Martin Shantz Heide

Patron, Sylvie. 2019. «La passion du non-naturel, Entretien avec Brian Richardson». (Réunissant neuf étudiants du séminaire de master, « Les récits non naturels : un nouvel objet pour la narratologie » : Thomas Boutonnet, Nicolas Dorsemaine, Martin Heide, Aude Herbert, Ioanna Kouki, Jana Mrad, Luca Penge, Lucile Sonilhac et Mariana Valderrey, auxquels s’étaient joints pour l’occasion Béatrice Bloch, Jonathan Culler et Sophie Milcent-Lawson. ISSN 0338-2389. Pratiques – linguistique, littérature, didactique: Le récit en question (pp. 181-182).

• Heide, Martin Shantz (2026). The French translations of Knut Hamsuns works during his lifetime. Full text in Research Archive
• Heide, Martin Shantz (2026). The three phases of Knut Hamsun’s reception and translations in France. Full text in Research Archive
• Nøding, Aina; Fulsås, Narve; Hanssen, Eirik Frisvold; D'Amico, Giuliano; Heide, Martin Shantz & Klok, Janke [Show all 7 contributors for this article] (2026). MAP panel discussion. Full text in Research Archive
• Heide, Martin Shantz (2025). Literary Exchanges between Norway and France. Full text in Research Archive Show summary

  In my ongoing dissertation, I explore the reception and translation of works by Knut Hamsun and Sigrid Undset in France during the first half of the twentieth century. My analysis highlights key milestones including their initial introduction to French readership, the transformative impact of receiving the Nobel Prize in Literature, disruptions caused by the Second World War, and their contrasting stances towards National Socialism. Central to this investigation is the role played by cultural intermediaries who facilitated literary exchanges between Norway and France, examined primarily through detailed archival research. Currently, my study features two distinct examples illustrating direct and personal interactions between Norway and France. The first is the Austro-Hungarian Comtesse Emmy de Némethy, who translated under the pseudonym Jean de Néthy during the late nineteenth century. She introduced Hamsun’s work to French readers and was herself deeply influenced by the Swedish poet Ola Hansson, sharing with him a profound interest in Nietzschean philosophy. The second example is the Norwegian-French translator Georges Sautreau, husband of Dagny Bjørnson. Archival materials show he regularly divided his time between Paris and Aulestad. Sautreau’s extensive personal and professional networks enabled him to act as an informal cultural ambassador for Norwegian literature in France, significantly enhancing intercultural dialogue between the two countries. These translators exemplify differing professional and personal engagements with Norwegian culture and literature. Investigating how discovering Knut Hamsun’s writing through Nietzschean philosophy versus a position within the Norwegian literary elite shapes their translation approaches provide critical insights. Specifically, my research seeks to understand how these varying positionalities impacted their translation strategies and influenced the reception of the authors they introduced to French readers.

• Heide, Martin Shantz (2025). Vendepunkter i den franske resepsjonen av Knut Hamsun og Sigrid Undset. Full text in Research Archive Show summary

  Jeg utforsker hvordan Knut Hamsun og Sigrid Undset ble importert, oversatt, lest og spredt i Frankrike i løpet av deres karrierer – altså fra den første franske utgivelsen av Sult i 1895, frem til Hamsuns død. I prosjektet benytter jeg et teoretisk rammeverk som i hovedsak består av Verdenslitteratur, resepsjonsteori og oversettelsesstudier, og en bokhistorisk metode hvor kontekstanalyse og arkivmateriale står sentralt. Forskningen er på mange måter strukturert rundt vendepunktene i forfatternes resepsjon, hvor en rekke hendelser er viktige for å forstå hvordan de to ble lest, oversatt og mottatt i Frankrike. I Hamsuns tilfelle virker det som om interessen for Ibsen og det moderne gjennombruddet har vært viktig for den tidligste resepsjonen av Hamsun. Sult blir oversatt kun 5 år etter den norske originalen, og Octave Mirbeau skriver forordet. Derimot avtar interessen for norsk litteratur fra og med 1896, og kun én oversettelse vil bli utgitt på Fransk – Pan i 1901 – før Hamsun blir tildelt Nobels litteraturpris. Prisen fungerer som et nytt vendepunkt, og produksjonen av franske oversettelser øker kraftig på 1920-tallet. Til slutt vil krigen og Hamsuns affiliasjon med Nazi-Tyskland fungere som et siste vendepunkt i hans resepsjon, og han forsvinner til en viss grad i Frankrike i etterkrigstiden. Undsets resepsjon fungerer noe annerledes. Debuten hennes går relativt ubemerket hen i Frankrike, men når hun konverterer til katolisismen i 1925, dukker det opp en rekke artikler om henne i visse franske konservative aviser, som La Libération og Le Croix. Når hun blir tildelt Nobels litteraturpris, dekkes hun oftere i franske medier, men i motsetning til Knut Hamsun, skyter ikke produksjonen av oversettelser ordentlig fart etter prisen. I Undsets tilfelle er det krigen som fungerer som det viktigste vendepunktet, idet hun hylles etter sitt eksil i USA og for sine anti-fascistiske skrifter. Men historien er ikke så entydig som det virker som ved første øyekast. Resepsjonen til de to forfatterne er fulle av heterogene elementer, som tidvis tilsvarer den norske og anglofone resepsjonen og til tider står i kontrast til den. Under Den andre verdenskrig var splittelsene mellom det okkuperte Nord- og Vest-Frankrike og Vichy-France store. Hvor tysk innflytelse var gjeldende i de okkuperte områdene, ønsket mange intellektuelle i Vichy-regjerte området å fremforhandle en ny fransk nasjonalisme. Dette skaper interessante nyanser i historien – selv om de store toneangivende historiske hendelsene alltid fungerer som et informativt bakteppe. Jeg ønsker å prate om disse vendepunktene og deres forskjellige former, samt hvem som har vært viktige i den kulturelle overgangen mellom Norge og Frankrike. I mitt teoretiske rammeverk, prøver jeg å integrere relativt nye retninger innen oversettelsesstudier, hvor narratologi har fått en plass. Forskere som Anna Strowe og Michelle Woods har argumentert for at narratologiske verktøy kan tilby et rammeverk for å forstå og sette sammen mikrohistoriene som nå kun befinner seg i arkivene. Dette er et tankegods jeg er interessert i, og som jeg håper jeg kan videreutvikle i kontekst av IASS-konferansen i Münich i 2025.

• Heide, Martin Shantz (2025). Réseau d'échanges littéraires entre la Norvège et la France. Full text in Research Archive Show summary

  Dans le cadre de mon projet doctoral, j'étudie la réception et les traductions des œuvres de Knut Hamsun et Sigrid Undset en France durant la première moitié du XXᵉ siècle. Ma recherche porte sur des jalons majeurs de leurs carrières, tels que leurs débuts littéraires, l’impact du Prix Nobel de littérature et de la Seconde Guerre mondiale, y compris leurs relations contrastées avec le national-socialisme. Mon étude se concentre également sur le rôle des intermédiaires culturels dans les échanges littéraires entre la Norvège et la France, et la recherche d’archives constitue donc la méthodologie centrale de mon travail. Mon projet s’inscrit en résonance avec plusieurs thématiques proposées pour la conférence. Bien que je n’aborde pas directement les effets de l’émigration et de l’immigration tels qu’ils sont décrits dans la section « Les contacts entre humains », certaines études de cas de ma recherche croisent néanmoins cette catégorie. Par exemple, le traducteur français Georges Sautreau s’est marié avec la fille de Bjørnstjerne Bjørnson, Dagny Bjørnson. Selon des documents que j’ai trouvé dans les archives, notamment les adresses figurant sur leur correspondance, le couple partageait son temps entre Paris et Aulestad, devenant ainsi en certain mesure des ambassadeurs de la culture norvégienne en France. Leur relation personnelle a donc contribué à renforcer les échanges culturels entre ces deux pays. En outre, mon travail se situe également dans la catégorie « Les contacts à travers le temps et l’espace », bien que ma définition diffère encore une fois quelque peu de celle proposée. Plutôt que de me concentrer sur les échanges culturels directs entre les pays nordiques, ma méthodologie interroge les dimensions temporelles et spatiales des contacts humains. Le travail dans les archives, souvent avec des correspondances privées et intimes, offre une opportunité unique d’explorer une forme de contact essentielles à la circulation des œuvres littéraires. Dans mon chapitre théorique, j’interroge ces dimensions spatio-temporelles en m’appuyant notamment sur une édition spéciale de META (2021) intitulée « Archives de traduction ».

• Heide, Martin Shantz (2024). Hamsun og Undset i Frankrike. Full text in Research Archive
• Heide, Martin Shantz (2023). Vichy and the French reception of Sigrid Undset and Knut Hamsun. Full text in Research Archive
• Heide, Martin Shantz (2023). Norwegian Nobel laureates in France. Full text in Research Archive

View all works in NVA