Lær kidsa musikkoding (avsluttet)

Prosjektet Lær kidsa musikkoding utvikler et pedagogisk opplegg for design av elektronisk musikk og musikkinstrumenter med utgangspunkt i enkel elektronikk og programvare.

PC-skjerm med tekst på. Foto.

Om prosjektet

Målet med prosjektet er utviklingen av et pedagogisk konsept for design av elektronisk musikk med utgangspunkt i enkel programvare og elektronikk. I tillegg er vi opptatt av å vise at det er mulig å benytte musikk som utgangspunkt for å lære både matematikk, elektronikk og programmering for elever helt ned i grunnskolen.

Prosjektet er dermed godt posisjonert i forhold til å svare på behovet for faglig fornyelse og konvergens som det etterspørres i rapporten Fremtidens skole fra Ludvigsen-utvalget.

Det har tidligere vært utviklet musikkprogramvare til bruk i videregående og grunnskole sammenheng i Norge men hvor fokuset har vært mer rettet inn mot komposisjon og lydbehandling ved bruk av lineærtid-basert sequencer programvare, slik som foreksempel DSP fra Notam og det EU/EØS initierte prosjektet Composing With Sound. “Lær Kidsa musikkkoding”-prosjektet har således en annerledes innfallsvinkel, hvor fokuset er rettet mot musikk/lydprogrammering og interaksjon, alt gjort i en nettleser.

Vi har gjennom flere år bygget opp både musikkteknologiemner som Interaktiv musikk og Lydlære og musikalsk samspillsopplegg som Oslo Laptop Orchestra og Oslo Mobile Orchestra som har vært rettet mot universitetsstudenter. Flere av ideene herfra er tenkt tilpasset og videreutviklet til bruk i skolesammenheng. Dette krever en annen skalering av både opplegg og teknologi, slik at det kan fungere med større grupper (20-30 elever) og innenfor andre tidsrammer (fra enkelttimer til ukeslange workshops).

Noen av de tekniske utfordringer en møter i musikkteknologi- og skolesammenhenger ofte ulike datamaskinparker, operativsystemer, samt sentralstyrt programvareinstallering og drifting. Dette gjør at de mer tradisjonelle musikkprogrammeringsspråkene (Max, PureData, SuperCollider, CSound) ofte er vanskelige å tilpasse til bruk i en skolesammenheng.

Utviklingen av HTML5 i nye nettlesere og lydsyntese i sanntid gjennom standarden Web Audio API, har gjort det mulig å realisere musikalsk programmering direkte i en nettleser. Dette krever minimalt med drifts- og installeringsbehov, og fungerer på både datamaskiner og ulike mobilplattformer. I prosjektet «Lær kidsa musikkoding» valgte vi derfor å ta i bruk musikkprogrammeringsspråket Gibber som bygger på nettopp disse nyeste nettleserteknologiene. Det har en enkel og forståelig syntaks (basert på Javascript), samtidig som det har et bredt bibliotek av ulike former for syntese, signalbehandling, sekvensering og sanntidslyd.

Den første fasen av prosjektet ble gjennomført høsten 2015 hvor deler av Gibber ble oversatt til norsk og tilpasset til det pedagogiske konseptet vi ser for oss. En annen viktig del av arbeidet har vært å utvikle et sett musikalsk engasjerende eksempler, som også legger opp til en trinnvis økning i kompleksitet av matematikk, signalbehandling, og programmering. Dette har vi god erfaring med fra undervisning på universitetsnivå, og regner med at et tilsvarende konsept også vil kunne fungere i den videregående skolen.

Den neste fasen blir å teste ut opplegget på førsteårsstudenter ved Institutt for musikkvitenskap, og basert på en evaulering av dette vil vi deretter kjøre piloter på videregående skoler og kanskje også i grunnskolen.

Utvalgte publikasjoner

  • Tveit, Anders; Jensenius, Alexander Refsum (2016). Utvikling av konseptet “LÆR KIDSA MUSIKKODING”. Digital Humanities in the Nordic Countries.
  • Jensenius, Alexander Refsum; Tveit, Anders (2015). Lær kidsa musikkoding. Musikkteknologidagene.
  • Jensenius, Alexander Refsum; Tveit, Anders (2015). Fritt fall - Live coding.
Publisert 22. nov. 2018 22:54 - Sist endret 8. juni 2023 09:17

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere