Hva gjør Norsk Musikkråd? Hvem er egentlig fagforeningen Creo for? Og hva er forskjellen mellom rettighetsforvalterne Tono og Gramo?
Dette er noen av spørsmålene førsteamanuensis Yngvar Kjus tar opp når han foreleser i emnet «Musikklivet og musikkbransjen» (MUS2325).
Bachelorstudent i musikkvitenskap Karin Grette noterer interessert, og ser også fram til andre del av forelesningen. Da skal de få besøk fra en representant fra musikkbransjen.
– Jeg gleder meg veldig til bransjebesøkene. Så tett kontakt med arbeidslivet er ikke vanlig ved universitetet. Jeg har fortalt om det til andre som ikke går musikkvitenskap, de synes det virker både spesielt og spennende, sier Grette.
Vil lage oversikt i en uoversiktlig bransje
Seminarene gir et innblikk i den norske musikkbransjen gjennom at studentene får møte representanter innen feltet, og får undervisning om alt fra drift av scener og festivaler, til støtteordninger, internasjonal markedsføring og kulturpolitiske tiltak.
– Musikkbransjen kan virke uoversiktlig, det er et felt med mange ulike organisasjoner og muligheter. Det er mye å skulle forholde seg til og sette seg inn i, ikke minst når det gjelder opphavsrett og offentlige støtteordninger. Dette tilbudet har som misjon å gjøre studentene bevisste på hvordan musikklivet og bransjen fungerer i praksis, sier Kjus.
Emnet ble opprettet for ti år siden, og bak lå ønsket om å korte ned avstanden mellom akademia og bransjen. Målet er at undervisningen skal oppleves relevant og tidsaktuell. Studentene får kunnskaper om sentrale kjennetegn og utviklingstrekk ved musikkfeltet nasjonalt og internasjonalt.
Forbereder studentene på musikklivet
Kjus forteller at det betyr mye for instituttet å ha troverdighet på at de kjenner musikklivet i praksis. Derfor er det avgjørende å ta tett kontakt med bransjen.
– Mange som lever av musikk sier de har en lappeteppeøkonomi. De færreste har bare én arbeidsgiver, og det kan være krevende å sette seg inn i alle rammer og betingelser. Det gjør det desto mer viktig at studentene blir godt forberedt på livet utenfor akademia, sier Kjus.
Han begynner forelesningen med å fortelle om et tema som er høyst aktuelt: hvem er egentlig partene i strømmetjenestene, og hvilke lover og regler gjelder?
Akkurat denne forelesningen, hvor Kjus blant annet snakker om hvilke organisasjoner som finnes i musikklivet og hvordan de jobber, er spesielt interessant for Grette.
– Jeg har lyst til å jobbe i en organisasjon, og da er det fint å få en oversikt over hva som finnes. Ikke minst er det nyttig med besøk fra bransjen slik at en får innblikk i hvordan de jobber der ute i det virkelige liv. Jeg tenker også det kan hjelpe for å få nettverk og kontakter, sier hun.
En mannsdominert bransje
Tidligere i år har studentene fått møte representanter fra blant annet Øyafestivalen og P3, og i neste seminar vil de få besøk fra Kulturrådet. I dag kommer Victoria Øverby Steinland, prosjektleder i Balansekunst, på besøk.
Balansekunst ble startet i 2009 av engasjerte aktører i musikkbransjen som ønsket å få fortgang på likestillingsarbeidet. De har over 100 kunst- og kulturorganisasjoner som medlemmer, og disse forplikter seg til å jobbe med mangfold og likestilling.
– Vi forbereder også studentene på utfordringen i at det er en overvekt av menn i mange posisjoner i musikklivet. Et eksempel er opphavsrettsforvalteren Tono, der 80 prosent av medlemmene er menn, sier Kjus.
Dette er den første høsten han underviser i emnet. Kjus ønsker å tydeliggjøre den offentlige kulturpolitiske dimensjonen som angår demokrati, og da er mangfold og likestilling viktig.
Gjett: Hvor stor prosentandel av produsentene er kvinner?
– Hvor høy tror dere kvinneandelen er blant låtskrivere og produsenter for de 50 låtene som ble mest spilt på Spotify i Norge i 2020? spør Steinland studentene.
– To prosent, foreslår Grette.
– Godt gjettet! 0,7 prosent av produsentene er kvinner, og 12 prosent av låtskriverne er det, sier Steinland.
Balansekunst vil styrke bevisstheten rundt både kjønnsroller og maktforhold i musikklivet. Som hva som oppfattes som maskulint og hva som er feminint: det er fortsatt slik at ni av ti som spiller trommer er gutter, mens ni av ti som spiller fløyte er jenter.
– Kunst og kultur påvirker resten av samfunnet, derfor blir mangfold så viktig. Om bransjen klarer å tilby en god representasjon innen viktige posisjoner, og gode rollemodeller, vil flere kunne se seg som en del av musikkbransjen, sier Steinland.
Balansekunst oppfordrer aktører som gir tilskudd til musikklivet om å sette inn tiltak, som å si at de ønsker en viss grad av representasjon.
Positivt for studenter å møte bransjen
– Hva tenkte du da du ble invitert til å komme på universitet å holde forelesning?
– Jeg ble veldig glad. Det er positivt at det bygges broer mellom studier og arbeidsliv. Jeg tror det kan være interessant og inspirerende for studenter å få innblikk i hva de kan jobbe med. Og for bransjen er det viktig å få høre om hva den nye generasjonen av bransjefolk er interessert i, sier Steinland.
Dagens seminar er over. Før Peter Schmidt Hagerup som går tredje året musikkvitenskap går videre til neste time, deler han noen av sine erfaringer.
– Jeg har lyst til å forstå mer av det livet jeg skal inn i, jeg vil bli komponist innen klassisk samtidsmusikk.
– Hver uke belyses en ny side ved musikklivet. Det er nyttig å få oversikt over alle organisasjonene, og hvor en kan søke støtte. Det å lære litt om mine egne rettigheter som framtidig komponist er også bra, sier Hagerup.
Er du nysgjerrig på studier i musikkvitenskap?
Her kan du lese mer om studietilbud og opptak.