Tekstalternativ
[Musikk]
Hei, og velkommen til denne minipodcastserien om språklæring i Colombia. Mitt navn er Mari Wesenberg, og jeg er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Forrige vinter var jeg på reise i Colombia, og som språkforsker var jeg veldig nysgjerrig på språksituasjonen og hvordan man jobber med språklæring der. I løpet av reisen snakket jeg derfor med forskjellige folk som på en eller annen måte holder på med eller er opptatt av språklæring – blant annet forskere, lærere og elever – og det er det jeg lærte av disse samtalene som jeg vil formidle her. I forrige episode snakket vi med språkforsker Isabel Tejada, og vi fikk da høre litt om språksituasjonen i Colombia og om politikk og ideologier knytta til språklæring i det colombianske skolesystemet. Vi var også da så vidt innom situasjonen til de ulike minoritetsspråkene som snakkes i landet, og i denne episoden skal vi snakke med forsker Santiago Sánchez Moreano for å lære mer om dette.
[Musikk]
Etter en spennende samtale med Isabel Tejada, har jeg altså veldig lyst til å lære litt mer om urfolksspråkene i Colombia og deres rolle i skolesystemet. Jeg tar derfor kontakt med Santiago Sánchez Moreano, som har forsket mye på urfolksspråk i Colombia og på språkkontakt – altså det som skjer når ulike språk snakkes på ett og samme sted. Han skrev doktorgraden sin om konsekvenser av språkkontakt mellom spansk og urfolksspråket kichwa i den colombianske byen Cali, og har blant annet jobbet med lingvistisk feltarbeid i Cali, den amazoniske byen Leticia i Colombia, samt i Fransk Guyana.
Sánchez Moreano jobber nå ved det britiske universitetet The Open University, og befinner seg i Frankrike når jeg tar kontakt med ham fra Colombia. Vi tar derfor intervjuet over Zoom og via Whatsapp. Jeg ber ham først fortelle meg litt mer om hvordan det står til med Colombias urfolksspråk.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
Han begynner med å bekrefte det Isabel Tejada sa i forrige episode: at Colombia er et land med stort språklig og kulturelt mangfold. Han forklarer at det i tillegg til grunnloven, som altså offisielt anerkjenner landets språklige mangfold, også kom en lov i 2010 som befester de språklige rettighetene til de ulike etniske gruppene i Colombia og slår fast at man skal jobbe for å bevare og styrke språkene deres. Akkurat som Tejada, forteller han også at til tross for at lovverket er på plass, er virkeligheten noe helt annet.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
Han forklarer at mange av landets urfolksspråk står i stor fare for å bli utryddet: i mange tilfeller er det kun noen få språkbrukere igjen, og disse er eldre som ikke nødvendigvis overfører språkene sine til de yngre generasjonene. I noen tilfeller forstår de yngre generasjonene språkene til foreldrene sine, men lærer ikke å lese og skrive på disse språkene.
Sánchez Moreano forteller at det er flere grunner til at dette skjer.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
For det første fører de dyptliggende språkideologiene i samfunnet til at språkbrukerne selv ofte ikke føler at språkene deres har noen verdi, og at det er viktigere å prioritere å lære spansk og andre store internasjonale språk som engelsk og brasiliansk-portugisisk, som de tenker vil gi dem bedre muligheter i livet. Ofte er det slik at foreldre som snakker et urfolksspråk av slike grunner rett og slett bestemmer seg for å ikke snakke dette språket med barna sine. I Norge har vi sett det samme skje med samisk og kvensk, og dette kan også sies å være den typiske situasjonen for trua språk over hele verden: det er nettopp slik de dør ut, og selv store språk med flere hundre tusen brukere kan omtrent forsvinne i løpet av et par generasjoner.
Sánchez Moreano forklarer at den store befolkningsforflytningen mot tettsteder og byer som landet har opplevd og fremdeles opplever også bidrar til at urfolksspråkene forsvinner.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
Denne forflytningen skjer av økonomiske grunner, på grunn av bedre muligheter for å skaffe arbeid på større steder, men også av sikkerhetsgrunner. Colombia er et av de landene i verden som har flest internt fordrevne personer: på en liste publisert av FN lå landet i 2022 på fjerdeplass i verden, etter Syria, Ukraina og den demokratiske republikken Kongo, med 4.766.000 internt fordrevne – en liten nedgang fra de foregående årene. Den væpnede konflikten som har pågått i landet i over 50 år er en av de viktigste årsakene, og urfolk og afro-colombianske samfunn er de som rammes hardest. Sánchez Moreano forklarer at når disse menneskene ankommer mer urbane områder, tilpasser de seg den språklige konteksten der: nemlig ved å gå over til å snakke spansk.
Jeg spør ham deretter om urfolksspråkenes situasjon i skolesystemet.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
“Dette spørsmålet er komplekst, men samtidig på mange måter enkelt å svare på: jeg vil si at Colombias urfolksspråk spiller en nesten ikke-eksisterende rolle i skolesystemet i dag”, sier Sánchez Moreano. Han forteller at det riktignok finnes statlige initiativer, for eksempel i form av det som i Colombia kalles for Etnoeducación, som kanskje kan oversettes til norsk med noe sånt som etno-opplæring. I denne typen opplæring forsøker man å trekke inn både kulturelle og språklige elementer fra urfolkssamfunnene.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
Denne politikken har møtt mye kritikk, og en av grunnene til det er at man har prøvd å standardisere læreplanen i opplæringa, slik at den kan brukes i alle områder der det bor urfolk, uten å ta i betraktning at disse samfunnene er både mange og svært ulike.
Regjeringene har heller ikke investert nok penger til læremidler og opplæring av lærere, forteller Sánchez Moreano.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
Han sier videre at lærerne prøver så godt de kan, men at mange av dem ikke engang snakker et urfolksspråk. Og når disse språkene i tillegg har en så lav status i landet at mange elever ikke ser noen verdi i å holde liv i dem, er det kanskje ikke så rart at slike initiativer er vanskelige å gjennomføre på en vellykket måte. Det er derfor mange lærere som gir opp og velger å bare gi “vanlig” utdannelse, på spansk. Sánchez Moreano mener at det ligger gode intensjoner bak initiativer som Etnoeducación, men at urfolk ofte opplever dem som noe som blir tvunget på dem ovenfra.
Likevel virker det som at han har håp for framtiden. Han forteller at det har dukket opp flere initiativer som kommer fra urfolkssamfunnene selv, deriblant et eget skolesystem, ofte kalt Educación Propia.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
Dette har blant annet som mål å styrke urbefolkningens kollektive identitet, og å gi opplæring som er utformet innenfra og ikke utenfra, med utgangspunkt i samfunnenes egne verdensbilder. Som Isabel Tejada uttrykte, føler også Sánchez Moreano at den nye venstreside-regjeringen er mer opptatt av å få til endringer på dette området enn det tidligere regjeringer har vært. Helt til slutt spør jeg ham om hva han ønsker seg aller mest for framtiden.
[Spiller av Santiago Sánchez Moreanos stemme]
Han forteller at han ønsker at man skal forsøke å tenke i et lengre perspektiv, slik at man skaper varig politikk som kan fungere over flere generasjoner, og han mener også at man må sørge for at denne opplæringen ikke bare gis på lavere nivåer, men helt opp på universitetsnivå. Han ønsker en politikk som er inkluderende, som synliggjør de ulike språkene og også varieteter av disse, og som forstår de ulike urfolkssamfunnenes behov og ønsker.
[Musikk]
Med det avslutter vi andre episode av denne minipodcastserien om språk og språklæring i Colombia. Jeg håper du har lært noe nytt. Dersom du har lyst til å lese noen av Santiago Sánchez Moreanos artikler, finner du lenker i beskrivelsen av episoden. Der ligger det også noen ideer til refleksjonsspørsmål som du som er lærer kan ta opp i klasserommet ditt. I neste episode vil du få høre en kreolsk lærer og poet fra den colombianske øya San Andrés fortelle mer om sitt morsmål. Jeg håper at du blir med videre!
[Musikk]
Referanser
-
Sánchez Moreano, S. (2020). Desplazamiento lingüístico y revitalización de repertorios plurilingües en contextos de ciudad. In Desplazamiento lingüístico y revitalización: reflexiones y metodologías emergentes. HAL CCSD. https://doi.org/10.7476/9789978105726.0009
-
Sánchez Moreano, S. (2019). Repertorios lingüísticos y representación de la diversidad lingüística en Leticia (Colombia) y su periferia. Visitas Al Patio, 13(1), 12–36. https://doi.org/10.32997/2027-0585-vol.0-num.13-2019-2313
-
FN. (2022). Internt fordrevne. https://www.fn.no/Statistikk/internt-fordrevne
Refleksjonsspørsmål
- Hvilke paralleller ser du mellom situasjonen i Colombia og situasjonen til truede språk som samisk og kvensk i Norge?
- Er det viktig å bevare minoritetsspråk i Norge og andre deler av verden? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hvilke sammenhenger tenker du at det er mellom språk, kulturarv og kulturell identitet?
- Hvordan kan man jobbe for å bevare og fremme språk som er i ferd med å dø ut? Hvordan kan lovgivning og politikk bidra til å beskytte og styrke minoritetsspråk?
- Hva er betydningen av å inkludere minoritetsspråk i skolesystemet? Hvordan kan dette bidra til mer likestilling og rettferdighet både i utdanningen og i samfunnet generelt?
- Hvorfor tror du at selv om det finnes lovverk som beskytter minoritetsspråk, kan språkene likevel være truet?
- Hvorfor tror du at noen minoritetsgrupper er opptatt av å selv få bestemme hvordan man skal ta vare på språket og kulturarven deres? Hvilke fordeler og utfordringer kan dette medføre?
- Hva er noen potensielle konsekvenser av språkdød og tap av kulturarv?
- Hva vet du om konflikten i Colombia? Finn en god kilde på nett og prøv å sette deg litt inn i saken. Oppsummer med dine egne ord det du har funnet ut.