Tekstalternativ
[Musikk]
Hei, og velkommen til denne minipodcastserien om språklæring i Colombia. Mitt navn er Mari Wesenberg, og jeg er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Forrige vinter var jeg på reise i Colombia, og som språkforsker var jeg veldig nysgjerrig på språksituasjonen og hvordan man jobber med språklæring der. I løpet av reisen snakket jeg derfor med forskjellige folk som på en eller annen måte holder på med eller er opptatt av språklæring – blant annet forskere, lærere og elever – og det er det jeg lærte av disse samtalene som jeg vil formidle her. I de tidligere episodene har vi fått høre en hel del om språksituasjonen i Colombia – om politikk og ideologier knytta til språk og språklæring i det colombianske skolesystemet, og også mer spesifikt om situasjonen til noen av de viktigste minoritetsspråkene som snakkes i landet. Etter å ha lært en god del om hvordan man tenker rundt det å lære språk i Colombia, hadde jeg veldig lyst til å høre mer om hvordan man i praksis jobber med språklæring i colombianske klasserom – og det er nettopp det denne episoden skal handle om.
[Musikk]
Før jeg prøver å finne ut mer om språklæring i colombianske klasserom, tenker jeg at det kan være kjekt å vite litt mer om hvordan landets skolesystem er strukturert. Ved å lese på den colombianske regjeringens nettsider, finner jeg raskt ut at colombianske barn vanligvis begynner i første klasse av la Educación Primaria når de er 6-7 år gamle, etter minst ett år på førskole. De går deretter fem skoleår i la primaria og så fire år til i la secundaria. Når elevene er 15-16 år gamle begynner de i la Educación Media, som består av tiende og ellevte trinn. Her kan de enten gå linjen académica, som forbereder elevene på å kunne ta en universitetsutdannelse, eller linjen técnica, som er mer yrkesretta. Med andre ord har colombianske elever 12 år med skolegang, dersom man teller med det ene obligatoriske året på førskolen. Som vi hørte i første episode, er skolesystemet delt i to: det offentlige skolesystemet og det private skolesystemet.
Da er jeg klar for å gå videre, og for å finne ut mer om hvordan man i praksis jobber med språklæring i colombianske klasserom, tar jeg en prat med Martha Ramírez, som er en kollega av Isabel Tejada, forskeren vi snakket med i første episode. Jeg ber henne først fortelle litt om hennes undervisningsbakgrunn.
[Spiller av Marta Ramírez’ stemme]
Ramírez forteller at hun begynte å undervise i engelsk for 20 år siden, etter å ha bodd i USA og lært å snakke språket der. Ved siden av dette arbeidet studerte hun, og hadde i den forbindelse praksisplass ved en offentlig barneskole der hun underviste første-, andre- og tredjeklassinger. Hun forteller at det var en stor utfordring – med 45 elever av gangen i et lite klasserom, og med liten tilgang på både analoge og digitale læremidler. Deretter begynte hun å undervise på universitetsnivå og på engelskkurs for voksne, før hun gikk tilbake til å jobbe i skolen – denne gangen på en privatskole – som avdelingsleder med ansvar for 15 språklærere.
De siste 5-6 årene har Ramírez jobbet med lærerutdanning, først og fremst med opplæring av språklærere. I tillegg har hun drevet med andre prosjekter innen utdanning og flerspråklighet. Hun har med andre ord lang og variert erfaring fra flere ulike læringskontekster i Colombia. Jeg spør henne derfor om hun kan fortelle meg litt om hvordan man jobber med språklæring i colombianske klasserom.
[Spiller av Marta Ramírez’ stemme]
Hun sier at hvis hun skal generalisere, så vil hun nok karakterisere språklæring i colombianske klasserom som ganske tradisjonell, og at det fremdeles relativt ofte er slik at læreren foreleser mens elevene sitter passivt og tar notater. Hun har inntrykk av at denne typen opplæring i større grad forekommer i offentlige skoler, og at det ennå ikke alltid brukes så mye teknologi i disse skolene. Hun forteller videre at det er en god del lærere som ikke har tilstrekkelige engelskkunnskaper, og at dette gjelder spesielt i utkantstrøk, der det hender at lærerne heller ikke har fått formell utdanning i språket.
Også når det gjelder vurdering, mener hun at man ofte har et ganske tradisjonelt fokus. Når det ellevte og siste året i skolegangen er over, tar elevene en skriftlig eksamen arrangert av staten, og man bruker mye tid på skolen til å forberede elevene på denne ved å øve på liknende spørsmål. Hun forteller at det i det private skolesystemet varierer svært mye hvordan man jobber med språklæring, men at det oftere forekommer at lærerne har høyere utdanning. En del private skoler er generelt mer moderniserte, og hun forteller at det for eksempel finnes privatskoler der elevene har egne nettbrett.
Ramírez forklarer at den sterke vektleggingen man fremdeles har av tradisjonell undervisning i Colombia, er en av hovedgrunnene til at hun brenner for å snakke om hvordan man kan bruke mer varierte og aktiviserende metoder i undervisningen, samt mer læringsteknologi. En metode hun har fordypet seg i er såkalt flipped learning, ofte kalt omvendt undervisning på norsk.
[Spiller av Marta Ramírez’ stemme]
Omvendt undervisning betyr at en lærer snur om på et undervisningsopplegg ved at det som tradisjonelt har blitt gjort i klasserommet, gjøres hjemme før skoletimen, og det man tradisjonelt har gjort i lekser hjemme etter timen, gjøres i selve skoletimen. For eksempel kan en lærer lage en video der hen forklarer det faglige stoffet, som elevene skal se hjemme, og når elevene så kommer på skolen, jobber de med oppgaver eller aktiviteter knyttet til stoffet de har fått presentert. Ved å flytte den tradisjonelle “forelesningen” ut av klasserommet, frigjøres verdifull tid i timen som læreren kan bruke på å hjelpe elevene og kontrollere at de har forstått stoffet. Ramírez skrev blant annet masteroppgave om å kurse lærere i å jobbe med uttale i engelskfaget ved hjelp av omvendt undervisning.
Hun forteller at hun har jobbet med temaet omvendt undervisning i 8 år, og er opptatt av hvordan man kan bruke metoden for å differensiere undervisningen og for å skape rom for mer aktiv læring. Hun har spesielt jobbet mye med en metode som kalles
In-Class Flip, som er et alternativ som passer ekstra godt for eksempel i kontekster der elevene i liten grad har internettilgang hjemme – noe som ikke er helt uvanlig i Colombia.
Metoden In-Class Flip går ut på at hele det omvendte undervisningsopplegget gjennomføres i klasserommet – både presentasjonen av stoffet og aktivitetene rundt dette – ved at elevene flytter seg mellom ulike stasjoner i klasserommet. En av disse stasjonene kan da for eksempel være en introduksjon til stoffet, gjerne ved hjelp av en video. Det som gjør at dette likevel faller inn under metoden omvendt undervisning, er at ettersom læreren har laget presentasjonen av det faglige stoffet på forhånd, kan hele skoletimen brukes til å gå rundt blant elevene og hjelpe og støtte dem i arbeidet. Med denne metoden løser man problemet med at ikke alle elever har de samme forutsetningene for å kunne utføre hjemmearbeid, for eksempel på grunn av manglende internettilgang. Er du interessert i å finne ut mer om hvordan In-Class Flip fungerer, ligger det blant annet en del videoer om metoden på Youtube, og Ramírez publiserte også en bok om temaet i fjor, som kan bestilles på nett via Amazon.
Jeg føler nå at jeg har fått et lite bilde av hvordan man jobber med språklæring i det colombianske skolesystemet. Helt til slutt i intervjuet vårt spør jeg Ramírez
om hvordan hun ser for seg at språklæringa i Colombia vil utvikle seg i framtiden. Hun svarer at ting heldigvis allerede er i endring. For det første tar lærere mer utdanning enn før: hun ser at flere og flere språklærere tar mastergrad – noen tar til og med doktorgrad – og at det finnes insentiver for dette i de offentlige skolene. Man får blant annet betalt i forhold til utdanningsnivå.
Det finnes også statlige stipender samt ulike programmer som er tilgjengelige for lærere i den offentlige skolen. I tillegg finnes det andre både offentlige og private initiativ som har som mål å videreutdanne språklærere – for eksempel tilbys det diverse kurs, og i noen tilfeller kan også engelsklærere få reise til USA et semester for å forbedre språket sitt og tilegne seg mer kulturkunnskap. Dette fører til at lærere i økende grad har både faglig og pedagogisk kompetanse, og slik forbedres gradvis kvaliteten på undervisningen i engelsk og andre språk i Colombia.
Hun trekker faktisk også fram koronapandemien som noe som har bidratt til å drive utviklinga framover.
[Spiller av Marta Ramírez’ stemme]
“For meg ble pandemien en anledning til å virkelig innse hvor passive skoletimene våre kunne være,” sier Ramírez. Hun tror at dette nok ble synligere for mange språklærere idet de måtte sette seg ned og undervise foran en skjerm, og at mange derfor begynte å implementere nye metoder og strategier for å forbedre undervisningen. “Jeg sier ikke at alle engelsklærere kun har hatt et passivt fokus tidligere, men jeg tror pandemien åpnet dørene for mer kreativitet,” fortsetter hun.
Ramírez sier videre at pandemien, som så mange andre steder, også åpnet opp for det digitale. I tillegg til at mange lærere lærte mye om bruk av læringsteknologi i undervisningen, forteller hun at det også nå gjennomføres flere digitale kurs, workshoper og webinarer for lærere, noe som gir bedre muligheter for å videreutvikle colombianske språklæreres kompetanse enn det som har vært mulig før. Hun håper at dette skal fortsette:
[Spiller av Marta Ramírez’ stemme]
“Nå er det viktig at Colombia fortsetter å se fremover, og ikke går tilbake til å gjøre ting slik som de ble gjort før,” sier Ramírez. Hun forteller at hun ser at man på enkelte skoler er i ferd med å gå tilbake til gamle vaner, men generelt ser man at kvaliteten på språklæringa i colombianske klasserom har blitt bedre. De fleste har gjort teknologiske fremskritt, fått ny kunnskap om læringsstrategier og nye tanker om hvordan timer kan planlegges og gjennomføres på en mer meningsfull måte – “og det,” avslutter hun, “er en stor gevinst”.
[Musikk]
Du har nå hørt fjerde episode av denne minipodcastserien om språk og språklæring i Colombia, der vi har fått høre litt generelt om hvordan man jobber med språklæring i colombianske klasserom. Som vanlig kan du som er lærer finne ideer til refleksjonsspørsmål i beskrivelsen av episoden. I de to neste episodene skal vi besøke en skole i Bogotá og snakke med en engelsklærer og flere av hans elever. Jeg håper du følger med videre!
[Musikk]
Referanser
-
Minesterio de Educación Nacional. (2024, 9. februar). Sistema educativa colombiana. https://www.mineducacion.gov.co/portal/Preescolar-basica-y-media/Sistema-de-educacion-basica-y-media/233839:Sistema-educativo-colombiano
Refleksjonsspørsmål
- Hva tenker du er de viktigste likhetene og forskjellene mellom det colombianske skolesystemet og det norske skolesystemet?
- Tror du at det at skolesystemet i Colombia er delt i to (offentlig og privat) påvirker utdanningen i landet? På hvilke måter?
- På hvilke måter tror du kulturelle og økonomiske ulikheter i Colombia kan påvirke tilgangen til språkopplæring?
- Hvordan påvirker fokuset på skriftlige eksamener i Colombia elevenes og lærernes tilnærming til språklæring? Sammenlign dette med vurderingsmetoder som brukes i språklæring i norske klasserom.
- Hva er noen av fordelene og ulempene ved å bruke teknologi i språkopplæringa?
- Ble din språkopplæring påvirket av pandemien? På hvilke måter?