Tekstalternativ
[Musikk]
Hei, og velkommen til denne minipodcastserien om språklæring i Colombia. Mitt navn er Mari Wesenberg, og jeg er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Forrige vinter var jeg på reise i Colombia, og som språkforsker var jeg veldig nysgjerrig på språksituasjonen og hvordan man jobber med språklæring der. I løpet av reisen snakket jeg derfor med forskjellige folk som på en eller annen måte holder på med eller er opptatt av språklæring – blant annet forskere, lærere og elever – og det er det jeg lærte av disse samtalene som jeg vil formidle her. I forrige episode snakket vi med Martha Ramírez, og fikk høre litt generelt om hennes tanker rundt hvordan man jobber med språklæring på skoler i Colombia. Nå synes jeg det er på tide å besøke en ordentlig colombiansk skole og prate litt med de som holder til der – blir du med?
[Musikk]
Etter å ha hørt så mye om politikk, ideologier, og også mer generelt om hvordan man jobber med språklæring i Colombia, har jeg rett og slett utrolig lyst til å besøke en colombiansk skole. Jeg får kontakt med en tidligere student av Isabel Tejada, som nå jobber på en skole sentralt i Bogotá. Det er en svært gammel privatskole, med elever fra første til ellevte trinn, altså som en slags kombinert barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Engelsklærer Luis møter meg i resepsjonen, og etter en omvisning på skolens område, setter vi oss ned sammen og tar en prat.
[Spiller av Luis’ stemme]
Luis forteller at hans historie som lærer begynte for rundt 17 år siden. Han studerte ved et offentlig universitet, og det var egentlig litt tilfeldig at han endte opp som lærer. Det kan være dyrt med høyere utdanning i Colombia, og Luis forteller at han hadde ganske begrensede muligheter rent økonomisk, men at lærerutdanningen var overkommelig for ham. Han tok først en grunnutdanning på 5 år, og jobbet deretter i 15 år som lærer, før det ble økonomisk mulig for ham å også ta en toårig mastergrad som han nylig har fullført. Han forteller at han alltid har vært interessert i språk – han gjorde det godt i engelskfaget da han gikk på skolen, og kan også litt fransk og litt tysk. Derfor passet det ham fint å bli språklærer. Han har undervist i andre fag også tidligere, men nå underviser han kun i engelsk, på de høyere klassetrinnene, og trives godt med det.
Jeg ber ham deretter fortelle litt om skolen han nå har jobbet på de siste 11 årene, og hvordan de jobber med språklæring der.
[Spiller av Luis’ stemme]
Han forteller at skolen er privat, og finansieres av skolepenger som elevenes foreldre betaler. Han vil si at skolen ikke er blant de aller rikeste privatskolene, men at den er ganske gjennomsnittlig når det gjelder ressurser, og at elevmassen har en relativt ressurssterk bakgrunn.
I tillegg til skillet mellom det offentlige og det private, skiller man også i Colombia mellom alminnelige colombianske skoler, tospråklige skoler og internasjonale tospråklige skoler. På skoler i de to sistnevnte kategoriene skal minst halvparten av pensumet være på et annet språk enn spansk. Internasjonale tospråklige skoler bruker en utenlandsk læreplan. Luis forklarer at skolen han jobber på ganske nylig gikk fra å være en alminnelig colombiansk skole til å bli en slik internasjonal tospråklig skole, med engelsk som det andre språket. I Norge er vi kanskje mest kjent med IB-skoler, som er et liknende konsept, mens skolen Luis jobber på er en Cambridge-skole. Det vil si at den er tilknyttet Cambridge International og bruker deres læreplan og eksamenssystem.
Skolen har altså vært gjennom en lang prosess med mye omstrukturering og arbeid med å tilpasse det nye systemet til skolens profil. Dette har også innebåret å endre på blant annet læringsmål, læremidler og vurderingsformer. Det er faktisk nettopp dette, internasjonal opplæring i skolen, Luis akkurat har skrevet masteroppgave om. Han tok da utgangspunkt i erfaringer fra implementeringen av det nye systemet på skolen han jobber på, og diskuterte utfordringer som oppstod underveis i prosessen og hvilke løsninger lærerne fant på disse utfordringene.
Elevene ved skolen lærer altså engelsk som sitt andrespråk, og det er det som er deres hovedfokus. Luis sier han vet at noen av elevene lærer seg andre språk utenfor skolen, blant annet at det er elever som er veldig interesserte i asiatiske språk, kanskje først og fremst på grunn av kulturelle interesser. Utover det har han inntrykk av at de fleste elevene ser på språklæring som et funksjonelt behov i en kapitalistisk verden, og at jo flere språk man kan, desto bedre arbeidsmuligheter har man. Han forteller at elevene bruker engelsk en god del utenfor skolen, blant annet ved å konsumere engelskspråklig kultur.
Jeg spør ham hva han tenker karakteriserer språklæring på skolen og i det colombianske skolesystemet generelt.
[Spiller av Luis’ stemme]
Akkurat som Martha Ramírez, har Luis jobbet både på offentlige og private skoler opp gjennom årene og føler at han kan se noen ganske tydelige forskjeller når det gjelder hvordan man jobber med språklæring i de to systemene. Han sier at det selvsagt kommer an på individuelle lærere, men at økonomi også spiller mye inn. Ting kan ha endret seg siden han jobbet i det offentlige systemet, men den gangen brukte man i hvert fall enkle og tradisjonelle metoder som ikke var så ressurskrevende. På skolen han jobber på nå forteller han at de har midler til å bruke mer moderne metoder, og blant annet jobbe med større prosjektarbeid som krever mer ressurser.
Luis forteller at da han jobbet i det offentlige skolesystemet var hovedfokuset i språklæringa grammatikk, mens de på skolen han jobber på nå har et større fokus på en kombinasjon mellom dette og kommunikative ferdigheter. I tillegg har de et stort fokus på å jobbe med å forberede elevene på internasjonale eksamener. Etter 11 års skolegang tar elevene på skolen den standardiserte internasjonale IELTS-prøven som er utviklet av blant andre Cambridge International og The British Council. I tillegg må man ifølge det colombianske systemet ta en eksamen som beviser at man kan et annet språk i tillegg til spansk, for å få fullføre en universitetsutdanning. På skolen til Luis jobber man for at elevene skal kunne gjøre dette allerede før de begynner på universitetet, slik at de havner et skritt foran og heller kan ta et tredje språk på universitetet.
Ettersom skolen er en internasjonal tospråklig skole, har elevene også andre fag på engelsk. For å bli en Cambridge-institusjon, må en viss prosent av undervisningen være på engelsk. For eksempel har elevene naturfag, IT-fag og kroppsøving på engelsk, selvsagt i tillegg til engelskfaget. At denne prosenten oppfylles, blir kontrollert både gjennom skolebesøk og skriftlig dokumentasjon som lærerne sender inn, og lærerne må også ta en IELTS-eksamen hvert andre år for å bevise at de opprettholder et visst språklig nivå.
Likevel forteller han at det hender at han bruker litt spansk også i de timene som går på engelsk, for eksempel for å forklare begreper og sørge for at alle henger med, og sier at han synes det er viktig å bruke alle de språklige ressursene elevene har. Han tror også at det kan finnes fordeler ved å kunne sammenlikne språkene man kan direkte. Det var i stor grad slik han selv lærte engelsk:
[Spiller av Luis’ stemme]
Den gang hadde han hverken datamaskin eller mobiltelefon, og begynte språklæringa si med å oversette sangtekster fra sine favoritt-rockeplater ved hjelp av en ordbok. Han mener at det her er en generasjonsforskjell:
[Spiller av Luis’ stemme]
“De har mye mer direkte tilgang til språket, og har mange flere ressurser som de kan bruke for å unngå slik oversettelse og unngå å hele tiden måtte ty til morsmålet for å lære andrespråket,” forklarer Luis. Dette tror han fører til enkelte ulikheter i hvilke ferdigheter man tilegner seg i språket. Han forteller at elevene på et kommunikativt nivå er i stand til å bruke språket på en mye mer flytende måte enn han var, og at det kan ha en sammenheng med måten de tilegner seg språket på.
Likevel tror han at det at han brukte førstespråket i større grad som en ressurs for å lære andrespråket, førte til at han lærte å være veldig strukturert og presis. Han sier at selv om kommunikasjon kanskje bør være det viktigste aspektet i språklæringa, mener han at det også er viktig å lære å bruke språket presist.
Når vi først snakker om det å bruke flere språk i læringa, spør jeg også Luis om samarbeid mellom språklærere, da dette er noe vi er veldig opptatt av i MULTIWRITE-prosjektet, som jeg som stipendiat er ansatt på. Han sier at dette er noe de jobber mye med på skolen hans.
[Spiller av Luis’ stemme]
Elevene arbeider ofte med prosjekter som går over flere fag, noe som også faller naturlig med tanke på at de har flere av fagene på engelsk. I tillegg har de et tiltak de kaller LEO, som står for lectura, escritura y oralidad, altså lesing, skriving og muntlighet. Han forklarer at dette er en type tiltak som man jobber med på mange ulike institusjoner i Colombia, og at det går ut på å jobbe med å utvikle ferdigheter i tenking innenfor både skriving, lesing og snakking, på tvers av språkfagene. Det er altså et samarbeid mellom morsmålsfaget og engelskfaget. Luis mener at det finnes viktige sammenhenger når det gjelder å utvikle tanker på morsmål og andrespråk:
[Spiller av Luis’ stemme]
“Hvis en elev ikke er godt i stand til å argumentere, strukturere og organisere tanker og ideer på spansk, vil det også være vanskelig for eleven å gjøre det på engelsk,” sier han.
Ettersom jeg selv, som forsker, er spesielt interessert i læreres tilbakemeldinger i språkfag, spør jeg også Luis litt om hva slags feedback elevene ved hans skole får. Han forteller at dette er noe de jobber ekstra mye med, og at skolen også her har gått gjennom et viktig skille:
[Spiller av Luis’ stemme]
Luis forklarer at skolen, da den ble en Cambridge-institusjon, også endret hvordan lærerne skal jobbe med vurdering. Etter colombiansk lov må skolene rapportere inn elevenes faglige nivå, og det finnes 4 nivåer: lavt, grunnleggende, høyt og fremragende. Skolene bestemmer selv hva som beskriver de ulike nivåene, og hva elevene må kunne innenfor hvert av dem.
Luis forteller at slik har det vært i rundt 20 år, men at skolen han jobber på nylig har begynt å jobbe med formativ vurdering, og har gått bort fra å gi tallkarakterer til elevene. Mens de før gav karakterer mellom 1 og 5 (som deretter ble regnet om til de fire ulike nivåene), bruker de nå vurderingsskjemaer og gir kun beskrivende tilbakemeldinger til elevene om hva de får til, hva de må jobbe videre med, og hvordan. Som han selv sier, har de gått over fra vurdering av læring til vurdering for læring.
[Spiller av Luis’ stemme]
Han forteller at de også jobber en del med egenvurdering og hverandrevurdering, og at dette er noe elevene liker å gjøre. Han er opptatt av at elevene skal bli mer autonome i sin egen læringsprosess, og at de skal bli kjent med vurderingsverktøy som kan hjelpe dem å lære videre på egen hånd. Han sier med et smil at elevene kanskje har en tendens til å være litt snille med hverandre i sine hverandre-vurderinger, men mener at det som er viktigst med denne øvelsen er at de blir bevisste på hva de vurderes etter, og på hvilke verktøy som finnes innen vurdering. Han oppfordrer dem også blant annet til å bruke digitale verktøy sammen, som for eksempel Grammarly, når de driver med hverandre-vurdering. Han pleier deretter å oppsummere de beste rådene elevene har gitt hverandre, og be dem lage hver sin plan for hvordan de skal følge disse.
Han forteller også at de på skolen tidligere delte vurderingen av språklæring inn i de grunnleggende ferdighetene å lytte; å snakke; å lese og å skrive, og at elevene fikk en karakter for hver enkelt av disse ferdighetene. Med det nye fokuset på kommunikasjon har de slått sammen disse – da man i kommunikasjon jo gjerne utfører flere av disse handlingene samtidig. Han forteller videre at de har mer fokus på naturlig flyt og det å kunne kommunisere godt, også med språklige feil. I tillegg er man opptatt av interkulturell kompetanse og evnen til å kunne kommunisere med andre på en måte som er respektfull overfor den man kommuniserer med, både kulturelt og sosialt. Han sier at han mener at også språklig presisjon er viktig, men at man først og fremst må se hele bildet.
Luis forteller at han ikke kan si så mye om hvor mange andre skoler som har begynt å jobbe med formativ vurdering, men han er rimelig sikker på at dette ennå ikke er en nasjonal tendens, og han tror heller ikke at det nødvendigvis er et tydelig skille på dette punktet mellom offentlige og private skoler. Og selv om skolen til Luis i stor grad har gått bort fra tallkarakterer, er de fremdeles nødt til å plassere elevene i de 4 ulike karakter-nivåene når dette skal rapporteres inn. I tillegg forklarer han at en ulempe med systemet de har valgt på hans skole, er at det på universitetene fremdeles er summativ vurdering med tallkarakterer som er standarden, og at både elever og foreldre gjerne får et lite sjokk når elevene skal videre til høyere utdanning – et fenomen som kanskje ikke er helt ukjent for mange i Norge heller.
Til slutt spør jeg Luis om han kan fortelle meg litt mer om hvilke aktiviteter han og elevene jobber med i engelsktimene. Han nevner igjen at de har mye prosjektarbeid, og at han også er opptatt av å hjelpe dem i å utvikle seg innen skriving, og da spesielt akademisk skriving.
[Spiller av Luis’ stemme]
Han forteller at mens elevene i stor grad er i stand til å uttrykke seg muntlig på engelsk, er det skriving som for de fleste er det vanskeligste i engelskfaget. Dette er også et viktig aspekt i de standardiserte eksamenene elevene må ta, og blir derfor ekstra viktig å jobbe med. Utover det prøver han å ta for seg alle aspekter av kommunikasjon, og han bruker også metoder for å gjøre undervisningen dynamisk – akkurat som Martha Ramírez er han blant annet opptatt av metoden omvendt undervisning. Han forteller at de jobber i stadig økende grad digitalt – de har et bibliotek og de har lærebøker, men disse brukes etterhvert mindre. Luis forteller at elevene ofte bruker mobilene sine i undervisninga, og at han blant annet lager Quizlets og Kahoots for å gjøre undervisningen mer engasjerende.
I det hele tatt er de opptatt av teknologiske framskritt på skolen til Luis – her må vi faktisk avslutte samtalen fordi Luis skal holde et innlegg på en slags læringsmesse som skolen holder med jevne mellomrom, der lærerne kan dele ulike erfaringer og lære av hverandre. Denne gangen er det nettopp digitale innovasjoner som er temaet, og jeg får lov til å bli med ham og høre på.
[Spiller av lyder fra messa]
Det er et yrende liv på messa, og det er mange lærere som står og presenterer ulike læringsrelaterte digitale tjenester de jobber med. Luis forteller kollegaene sine om hvordan han bruker en læringsplattform der han blant annet kan legge ut læringsløyper til elevene, spesielt med tanke på å nå de elevene som ikke har vært til stede i timen.
Folk samler seg rundt hans stand, og mange stiller spørsmål og kommer med kommentarer – dette er åpenbart noe flere av lærerne kan ha bruk for. Det er artig for meg som tidligere lærer å se hvor mye engasjement det synes å være rundt utviklingen av undervisninga på skolen, og jeg takker Luis for at jeg fikk være med og høre på. Slik fikk også jeg en variasjon i dette besøket: en praktisk demonstrasjon av skolens arbeidsformer etter intervjuet om skolens arbeidsformer.
[Musikk]
Du har nå hørt femte episode av denne minipodcastserien om språk og språklæring i Colombia. Mange takk til deg som lytter. I neste episode skal vi få snakke med en håndfull veldig trivelige og reflekterte colombianske elever, og høre litt om deres tanker rundt det å lære språk – så det er bare å klikke seg videre!
[Musikk]
Refleksjonsspørsmål
- Hva tenker du er de viktigste likhetene og forskjellene mellom det colombianske skolesystemet og det norske skolesystemet?
- Tror du at det at skolesystemet i Colombia er delt i to (offentlig og privat) påvirker utdanningen i landet? På hvilke måter?
- På hvilke måter tror du kulturelle og økonomiske ulikheter i Colombia kan påvirke tilgangen til språkopplæring?
- Hvordan påvirker fokuset på skriftlige eksamener i Colombia elevenes og lærernes tilnærming til språklæring? Sammenlign dette med vurderingsmetoder som brukes i språklæring i norske klasserom.
- Hva er hovedforskjellene mellom alminnelige colombianske skoler, tospråklige skoler og internasjonale tospråklige skoler? Kjenner du til noen liknende skillelinjer i Norge?
- Hva er noen av fordelene og ulempene ved å bruke teknologi i språkopplæringa?
- Hva mener du er de viktigste aspektene ved språkopplæring? Er naturlig flyt og kommunikasjonsevne viktigere enn språklig nøyaktighet, eller bør de balanseres?
- Hvorfor er interkulturell kompetanse viktig i språkopplæring? Hvordan kan det hjelpe elever med å forstå og respektere andre kulturer?
- Hva er formativ vurdering, og hva er dens fordeler i forhold til summativ vurdering med tallkarakterer?
- Hvordan kan skoler og universiteter bidra til en jevnere overgang mellom vurderingssystemene?