale, Alma (1978). Justinas Marcinkevicius, Dikt til kjærligheten i gjendiktning ved Harald Bjorvand & Alma Dale. Solum. ISBN 9788256001316. 111 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Iversen, Frode; Kjesrud, Karoline; Bjorvand, Harald; Kimball, Justin J. L. & Gundersen, Sigrid M. (2019). Nytt runefunn fra 400-tallet gir ny kunnskap om de første jarlene i Skandinavia. Forskning.no. ISSN 1891-635X. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald & Sollien, Therese (2016). Når dei beste vert vraka [intervju med bl.a. John Ole Askedal og Harald Bjorvand]. [Journal]. Dag og Tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald; Knirk, James E & Nordgreen, Otto Erlend (2010). Vorwort. I Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald; Knirk, James E & Nordgreen, Otto Erlend (Red.), Zentrale Probleme bei der Erforschung der älteren Runen. Akten einer internationalen Tagung an der Norwegischen Akademie der Wissenschaften. Peter Lang Publishing Group. ISSN 9783631604144. s. 7–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2010). Rot og røtter i stedsnavngranskingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2008). Inge Særheim: Stadnamn i Rogaland. Bergen: Fagbokforlaget, 2007. 302 s. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 26, s. 242–248. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole & Bjorvand, Harald (2008). Ottar Grønvik [nekrolog]. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 12–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole & Bjorvand, Harald (2007). Gerd Høst Heyerdahl. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 16–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2005). Våre eldste stedsnavn og deres etymologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2004). Arveordenes etymologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1994). Wie alt ist der u-Vokalismus im Dativ Plural der a-Stämme im Nordwestgermanischen? Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2004). GERM1102 Gammelhøytysk og gammelnedertysk. Tekster, oversettelser, glossarer og fonologiske og morfologiske oversikter. 7Letras. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (2002). Germansk språkvitenskap. Gammelhøytysk: Tekster, oversettelser, glossarer, fonologiske og morfologiske oversikter. Germanistisk institutt. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald; Sirges, Thomas; Wessel, Elsbeth & Zickfeldt, August Wilhelm (1997). Arbeitsberichte des Germanistischen Instituts Oslo. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Harald (1995). Gammelhøytysk: tekster, oversettelser, glossarer, fonologiske og morfologiske oversikter. 7Letras. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald & Schöndorf, Kurt Erich (1994). Sprachgermanistik in Skandinavien II. Akten des III. Nordischen Germanistentreffens, Mastemyr bei Oslo, 2.-5.6.1993. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Askedal, John Ole; Bjorvand, Harald & Schöndorf, Kurt Erich (1994). Sprachgermanistik in Skandinavien II. Akten des III. Nordischen Germanistentreffens, Mastemyr bei Oslo, 2.-5.6.1993. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA