-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Årets beste 2023.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Poesi og musikk: Om Boulez' tonesetting av Mallarmés sonetter i Pli selon pli - Improvisation I-III sur Mallarmé .
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Dødsforkynnelsesscenen – Wagners 'Die Walküre'.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Mahlers Tredje symfoni – en presentasjon og gjennomgang.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Gustav Mahlers Symfoni nr 3 – konsertinnledning .
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Et europeisk opplysningsarbeid – rapport fra EARLS 2023 (European Alliance for Restless Legs Syndrome).
-
-
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Johannes Brahms og hans Rekviem i dag.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Om Brahms' Ein deutsches Requiem.
-
-
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Musorgskij, Rakhmaninov og Ørjan Matre – musikalsk og historisk presentasjon.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Lully, Mozart og Beethoven – musikalsk og historisk presentasjon.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Richard Wagners musikkdramatiske fortellermåte i alderdomsverket "Parsifal".
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus; Ehnes, James; Hagen, Julia; Morris, Tom & Andsnes, Leif Ove
(2023).
Johannes Brahms and the music of our time.
-
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Johannes Brahms, hans musikk og hans verden – kammermusikken i historisk kontekst.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
György Ligeti, Brahms, and Clara Schumann – their chamber music.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Brahms' instrumentalverker i lys av romantikkens musikkestetikk.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2023).
Brahms, His Music and His World.
Rosendal Chamber Music Festival.
1.
-
Bjørhovde, Hilde & Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Er Mozart like moderne i dag – når han spilles radikalt.
[Newspaper].
Aftenposten.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Om VOT-rapporten – The Value of Treatment (EARLS).
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Bruckners symfonier – utspent mellom Bach og Beethoven, Wagner og Mahler, i plateinnspillinger fra de siste 100 år.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Fra Chausson til Sibelius – senromantisk sjelegransking og gryende nasjonalisme.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Stravinskij og Ravel – neoklassiske ambivalenser.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Wagners Parsifal - musikalsk fortolkning.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Wagners Parsifal - idéhistoriske røtter.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus & Høgåsen Hallesby, Hedda
(2022).
Wagners Parsifal - opera eller religiøst mysteriespill? En podkast for Den Norske Opera & Ballett.
[Internet].
Podkast dno.no.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Wagners Parsifal - opera eller religiøst mysteriespill? En samtale.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2022).
Gustav Mahlers aktualitet.
[Radio].
Oslo Filharmoniske Orkester, Lytteklubben.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus & Grønbeck, Kjell
(2022).
Anton Bruckners symfonier. Oslo-Filharmonien, Lytteklubben [Radio].
[Internet].
Radio.
-
Nielsen, Nina Urholt; Guldbrandsen, Erling Eliseus; Hellstenius, Henrik & Kverndokk, Kristin
(2021).
Blikk på Arne Nordheim – før og nå (panelsamtale).
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2021).
Jordens sang av Rolf Gupta - et mesterverk.
Ballade.
ISSN 0332-5148.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus & Kinge, Einar
(2021).
Restless Legs Syndrome. En podkast for Norske Hjerneråd.
[Internet].
Podkast, Norsk Hjerneråd.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2021).
Arne Nordheim revisited.
Innlegg og panelsamtale på Norsk Komponistforenings fagseminar 2021.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2021).
Norsk musikkritikks historie. Invitert innlegg på fagkonferanse i Norsk Kritikerlag. .
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2021).
Anmeldelse, Rolf Guptas "Jordens sang"
https://www.ballade.no/kunstmusikk/dirrende-sorg-og-sitrende-orkestersang/
.
Ballade.
ISSN 0332-5148.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2021).
Hjernen, søvn og Restless Legs Syndrome.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus; Bernhardt, Emil; Buene, Eivind; Szilvay, Peter Sebastian & Neset, Anne Hilde
(2021).
Rolf Gupta: Jordens sang, en kritisk diskusjon.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2021).
Friheten på barrikadene. En musikkhistorisk gjennomgang.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus; Lise, Davidsen & Schaathun, Asbjørn
(2021).
Richard Strauss, Vier letzte Lieder.
[Radio].
Oslo Filharmoniske Orkester, Lytteklubben.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus; Holm, Henrik & Haugstad, Elsine
(2021).
Å lytte til Toscanini og Furtwängler.
[Radio].
Oslo Filharmoniske Orkester, Lytteklubben.
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus; Andsnes, Leif Ove & Røynesdal, Ingrid
(2021).
Å lytte til Edvard Griegs musikk.
[Radio].
Oslo Filharmoniske Orkester, Lytteklubben.
-
-
Dalgard, Joachim; Lartillot, Olivier; Vuoskoski, Jonna Katariina & Guldbrandsen, Erling Eliseus
(2021).
Absorption - Somewhere between the heart and the brain.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2021).
Tendenser i NRKs musikkdekning – en kritisk gjennomgang.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2021).
En kritisk gjennomgang av NRKs musikkdekning. Invitert innlegg i Kringkastingsrådet.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2020).
Romantikkens musikkfilosofi. Om Peder Chr. Kjerschows musikktenkning – bind 4 av "Musikktenkningens historie"
.
-
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2020).
Righard Wagner: Die Meistersinger von Nürnberg
https://operaen.no/forestillinger/tirsdagskonserten/fbclid=IwAR1p0pjlpeOq3UPOq9ehBvpOQ8TlPcqZmFfTIqsg7UE2SQDPcPVjGDo9uAw.
[Internet].
Operaen.no.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2020).
https://ofo.no/no/mellomspill.
[Internet].
Oslo Philharmonic Orchestra.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2020).
Pierre Boulez III: Musical construction – musical listening.
-
-
Guldbrandsen, Erling Eliseus & Bamle, Pelle
(2019).
Tryllesynthen. Bruk av synthesizer i Tryllefløyten av Mozart. Intervju.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 28–30.
-
-
Guldbrandsen, Erling E. & Nielsen, Nina Urholt
(2019).
Hvorfor jeg hater julemusikk - hvorfor jeg elsker julemusikk. Panelsamtale.
-
Knutsen, Paul & Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Roald Amundsens ansvar for Knutsens og Tessems død. Om polarekspedisjonen til Nordøstpassasjen 1918–1919. Foredrag ved Paul Knutsen.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Restless Legs Syndrome.
Presented at Oslo Brain Council Conference 2019, 01.07.2019, Lillestrøm.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
https://www.nettavisen.no/livsstil/erling-har-rastlose-bein---du-kan-ikke-tenke-deg-hvor-desperat-du-blir/3423595201.html
.
[Newspaper].
nettavisen.no.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Pierre Boulez II: Post-War Modernism and Tradition. Theory and practice.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Pierre Boulez I: Music and text. Pli selon pli - portrait de Mallarmé .
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Flere kvinnelige dirigenter trengs.
Ballade.
ISSN 0332-5148.
Show summary
Selvsagt kan flere kvinner inkluderes i filosofiens historie. Og i musikkens og litteraturens historie. Selvsagt kan historie omskrives, omprioriteres, problematiseres og formuleres på etterskudd og på nytt. Det må den, uavlatelig, uansett. Trodde noen at historien(e) var avsluttet og skrevet i stein, verdifritt, nøytralt og objektivt, uten innslag av interesser og maktkamp, blinde flekker, perspektiver og fortolkning fram til nå?
Det har slått meg at jeg jobber på noen av de mest tilbakeliggende saksfeltene som fins når det gjelder kjønnsbalanse. Musikkhistorie, komponisthistorie, litteraturhistorie, filosofiens historie. Orkesterdirigenter, gud bedre. Vis meg et felt hvor mannsdominansen har vært større helt fram til i dag.
Lite av dette er naturgitt, for å si det sånn. De mennene som skriver (på Facebook og elsewhere) at vi ser “filosofiens slutt” og “undergang” når man bringer inn andre stemmer, tekster og perspektiver enn de vante og etablerte, oppviser vel ikke nevneverdig bevegelighet i tenkningen. Selv om tenkning altså er temaet de tar opp.
Virkningshistorie er ett problem. Kvinnelige bidragsytere som ikke er blitt lest og kommentert av senere tenkere opp gjennom tradisjonen, mangler en virkningshistorie så langt. Sant nok. Så hva gjør man da? Fortsetter å fortie dem av samme grunn? Jeg vil heller si at det er all grunn til å bringe dem inn i debatten jo før jo heller.
Fortidens strukturer er et annet problem. Det anføres som et historisk problem at siden kvinner vitterlig ikke fikk bekle lærestoler og professorater, og ikke engang slapp inn på lærestedene, så er det et beklagelig, men uavvendelig faktum at de heller ikke kan ha bidratt. Men det spørsmålet er først og fremst empirisk. Bedre å begynne å lete dem fram, da, enn å la saken ligge.
Kvalitet er et tredje problem. Det menes og hevdes at mennene dominerer fordi bidragene deres holder høyere kvalitet enn kvinnenes. Oj. Det er litt av en påstand. Den krever belegg og avprøving fra tilfelle til tilfelle. Igjen er det bare å gå i gang.
Bringer man nye tenkere inn, vil de rett som det er kunne påvirke, ikke bare etterfølgerne, men også sine forgjengere, fordi de endrer måten vi blir i stand til å lese forgjengerne på. Dette er Jorge Luis Borges’ gamle poeng.
Eksempler? Jeg skal ta ett, fra et uventet felt. Den yngre, kvinnelige dirigenten Elena Schwarz fortolker visse sentrale verker innen vestlig kunstmusikk mer nyansert og raffinert enn de fleste andre dirigenter jeg kjenner til i nåtiden. Perspektivet er et annet.
Ikke hørt om henne? Da lurer jeg på hva det kan komme av. For dårlig kvalitet? Neppe. Kjør debatt.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Gustav Mahlers Åttende symfoni - Die Sinfonie der Tausend.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Han var en større dirigent enn vi kanskje helt fikk med oss i Norge. Mariss Jansons (1943-2019).
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
p. 40–40.
Show summary
En smertelig nyhet møtte oss på søndag. Dirigenten Mariss Jansons er gått bort. Han ble 76 år. Han døde i går natt i St. Petersburg. Mariss Jansons (1943–2019) var en større dirigent enn vi kanskje helt fikk med oss i Norge. Han vil bli stående. Han ruver helt der oppe i de blå høyder. Som musiker hadde han dette romantiske suget som kunne løfte interpretasjonen til det helt usedvanlige.
Årene hans med Oslo-Filharmonien (1979–2002) ble avgjørende for OFO, for byen og for norsk musikkliv, med ringvirkninger langt forbi det øyeblikket da han sa opp og reiste, etter en forgjeves kamp for å skaffe orkesteret bedre arbeidsbetingelser og et bedre konserthus.
Han var en musikalsk idealist som fikk det for trangt i provinsbyen Oslo. Gjennom sin inngående lytting og grundighet, sin særegne blanding av intuisjon og arbeid, inspirasjon og disiplin, løftet han orkesteret til et nivå det aldri tidligere hadde vært i nærheten av.
OFO ble i en periode omtalt som et av de seks beste orkestre i verden.
Med Jansons’ hjerteproblemer har vi lenge fryktet for hans livslengde. Under Puccinis La Bohème holdt han på å dø på podiet i Oslo i 1996. Hans far døde faktisk av hjertet, på podiet under en konsert med Hallé Orchestra.
Mariss var sønn av den latviske dirigenten Arvid Jansons og hadde jødisk mor, sangeren Iraīda Jansons. Han ble født under krigen, mens moren lå i dekning utenfor Riga, i skjul for nazistene. Som ung studerte han fiolin, bratsj, klaver og direksjon i Leningrad, og kom til å samarbeide tett med Jevgenij Mravinskij, som ledet Leningrad-filharmonien i femti år, 1938–88, og som preget orkesteret i den grad at han – som det ble sagt – kunne få hele fiolingruppen til å spille et svakere pianissimo enn én enkelt fiolin kunne makte alene!
Jansons ble selv en orkesterbygger, og det er derfor dobbelt sørgelig at han senere så seg nødt til å forlate Oslo.
I Wien studerte Jansons direksjon med Hans Swarowsky, som ledet dirigentklassen ved Wiener Musikakademie helt fra krigens slutt i 1946 og til 1975. Swarowsky var elev av komponistene Schönberg og Webern, og ble lærer for en dirigentgenerasjon som omfattet Zubin Mehta, Claudio Abbado, Ivàn Fischer, Peter Schneider og Giuseppe Sinopoli.
Det er litt av noen navn. Med sine idealer om "Werktreue", presisjon og saklighet var Swarowsky preget av etterkrigstidens nøkterne stil, i en reaksjon mot det man oppfattet som "romantiske" overdrivelser med subjektiv frasering og tempofluktuasjoner.
Jansons gikk imidlertid videre og ble en langt mer betydelig dirigent enn sin lærer, mykere og varmere i klang og mer fleksibel i artikulasjon.
Han lærte mye under studiene med Herbert von Karajan i Salzburg, men ble helt og fullt seg selv. Mariss ble selv lærer for en rad med vesentlige dirigenter, blant annet latviske Andris Nelsons, og la stor intensitet i arbeidet med yngre musikere og ungdomssymfoniorkestre i Europa.
Mariss Jansons kom aldri tilbake til Oslo-Filharmonien, heller ikke i jubileumsåret 2019. Han sa nei. Skuffelsene fra sist lå nok tungt over ham.
Han var sjefdirigent for Pittburgh SO fra 1997, og fra 2004 overtok han Concertgebouworkest i Amsterdam etter Riccardo Chailly. Samtidig ble han sjefdirigent for Sinfonieorchester des Bayerischen Rundfunks i München (i tradisjonen fra Eugen Jochum, Colin Davis, Rafael Kubelik og Lorin Maazel).
Han ledet dermed to av de viktigste orkestrene i Europa, og han gjorde det på et nivå som ytterligere styrket deres posisjon.
Så hva har vi med oss videre, fra Mariss-epoken i norsk musikkliv? Vi har ettervirkningene, med et OFO som fortsatt er et orkester i toppklasse. Nivået har flere av etterfølgerne til Jansons ivaretatt og videreutviklet, ikke minst Jukka-Pekka Saraste, etter mitt syn.
Vi har Jansons’ plateinnspillinger med OFO. De rager, ikke minst innen hans sentrale repertoar, med Tsjajkovskij, Sjostakovitsj, Mahler. Orkesterkonserter er
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Å leve med Restless Legs Syndrome (RLS).
-
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2019).
Et dykk i det undertrykte. Billy Budd av Benjamin Britten på Den Norske Opera & Ballett.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 34–35.
-
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2018).
Nok en blodig brud. Lucia di Lammermoor på Den Norske Opera & Ballett.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 30–31.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2018).
Foreningens ansikt i ti år. Portrettintervju med Britt Berntsen.
Maurtua.
p. 4–12.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2018).
Om arbeidet i EARLS, European Alliance for Restless Legs Syndrome.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2018).
Myten om det rene og norske.
Sylvi Listhaug er en karismatiker som vi ikke har sett maken til i politikken på en stund. Dette er opplysningens tilbakeslag i myte.
Vårt land.
ISSN 0805-5424.
p. 18–19.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2018).
Revisiting the Idea of 'Norway'. Alfred Janson's 'Forspill' for Violin and Orchestra (1973–75).
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2018).
Dyktige solister i tafatt regi. Bellinis Norma på Den Norske Opera & Ballett.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 34–35.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2018).
Universitetspolitikk. Debattprogram.
[Radio].
NRK Ytring.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Kulturkritikernes høydepunkter 2017.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Det synkende skipet. Om universitetets stilling i samfunnet.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
p. 16–17.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Dybde, vidd og undergang. Alban Bergs Wozzeck på Den Norske Opera & Ballett.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 42–43.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Om orkesterets stemme og kongens døvhet i Wagners Tristan und Isolde.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Symfonien som sjanger og format. Hva er en symfoni?
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Musikkdrama, opera og kritikkens språk.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Opera, musikkdrama og operatisk fortellertid (Wagner, Mozart, Rossini).
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Opera, musikkdrama og operatisk fortellerstemme (Wagner, Monteverdi, Ligeti, Mozart).
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
J.S. Bachs musikalske uttrykk – fra matematisk strenghet til spilleglede og lek (kontrapunktiske skrivemåter).
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Reformasjonen og J.S. Bachs musikalske uttrykk (kantateverkene).
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Om musikk og språk - opposisjon ved Vibeke Tellmanns doktordisputas i filosofi.
-
Guldbrandsen, Erling E. & Kirby Torbo, Torun
(2017).
Alternativ musikalsk kanon. 1 times temaprogram. Inn i Musikken.
[Radio].
NRK Klassisk.
-
Guldbrandsen, Erling E.
(2017).
Askepott som nåtid, lek og drøm. Rossinis La Cenerentola, regi Stefan Herheim. Premiere, Den Norske Opera & Ballett.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 28–29.
-
-
Johansen Riopelle, Frode & Guldbrandsen, Erling E.
(2016).
Postkort fra fortiden.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 56–56.
-
Korneliussen, Rannveig & Guldbrandsen, Erling E.
(2016).
Erling E. Gulbrandsen (56) har tatt utgangspunkt i egen familiehistorie i romanen «Brødre».
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Sivertsen, Steinar & Guldbrandsen, Erling E.
(2016).
Vitale familieforviklinger. Ambisiøs alt-i-ett-historie om destruktive familieforhold.
Stavanger Aftenblad.
ISSN 0804-8991.
p. 47–47.
-
Bræin, Ingvild & Guldbrandsen, Erling E.
(2016).
Det er ein trygg debutant som kan sin balansekunst.
Dag og Tid.
ISSN 0803-334X.
p. 30–31.
-
Ekle, Leif & Guldbrandsen, Erling E.
(2016).
Familieliv som tragedie. Erling E. Guldbrandsen er professor i musikkvitenskap. Hans skjønnlitterære debut, romanen Brødre, er svært vellykket.
NRKBOK NRK Kultur og underholdning.
-
Wandrup, Fredrik & Guldbrandsen, Erling E.
(2016).
Symfonisk debut. Musikkprofessor slår til med roman om frodig familie.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
p. 49–49.
