Siste publikasjoner

• Leclaire-Karlsen, Heidi (2026). The Emergence of An Early Whistleblower Figure: From Pillars of Socity and Harald Thaulow’s Pillars of Society In Prose to An Enemy of The People. Ibsen Studies. ISSN 1502-1866. s. 25–25. doi: 10.1080/15021866.2026.2737902. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G.; Stokke, Ruth Seierstad; Skåden, Sigbjørn & Undheim, Inga Henriette (2026). Veier til Valkeapää. Invitasjon, fellesskap og konfrontasjon i gjendiktninger av Ruoktu Váimmus (1985). Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 113(3), s. 121–144. doi: 10.18261/edda.113.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nils-Aslak Valkeapääs lyriske kunstnerbok Ruoktu Váimmus (1985) er et sentralt verk i samisk litteraturhistorie. Boka ble gjendiktet til svensk i 1987 (Vidderna inom mig) og til norsk i 1990 (Vindens veier). I denne artikkelen leser vi de skandinaviske gjendiktningene i lys av den nordsamiske originalen med vekt på samlingens mange henvendelser. Ved å undersøke et utvalg passasjer der det lyriske jeget tiltaler et eksplisitt du, belyser vi hvordan verket posisjonerer sine lesere. Vi argumenterer for at de skandinaviske gjendiktningene åpner for et spekter av leserposisjoner med ulike grader av nærhet til den nordsamiske, reindriftsorienterte konteksten som preger verkets utsigelsesposisjon. Inspirert av Jacques Rancières tenkning om kunst og politikk leser vi henvendelsene i Ruoktu Váimmus som forsøk på å synliggjøre samiske erfaringer av virkeligheten. Ved å variere mellom invitasjon, fellesskap og konfrontasjon stimulerer henvendelsene til kritisk refleksjon over nordisk og vestlig historie.

• Holt, Thor (2026). Ibsen and the Kammerspielfilm. WeimarCinema. 4(1). doi: https:/www.weimarcinema.org/essay/Holt. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Agnete G. (2026). Hjelp! Det er borebiller i bokhyllen! -Et essay om å gjenskape et glimt av Olaf Liljekrans på Komediehuset i 1857. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 1 april(1/2026), s. 42–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan (2026). Oldtidens vulkanske tilbakekomst: Henrik Wergelands borgerfest «Til Forfædrenes Minde». Slagmark. ISSN 0108-8084. 90, s. 65–86. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2026). “Is it you, Bjørnson?” Ragna Nielsen’s Spiritualism as a Hauntology of the Modern Breakthrough. Women's Writing. ISSN 0969-9082. 33(1), s. 133–151. doi: 10.1080/09699082.2026.2583645. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article studies the spiritualist activity of the Norwegian pedagogue, school headmistress, women’s right activist, and publicist Ragna Nielsen (1845–1924) from three overarching perspectives. The first one relates to the discourse on spiritualism and its relationship with the Nordic Modern Breakthrough. In her séances, Nielsen claimed to have communicated with a number of deceased Norwegian intellectuals of that time. Second, the article examines the cross-pollination between Nielsen’s spiritualism and her commitment to the women’s rights movement. Third, the article investigates Nielsen’s use of spiritualism as a vehicle for self-promotion. Drawing upon Jacques Derrida’s writings in Specters of Marx (1993), here applied to a spiritualistic discourse, the article argues that Nielsen’s spiritualism is a hauntological project that resurrected the Nordic Modern Breakthrough, a cultural, literary, and political movement with which she had a number of scores to settle. In addition, the article argues that Nielsen’s spiritualism creates a peculiar semi-public sphere, in which the private environment of the séance is given a public dimension. As an example of women’s writing, Nielsen’s spiritualistic corpus challenges the Habermasian notion of a public sphere.

• Manouchehrian, Farid (2025). Invisible Economic Hegemony, Visible Patriarchal Ideology: Ibsen’s Critique of Bourgeois Society in John Gabriel Borkman and Pillars of the Community. Scandinavica - An International Journal of Scandinavian Studies. ISSN 0036-5653. 63(2), s. 1–29. doi: 10.54432/scand/ecpy7742. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article juxtaposes Henrik Ibsen’s John Gabriel Borkman with Pillars of the Community to illuminate the bourgeoisie’s discriminatory attitudes toward the male protagonists’ sordid businesses. Through this comparison, the study reveals Ibsen’s differing approaches to critiquing bourgeois society across the two plays. By drawing on socio-economic and feminist theories, this analysis critically examines the social, political, and financial implications of capitalism’s invisible hegemony of the bourgeoisie and the visible ideology of patriarchy, highlighting Ibsen’s nuanced depiction of power dynamic within bourgeois society.

• Haaland, Agnete G. (2025). Min egen reise fra kunstnerisk praksis til forskning -Med autoetnografi som forskningsmetode. Teatervitenskapelige studier (TVS). ISSN 0801-8294. 9, s. 39–54. doi: 10.15845/tvs.9.4642. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker jeg forskjeller og likheter mellom kunstnerisk praksis, kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstnerisk- og akademisk forskning for å vise hvordan et akademisk perspektiv kan brukes til å kontekstualisere eget kunstnerisk arbeid lenge etter at forestillingene var blitt historie. Arbeidet som ligger til grunn, er mine egne artikler om medvirkning i Et Dukkehjem i Kina i 1998 samt egne erfaringer knyttet til fire ulike oppsetninger på Den Nationale Scene i 2014, 2016 og 2018. Intensjonen har vært at forskning på egne erfaringer skulle resultere i artikler om eget arbeid som kunne publiseres som en del av de humanistiske fagenes vitenskapelige litteratur. Spørsmålet var hvordan det var mulig å analysere egen kunstnerisk praksis på en måte som fylte kravene til akademisk forskning. Valget falt på autoetnografi – og det har overrasket meg at en liknende metodisk linse kan sies å være brukt av blant annet den innflytelsesrike skuespilleren, instruktøren og teaterpedagogen Konstantin Stanislavski, lenge før metoden fikk et navn.

• Evensen, Nina Marie (2025). IbsenStage: Documenting the Worldwide Afterlife of Henrik Ibsen. Arti dello Spettacolo / Performing Arts. 11, s. 134–150. doi: https:/www.artidellospettacolo-performingarts.com/2025-2/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Henrik Ibsen is widely regarded as one of the most influential figures in modern drama and literature. His works have shown a remarkable ability to transcend their nineteenth-century Norwegian context and find renewed life in cultures and media around the world. Their universal themes—personal freedom, societal pressure, gender roles, and moral conflict—continue to resonate with audiences around the world, making them ideal for reinterpretation across different cultural and historical backdrops. They have been continually reimagined through theatre, film, television, radio, opera, graphic novels, and digital platforms, ensuring that Ibsen’s legacy remains accessible and relevant across generations and media. This global expansion and multimedial adaptation of Ibsen’s legacy can be traced through IbsenStage, a relational database documenting all known performances and adaptations of his works from 1850 to the present. Bringing together data on productions from all nations and languages, IbsenStage reveals the breadth of Ibsen’s international reception while providing a rich research resource for scholars, theatre practitioners, and anyone interested in the worldwide life of his plays. This article offers an introduction to the database, outlining its scope, structure, and potential for advancing the study of Ibsen’s global impact.

• Leclaire-Karlsen, Heidi (2025). Varsleren Vinje. European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 55(2), s. 310–329. doi: 10.1515/ejss-2025-2022. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 1868, Aasmund Olavsson Vinje was dismissed from his position in the Department of Justice. The minister dismissed him on the grounds of the criticism of the government Vinje had expressed in his newspaper, Dølen . Vinje also reported the dismissal conversation in his newspaper. He defended himself by referring to the right to freedom of speech. This article analyses Vinje’s texts in the “Vaar Politik” column in Dølen on February 9 and March 1, 1868. My reading aims to examine the texts as political expressions, partly in a legal-historical context, and to explore the portrayal of the criticism of the authorities and of the national in them. He viewed the fact that his critical expressions cost him his job in relation to his judgment of the Norwegian government. The article shows that the texts can be seen as early whistleblowing. Through a mix of humor – which I demonstrate is an element in the genealogy of whistleblowing – and seriousness, intertextual play, natural tropes, and wordplay, the texts appeal to the idea of a threatened national instinct and mobilize concern on behalf of the nation. This interpretation sheds new light on the poet, journalist, and also the lawyer and departmental employee Vinje, aspects which have not been previously explored in literary research.

• Karlsen, Heidi & Alm, Kristian (2025). Has law and social science trivialised the concept and practice of whistleblowing in Norway 2007–2023? I Grandis, Giovanni De & Blanchard, Anne (Red.), The Fragility of Responsibility : Norway’s Transformative Agenda for Research, Innovation and Business. De Gruyter Brill. ISSN 9783111397719. s. 215–244. doi: 10.1515/9783111397719-010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the modern evolution of whistleblowing legislation and practice in Norway and its implications for Corporate Social Responsibility (CSR). Our discourse analysis spans legal provisions, scholarly research, and national surveys and reports on whistleblowing. A finding is that the whistleblowing institution is tied to a power inter-est in encouraging employees to speak out, predominantly to prevent severe public interest damage to the population and economy. Yet, we have found that the law’s broad whistleblowing concept has led to the predominance of commonplace personal-related cases within organisations’ whistleblowing channels. Our analysis further aimed to dis-cern whether this prevailing broad understanding of whistleblowing serves the public interest or rather prioritises individual grievances at its expense. Both organisations’ whistleblowing routines and research surveys exploring the landscape of whistleblowing tend to be based on or are bound by the broad whistleblowing concept in the legislation. Consequently, we have limited tools for assessing whetherwhistleblowing serves the public interest and is an efficient mechanism for detecting when CSR fails. We examine recent research indicating an increase in retaliation against whistleblowers. However, the broad whistleblowing concept makes it difficult to discern whether this increase targets public interest reporting, individual grievance reporting, or both. Consequently, our ability to assess the effectiveness of whistleblowing to restore CSR is impaired. The Norwegian Supreme Court recently interpreted the whistleblowing provisions, solidifying a low threshold for what constitutes whistleblowing. A dissenting minority highlighted the provisions’ intent: whistleblowing in the public interest. Against this background, we conclude by providing suggestions for improving the whistleblowing institute and its potential as a CSR mechanism.

• Bonsaksen, Unni Elisabeth (2025). Stories from the Self’s Cask: On Trauma in Brand and Peer Gynt. Ibsen Studies. ISSN 1502-1866. 25(1), s. 3–28. doi: 10.1080/15021866.2025.2499790. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Eirinn & Karlsen, Heidi (2025). Den digitale vending som mulighet og utfordring. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 104(2), s. 183–189. doi: 10.18261/ht.104.2.7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Siden 2022 har Universitetet i Oslo (UiO) gitt historiestudenter og studenter fra andre humanistiske fag tilbud om å lære å ta i bruk digitale forskningsmetoder i arbeidet med tekster. Under merkelappen «digital humaniora» og med litteraturviter Heidi Leclaire-Karlsen som emneansvarlig har til sammen om lag 50 studenter fulgt kurset. Ikke mange, vil du som leser dette, kanskje tenke, og kun en femtedel av disse var historiestudenter. Samtidig hadde ingen av dem, hverken historiestudentene eller de andre, noe særlig problem med å reflektere rundt begrepet «digital humaniora». Men svarene de ga, overrasket likevel oss undervisere, for mens det digitale var noe de hadde mye å si om, viste humaniora seg å være mer ukjent. I tillegg møtte historiestudentene utfordringer når de ble satt til å reflektere over hvilke metoder og epistemologiske tradisjoner historikerne bruker og virker innenfor, og hvordan digital teknologi og maskinlæring skulle kunne bidra med ny kunnskap og nye perspektiver på fortiden. Den digitale vendingen gir oss som fagpersoner i historieopplæringen både nye muligheter og utfordringer. Vi har med en studentgenerasjon å gjøre som er født inn i det digitale og derfor behersker sider ved vår tids teknologi som vi selv ikke alltid gjør. At nåtidens historiestudenter synes det er merkelig å bli presentert for digital historie som noe eget, eller som forgreninger av det som en stund er blitt omtalt som digital humaniora, er derfor kanskje ikke så merkelig. I dag foregår historisk forskning og oppgaveskriving, som studentene er mest opptatt av, med utstrakt bruk av digitale søkemotorer, algoritmer, tekst og arkivressurser på nett, skriveprogrammer og KI. Likevel opplever vi at det i historikerfagmiljøet har vært lite felles diskusjon omkring det digitale skiftet, ikke minst opp mot utdanningsoppdraget vårt. Hvordan utdanner vi dagens og morgendagens historiestudenter når vilkårene for kunnskapsproduksjon har endret seg så radikalt? Denne artikkelen er et forsøk på å innlede til debatt og kunnskapsdeling om det digitale skiftet i historiefaget på norsk ved å dele våre erfaringer fra det ovennevnte kurset i digital humaniora og den øvrige teori- og metodeundervisningen for historiestudenter ved UiO

• Rockenberger, Annika; Wiger, Ellen Nessheim; Evensen, Nina Marie & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2025). Massedigitalisering og edisjonsfilologi. I Rockenberger, Annika; Wiger, Ellen Nessheim; Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand & Evensen, Nina Marie (Red.), Massedigitalisering og edisjonsfilologi. Bidrag til Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologers konferanse på Voksenåsen, 2–4 September 2022. Universitetsbiblioteket i Oslo, Universitetet i Oslo. ISSN 9788280372031. s. 3–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan & Fjetland, Magnus Hole (2025). Harold Searles om vårt forhold til det ikke-menneskelige. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 62(2), s. 79–84. doi: https:/www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as02ae-Harold-Searles-om-vart-forhold-til-det-ikke-menneskelige. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2025). «Lappen i sin pæsk, paa sine ski, med sine rensdyr endnu halvt hedensk» Fremstilling av samer i norske litteraturhistorieverk 1862–1952. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 112(2), s. 26–39. doi: 10.18261/edda.112.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I sin rapport fra 2023 slår Sannhets- og forsoningskommisjonen fast at samer, kvener og skogfinner ble marginalisert i norsk kulturoffentlighet frem til etterkrigstiden. For å oppnå et mer forsonet samfunn anbefaler kommisjonen mer forskning på fornorskingen og dens konsekvenser. I denne artikkelen svarer jeg på denne oppfordringen i norsk litteraturvitenskapelig kontekst ved å undersøke hvordan samer og samiske kulturuttrykk ble fremstilt i norske litteraturhistorieverk utgitt mellom 1862 og 1952. Gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative lesemåter belyser jeg i hvilken grad og hvordan litteraturhistoriene bidro til synet på samer og samisk kultur som lå til grunn for den aktive fornorskingen som preget norsk minoritetspolitikk overfor den samiske befolkningen mellom 1850- og 1950-tallet.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). Planter i prisvinnende skandinaviske bildebøker 2000–2021, Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069890. s. 27–47. doi: 10.18261/9788215069883-24-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker Beatrice G. Reed representasjon av planter i 57 prisvinnende skandinaviske bildebøker utgitt mellom 2000 og 2021, ved hjelp av en planteorientert kvantitativ analyse. Målet er todelt: for det første å kartlegge hvilke plantearter og -typer som dominerer, og for det andre å avdekke hvilke representasjonsstrategier som preger fremstillingen av plantene. I siste del av kapittelet diskuteres og nyanseres de vesentligste funnene i studien via et knippe nedslag i materialet.

• Rees, Ellen (2024). Ibsen’s Happy Endings; or, The Vaudeville Origins of Modern Drama. Nineteenth Century Studies. ISSN 0893-7931. 36, s. 111–125. doi: 10.5325/ninecentstud.36.0111. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article critiques the prevailing narrative about the adherence by the dramatist Henrik Ibsen to aesthetic idealism, arguing that he took an anti-idealist position much earlier than most scholars assume. The main claim is that he recycled elements from the popular and profoundly anti-idealist comédies-vaudevilles that he staged while working in the theater, in a practice that Linda Hutcheon identifies as modern parody. A secondary claim challenges the evidence that Ibsen ascribed to the form of aesthetic idealism propounded by the Danish dramatist Johan Ludvig Heiberg. Finally, the article gives examples of Ibsen’s parodic use in his Love’s Comedy (1862) and The Lady from the Sea (1888) of specific vaudevilles written by the French dramatist Eugène Scribe and the Danish dramatist Erik Bøgh. This evidence strongly suggests that Ibsen strategically parodied the vaudeville, which has broader implications for understanding both his break with aesthetic idealism and the development of modern drama.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). «Er jeg en blomst?» – blomstermennesker i fem bildebøker med vers, Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069890. s. 101–126. doi: 10.18261/9788215069883-24-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker Beatrice G. Reed menneskeliknende blomster og blomsteraktige mennesker i fem kanoniserte og kritikerroste skandinaviske bildebøker med vers: Prinsarnes blomsteralfabet (1893), Blommornas bok (1905), Lille Persille (1961), Majas alfabet (1984) og Tio små blommor (2020). Ved å studere hvordan den florale og menneskelige sfæren knyttes sammen i både tekst og bilde, søker Reed å belyse motivets øko- og plantekritiske potensial.

• Guanio-Uluru, Lykke Harmony Alara & Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur – en introduksjon, Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069890. s. 7–23. doi: 10.18261/9788215069883-24-00. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet gir Lykke Guanio-Uluru og Beatrice G. Reed en introduksjon til det internasjonale og tverrfaglige forskningsfeltet kritiske plantestudier, med skandinavisk barne- og ungdomslitteratur som inngang. I lys av den økende anerkjennelsen av planters komplekse kapasiteter og deres påvirkning på alt annet liv diskuterer forfatterne hvordan planter har blitt vurdert historisk, særlig innen kultur og vitenskap. De tar også stilling til begrepene «planteblindhet» og «manglende planteoppmerksomhet», og presenterer to planteorienterte, metodiske verktøy som blir aktivert i boken.

• Kvinnsland, Ranveig & Karlsen, Ole (2024). Å fortsette samtalen. Fra et møte med Tone Hødnebø. I Karlsen, Ole; Kvinnsland, Ranveig & Rustad, Hans Kristian Strandstuen (Red.), Nordisk samtidspoesi: Tone Hødnebøs forfatterskap. Novus Forlag. ISSN 9788283901313. s. 231–256. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artiklene i denne boken tar for seg Hødnebøs dikt og diktsamlinger, Hødnebøs arbeid som gjendikter og hennes forhold til Emily Dickinson og Anne Carson. Felles for disse artiklene er at de på ulike måter viser hvordan Hødnebøs dikt forholder seg til dikterkunstens to grunndimensjoner melos og opsis, henholdsvis det melodiske og rytmiske og det visuelle og billedskapende i lyrikken. Hødnebø har selv i flere intervjuer fremhevet at hun anser seg først og fremst som en lydorientert poet, mer enn billedskapende. Det er kanskje ikke så merkelig om vi legger biografien til grunn. Hødnebø har både fortalt og skrevet dikt om det å skrive dikt som åtteåring, før hun hadde oppdaget diktet og før hun hadde begynt å lese dikt. Men lyrikken var der likevel gjennom salmer hun pugget på skolen, der hun var fascinert av det musikalske språket i salmene. Rytmen, klangen og tonen er merkbar og gjenkjennelig på tvers av diktsamlingene, selv om rim, assonans, allitterasjon og andre «tradisjonelle» lyriske kvaliteter er sjeldne. Snarere er det enkeltordenes lydlighet, sammenstillingen av lyder og ikke minst de presist avmålte verselinjenes rytme som alene og i kombinasjon skaper dikt som taler til øret og til imaginasjonen. Sammenstillingene er viktige hos Hødnebø, sammenstilling av både hverdagslige og mer poetiske fraser, variasjoner av syntaktiske strukturer, blanding av teknisk vokabular fra ulike vitenskaper og balansegangen mellom det personlige og det objektive. Det er risikabelt, men også nyskapende. Det er ikke minst også en nødvendighet for en lyrikk som skriver frem et sansende og erfarende menneske midt i en verden med teknologiske fremskritt og der konvensjoner og sosiale spilleregler endres.

• Haaland, Agnete G. (2024). Reflections from the Field. A Fieldworker explores Differences between Art-based Research and Academic Research on Henrik Ibsen and beyond. ACC Science Publishing. ISSN 2972-4090. 1(1). doi: 10.36922/ac. Fulltekst i vitenarkiv
• Helland, Frode (2024). Holocaust ved skyting. SS-Wiking på dødsmarkene i Galicia. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. doi: 10.18261/agora.42.1-2.8. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2024). Sometimes a Ghost is Just a Ghost: Agnes and Spectrality in Henrik Ibsen’s "Brand". European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 54(1), s. 19–41. doi: 10.1515/ejss-2024-2002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article focuses on the ghost of Agnes in Henrik Ibsen’s play Brand (1866). Drawing upon different theoretical articulations of the so-called spectral turn, and most notably on Jacques Derrida’s concept of hauntology, the article studies the spectral manifestation of Agnes and how it affects our understanding of Ibsen’s play. Avoiding a metaphorical and/or psychological reading of spectral figures, which sees ghosts as projections of the minds of other characters, the article will concentrate instead on a “proper” or “material” ghost and study its spectrality. The article will therefore seek to answer the following research questions: what role does this seemingly secondary figure play in Ibsen’s dramatic poem? If one of the characters in Brand is in fact a ghost, what are the consequences for our interpretation of the play? In the course of the analysis, this article will show that these perspectives are especially related to the Christ-like status of the protagonist, Brand, and to Agnes’ agency.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). The Role of Plants in Contemporary Swedish and Norwegian Picturebooks. International Research in Children's Literature (IRCL). ISSN 1755-6198. 17(2), s. 129–143. doi: 10.3366/ircl.2024.0559. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Helland, Frode (2025). Holocaust - en historie fortalt av ofrene. Forlaget Press. ISBN 9788232807406. 446 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Brach, Jean-Pierre; D'Amico, Giuliano; Jeanson, Anne; Kahn, Didier & Scherer, Marc (2025). Savoirs cachés: Regards scientifiques sur l'ésotérisme. Presses Sorbonne Nouvelle. ISBN 9782379061486. 186 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand; Evensen, Nina Marie; Haarberg, Jon Marius Sæland; Meyer, Andrea Regine; Rønning, Anne Birgitte & Wiger, Ellen Nessheim (2025). Sigrid Undset: Korset. Tekstkritisk og kommentert utgave. Det norske språk- og litteraturselskap. ISBN 9788283198522. 469 s. doi: https:/www.bokselskap.no/boker/kl-korset/tittelside. Fulltekst i vitenarkiv
• Surlapierre, Nicolas; Toudoire-Surlapierre, Frédérique & Ballotti, Alessandra (2025). Alt Går Bra. Un adage pour l'art contemporain. Silvana Editoriale. ISBN 9788836662333. 256 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Alt Går Bra / Tout Va Bien is the name of the artist collective formed by Agnes Nedregård and Branko Boero Imwinkelried — a name that resonates above all as a maxim for contemporary art. This monograph celebrates ten years of their artistic practice in France, Norway, the United Kingdom, and the United States. Edited by Nicolas Surlapierre, Frédérique Toudoire-Surlapierre and Alessandra Ballotti, with a preface by Jacques Rancière, it brings together contributions from distinguished voices including Geir Haraldseth, Karen Pinkus, Frode Sandvik and Hanne Hammer Stien. Contents Preface : A Popular Art Form? Jacques Rancière 1. ACANTHUS We Are All Acanthus Alessandra Ballotti, Nicolas Surlapierre, Frédérique Toudoire-Surlapierre 2. FERALOCENE Institutional Critique from a Feral Point of View Hanne Hammer Stien 3. STRANDAMALERNE Je suis Strandamaler Frode Sandvik 4. DEN NORSKE IDEALSTATEN Internalizing the Social Democratic State: On the Work of Alt Går Bra Geir Haraldseth 5. MIMEOGRAPH Free Expression? The Mimeograph Work of Alt Går Bra Karen Pinkus 6. TRIUMF Triumphs of the Goal-Art Alessandra Ballotti, Frédérique Toudoire-Surlapierre Exhibitions

• Rockenberger, Annika; Wiger, Ellen Nessheim; Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand & Evensen, Nina Marie (2025). Massedigitalisering og edisjonsfilologi. Bidrag til Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologers konferanse på Voksenåsen, 2–4 September 2022. Universitetsbiblioteket i Oslo, Universitetet i Oslo. ISBN 9788280372031. 86 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Heidi & Alm, Kristian (2025). Varsling i Norge – en historisk studie Begynnelsen: forløpere, oppkomst og nyetablert praksis, 1968–2007. Universitetsforlaget. ISBN 9788215073514. doi: 10.18261/9788215073521-25. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Ole; Kvinnsland, Ranveig & Rustad, Hans Kristian Strandstuen (2024). Nordisk samtidspoesi: Tone Hødnebøs forfatterskap. Novus Forlag. ISBN 9788283901313. 256 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Heide, Martin Shantz (2026). The French translations of Knut Hamsuns works during his lifetime. Fulltekst i vitenarkiv
• Heide, Martin Shantz (2026). The three phases of Knut Hamsun’s reception and translations in France. Fulltekst i vitenarkiv
• Undheim, Inga Henriette & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). ÁNDAGASSII – ATONEMENT - Eli H. Eines’s act of penance. Selvedge Magazine. ISSN 1742-254X. 132, s. 90–92. doi: https:/www.selvedge.org/products/issue-132-legacy. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article presents Norwegian textile artist Eli H. Eines and her exhibition Ándagassii, on display at the Arctic Cultural Centre in Hammerfest from 15 August to 6 September 2026. Eli H. Eines (b. 1965) presents a new body of work, Ándagassii, an act of penance, consisting of embroidered handwriting that recreates letters found among the papers of the artist’s great-grandfather, Eilert Olsen (1858–1920). He was a head teacher at one of several residential schools established in northern Norway in the early 1900s, with the primary aim of assimilating minority groups into the Norwegian majority population.

• Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskningspolitikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Samisk-norske kjærlighetsrelasjoner i norsk og samisk kanonlitteratur med vekt på I blinda (1919). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mitt prosjekt i dette innlegget er å undersøke hvordan Duuns roman I blinda fra 1919 kan sies å forholde seg til en underbelyst kontekst både i Duun-forskningen og i norsk litteraturforskning generelt, nemlig fornorskingshistorien. Ved å sette Duuns verk i dialog med andre tekster fra samme periode kan man få syn på motivkompleks og eller ideologiske tendenser som griper ut over Duuns forfatterskap, men som han synes å forholde seg aktivt til. Min tese er at I blinda skriver seg inn i et slikt større motivkompleks, nemlig det vi kan kalle etnisk overskridende kjærlighetsrelasjoner mellom nordmenn og samer.

• Federhofer, Marie-Theres & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Between Interest and Negligence. Presentations of Sámi people in Early 19th Century Norwegian Texts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this presentation we examine how the Sámi and Sámi culture are represented in Norwegian texts from the first half of the nineteenth century. Together, we have conducted a study of several Nordic texts in which Sámi people are represented during this period. In this presentation, however, we have narrowed our focus to two texts. Our material here consists of a work of fiction – Maurits Hansen’s novella Laminlamme (1837) – and a work of non-fiction – Baltazar Mathias Keilhau’s travelogue Reise i Öst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i Aarene 1827 og 1828 (Journey in East and West Finnmark, and to Bear Island and Spitsbergen, in the Years 1827 and 1828) (1831). We aim to explore the complexity of Norwegian discourses on indigeneity in this period, arguing that representations of the Sámi oscillated between acknowledgment of cultural diversity and negative stereotyping. In other words: We highlight the ambiguity and multilayered character of Romantic-era literary discourse about the Sámi in a period before the 1850s, which means before the Norwegianization process (fornorskningspolitikken) officially began.

• Hjort, Stefan (2026). Elements and Virtues: Karoline von Günderrode's Earthly Republicanism in Briefe zweier Freunde. Fulltekst i vitenarkiv
• Federhofer, Marie-Theres & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Between Interest and Neglicence. Presentations of Sámi People in Early Nineteenth-Century Norwegian Texts. doi: https:/www.hf.uio.no/iln/english/research/news-and-events/events/conferences/2026/romantic-circulations/index.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian authors of both fiction and non-fiction who published during the first half of the 19th century, i.e., during the Romantic period, demonstrated a clear interest in Sámi culture. This interest in an indigenous culture do not appear to be dominated by the "noble savage" discourse found, for example, in English-language literature. However, to this day, there are very few research studies that closely examine how the Sámi are portrayed in Norwegian (national) Romantic literature and what notions shaped the representations of the ethnically "other" before the Norwegianization process (fornorskningspolitikken) officially began in the 1850s (Andresen et al. 2021, 158). In our presentation, we focus on two texts published during the Romantic period: Baltazar Mathias Keilhau's Journey in East and West Finnmark as well as to Bear Island and Spitsbergen, in the Years 1827 and 1828 (Reise i Öst-og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828) (1831) and Maurits Hansen's novella “Laminlamme” (1837). The geologist Keilhau was, among other things, educated at the Bergakademie in Freiberg/Saxony, where young intellectuals representing early Romantic thought also studied (F. v. Hardenberg, L. v. Buch, A. v. Humboldt, H. Steffens). He was familiar with German Romantic Naturphilosophie and contributed to Norwegian identity and nation- building through his geological mapping of Norway. Keilhau’s description of the journey to Finnmark aligns with his project to provide "a geognostic description of all of Norway" (“geognostik Beskrivelse over hele Norge”). At the same time, his travel account devotes considerable space to describing the Sámi population, their culture and language, as well as the relationship between the Sámi and the Norwegian state, conveying a nuanced, partly positive and appreciative perspective on the indigenous population of the North Calotte. Hansen is among the most productive Norwegian authors of the Romantic period and is frequently regarded as a pioneering figure in the development of a national prose fiction tradition (Aarseth 1985, 205). “Laminlamme” centres on a cross-ethnic love triangle involving a Danish-Norwegian priest, a Kven woman raised by reindeer-herding Sámi, and a Sámi man employed in the priest’s household. The novella is presented as a tale “based on historical facts” (“En paa et Factum grundet Fortælling”), and it explicitly cites a memoir by the missionary Thomas von Westen (1682-1727) as a source (Hansen 1857, 408). In doing so, Hansen engages directly with the travel discourse exemplified by Keilhau’s writings. By examining how the Sámi and Sámi culture are portrayed in these two different texts, we aim to study the complexity of the Norwegian indigeneity discourse in the first half of the 19th century. By assuming that the presentation of the Sámi indigenous people oscillated between recognition of cultural diversity and negative stereotyping, we aim to highlight the ambiguity and multilayered nature of the literary discourse about the Sámi during Romanticism, i.e., before the oppressive assimilation policies began.

• Nøding, Aina; Fulsås, Narve; Hanssen, Eirik Frisvold; D'Amico, Giuliano; Heide, Martin Shantz & Klok, Janke [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). MAP panel discussion. Fulltekst i vitenarkiv
• Senje, Siri; Figueiredo, Ivo de & Haaland, Agnete G. (2026). Ibsen i Vaterlands slum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ibsensalng 21. april 2026 ble arrangert av Siri Senje som en del av hennes forskningsprosjekt knyttet til å skrive en dramaserie om Henrik Ibsens liv.

• Crosby, John David; Rees, Ellen & Høiner, Espen Klouman (2026). Mellom tekst og scene i 150 år: en samtale om Peer Gynt - Litteraturhuset i Trondheim. doi: https:/litteraturhusetitrondheim.no/program/mellom-tekst-og-scene-i-150-ar-en-samtale-om-peer-gynt/. Fulltekst i vitenarkiv
• Tidemann, Grethe & D'Amico, Giuliano (2026). UiOs første heldigitale master skal handle om Ibsen. [Internet]. Uniforum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studentene vil få tett individuell oppfølging, de velger selv om de vil studere på heltid eller deltid, og de kan selv bestemme når de vil følge forelesninger og løse ulike oppgaver. Høsten 2026 starter masterstudiet «Ibsen studies online».

• Hjort, Stefan (2026). Wergeland: en forherdet leire | Klassekampen. 57(45), s. 28–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Agnete G. (2026). Ring Kjersti Horn og tilby henne rettighetene til å dramatisere Uris roman. doi: https:/e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2026-01-15/a/ring-kjersti-horn-og-tilby-henne-rettighetene-til-a-dramatisere-uris-roman/611/2081366/68983024. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En debattinnlegg om ytringsfrihet, personvern og Helene Uris nye roman

• Heide, Martin Shantz (2025). Literary Exchanges between Norway and France. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In my ongoing dissertation, I explore the reception and translation of works by Knut Hamsun and Sigrid Undset in France during the first half of the twentieth century. My analysis highlights key milestones including their initial introduction to French readership, the transformative impact of receiving the Nobel Prize in Literature, disruptions caused by the Second World War, and their contrasting stances towards National Socialism. Central to this investigation is the role played by cultural intermediaries who facilitated literary exchanges between Norway and France, examined primarily through detailed archival research. Currently, my study features two distinct examples illustrating direct and personal interactions between Norway and France. The first is the Austro-Hungarian Comtesse Emmy de Némethy, who translated under the pseudonym Jean de Néthy during the late nineteenth century. She introduced Hamsun’s work to French readers and was herself deeply influenced by the Swedish poet Ola Hansson, sharing with him a profound interest in Nietzschean philosophy. The second example is the Norwegian-French translator Georges Sautreau, husband of Dagny Bjørnson. Archival materials show he regularly divided his time between Paris and Aulestad. Sautreau’s extensive personal and professional networks enabled him to act as an informal cultural ambassador for Norwegian literature in France, significantly enhancing intercultural dialogue between the two countries. These translators exemplify differing professional and personal engagements with Norwegian culture and literature. Investigating how discovering Knut Hamsun’s writing through Nietzschean philosophy versus a position within the Norwegian literary elite shapes their translation approaches provide critical insights. Specifically, my research seeks to understand how these varying positionalities impacted their translation strategies and influenced the reception of the authors they introduced to French readers.

• Heide, Martin Shantz (2025). Vendepunkter i den franske resepsjonen av Knut Hamsun og Sigrid Undset. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg utforsker hvordan Knut Hamsun og Sigrid Undset ble importert, oversatt, lest og spredt i Frankrike i løpet av deres karrierer – altså fra den første franske utgivelsen av Sult i 1895, frem til Hamsuns død. I prosjektet benytter jeg et teoretisk rammeverk som i hovedsak består av Verdenslitteratur, resepsjonsteori og oversettelsesstudier, og en bokhistorisk metode hvor kontekstanalyse og arkivmateriale står sentralt. Forskningen er på mange måter strukturert rundt vendepunktene i forfatternes resepsjon, hvor en rekke hendelser er viktige for å forstå hvordan de to ble lest, oversatt og mottatt i Frankrike. I Hamsuns tilfelle virker det som om interessen for Ibsen og det moderne gjennombruddet har vært viktig for den tidligste resepsjonen av Hamsun. Sult blir oversatt kun 5 år etter den norske originalen, og Octave Mirbeau skriver forordet. Derimot avtar interessen for norsk litteratur fra og med 1896, og kun én oversettelse vil bli utgitt på Fransk – Pan i 1901 – før Hamsun blir tildelt Nobels litteraturpris. Prisen fungerer som et nytt vendepunkt, og produksjonen av franske oversettelser øker kraftig på 1920-tallet. Til slutt vil krigen og Hamsuns affiliasjon med Nazi-Tyskland fungere som et siste vendepunkt i hans resepsjon, og han forsvinner til en viss grad i Frankrike i etterkrigstiden. Undsets resepsjon fungerer noe annerledes. Debuten hennes går relativt ubemerket hen i Frankrike, men når hun konverterer til katolisismen i 1925, dukker det opp en rekke artikler om henne i visse franske konservative aviser, som La Libération og Le Croix. Når hun blir tildelt Nobels litteraturpris, dekkes hun oftere i franske medier, men i motsetning til Knut Hamsun, skyter ikke produksjonen av oversettelser ordentlig fart etter prisen. I Undsets tilfelle er det krigen som fungerer som det viktigste vendepunktet, idet hun hylles etter sitt eksil i USA og for sine anti-fascistiske skrifter. Men historien er ikke så entydig som det virker som ved første øyekast. Resepsjonen til de to forfatterne er fulle av heterogene elementer, som tidvis tilsvarer den norske og anglofone resepsjonen og til tider står i kontrast til den. Under Den andre verdenskrig var splittelsene mellom det okkuperte Nord- og Vest-Frankrike og Vichy-France store. Hvor tysk innflytelse var gjeldende i de okkuperte områdene, ønsket mange intellektuelle i Vichy-regjerte området å fremforhandle en ny fransk nasjonalisme. Dette skaper interessante nyanser i historien – selv om de store toneangivende historiske hendelsene alltid fungerer som et informativt bakteppe. Jeg ønsker å prate om disse vendepunktene og deres forskjellige former, samt hvem som har vært viktige i den kulturelle overgangen mellom Norge og Frankrike. I mitt teoretiske rammeverk, prøver jeg å integrere relativt nye retninger innen oversettelsesstudier, hvor narratologi har fått en plass. Forskere som Anna Strowe og Michelle Woods har argumentert for at narratologiske verktøy kan tilby et rammeverk for å forstå og sette sammen mikrohistoriene som nå kun befinner seg i arkivene. Dette er et tankegods jeg er interessert i, og som jeg håper jeg kan videreutvikle i kontekst av IASS-konferansen i Münich i 2025.

• Heide, Martin Shantz (2025). Réseau d'échanges littéraires entre la Norvège et la France. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dans le cadre de mon projet doctoral, j'étudie la réception et les traductions des œuvres de Knut Hamsun et Sigrid Undset en France durant la première moitié du XXᵉ siècle. Ma recherche porte sur des jalons majeurs de leurs carrières, tels que leurs débuts littéraires, l’impact du Prix Nobel de littérature et de la Seconde Guerre mondiale, y compris leurs relations contrastées avec le national-socialisme. Mon étude se concentre également sur le rôle des intermédiaires culturels dans les échanges littéraires entre la Norvège et la France, et la recherche d’archives constitue donc la méthodologie centrale de mon travail. Mon projet s’inscrit en résonance avec plusieurs thématiques proposées pour la conférence. Bien que je n’aborde pas directement les effets de l’émigration et de l’immigration tels qu’ils sont décrits dans la section « Les contacts entre humains », certaines études de cas de ma recherche croisent néanmoins cette catégorie. Par exemple, le traducteur français Georges Sautreau s’est marié avec la fille de Bjørnstjerne Bjørnson, Dagny Bjørnson. Selon des documents que j’ai trouvé dans les archives, notamment les adresses figurant sur leur correspondance, le couple partageait son temps entre Paris et Aulestad, devenant ainsi en certain mesure des ambassadeurs de la culture norvégienne en France. Leur relation personnelle a donc contribué à renforcer les échanges culturels entre ces deux pays. En outre, mon travail se situe également dans la catégorie « Les contacts à travers le temps et l’espace », bien que ma définition diffère encore une fois quelque peu de celle proposée. Plutôt que de me concentrer sur les échanges culturels directs entre les pays nordiques, ma méthodologie interroge les dimensions temporelles et spatiales des contacts humains. Le travail dans les archives, souvent avec des correspondances privées et intimes, offre une opportunité unique d’explorer une forme de contact essentielles à la circulation des œuvres littéraires. Dans mon chapitre théorique, j’interroge ces dimensions spatio-temporelles en m’appuyant notamment sur une édition spéciale de META (2021) intitulée « Archives de traduction ».

• D'Amico, Giuliano (2025). Understanding Occultural Transfers. Religiographies. 4(2), s. 1–8. doi: 10.69125/Religio.2025.v4.n2.1-8. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Occultural Transfers between North and South. doi: https:/www.cini.it/wp-content/uploads/2025/03/Religiographies_2025_v.4_n.2.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Pour une histoire de l'ésotérisme en littérature. I Brach, Jean-Pierre; D'Amico, Giuliano; Jeanson, Anne; Kahn, Didier & Scherer, Marc (Red.), Savoirs cachés: Regards scientifiques sur l'ésotérisme. Presses Sorbonne Nouvelle. ISSN 9782379061486. s. 147–152. Fulltekst i vitenarkiv
• Kosberg, Kristin & Paulsen, Svein (2025). Tor Ulven-bibliografien. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonal bibliografi over litteratur av og om den norske forfatteren Tor Ulven (1953-1995). Intensjonen med bibliografien er at den skal inneholde alt den norske forfatteren Tor Ulven (1953-1995) har produsert skriftlig, og som er offentliggjort. Den skal også inneholde det som er produsert skriftlig og publisert om Ulven og forfatterskapet. Det som er holdt utenfor er avisartikler og avisanmeldelser (med to unntak), upubliserte manuskripter og brev, kringkastet materiale, lydbøker, leksika- eller oppslagsverk, med mindre disse har oppgitt forfatter.

• D'Amico, Giuliano; Nocerino, Domenico & Lombardi, Grazia (2025). Il professore. [Internet]. Youtube. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Agnete G.; Holt, Thor; Hobbelstad, • Inger Merete & Ellingsen, Lena Kristin (2025). Nora og Hedda gjør comeback i Hollywood. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En panelsamtale med følgende problemstilling: Hva gjør at filmskapere over hele verden griper til Ibsens dramaer i dag?

• D'Amico, Giuliano (2025). Redd lektoratordningen. Gjør det for Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Regjeringens plan om å avvikle støtteordningen til norsklektorater ble møtt med kritikk av mange som jobber med norsk i utlandet. Uten økonomisk støtt...

• D'Amico, Giuliano (2025). Sigrid Undset read by Catholics. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Kongsemnerne - Et nasjonalkritisk drama? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget presenterer professor Giuliano D’Amico en ny lesning av Ibsens drama, med særlig vekt på hans kritiske tilnærming til nasjonalisme.

• Haaland, Agnete G. (2025). Forskningsformidlere: Spill rollen bedre! Prosa - tidsskrift for skribenter. ISSN 0805-276X. 4/2025, s. 61–63. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Ruth Seierstad; Undheim, Inga Henriette; Reed, Beatrice Marlen G. & Skåden, Sigbjørn (2025). Trekways to Valkeapääs world: learning to see the unseen. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G.; Stokke, Ruth Seierstad; Undheim, Inga Henriette & Skåden, Sigbjørn (2025). Oversettelse som vendepunkt: Veier til Valkeapääs verk. Fulltekst i vitenarkiv
• Fulsås, Narve; Nøding, Aina & Figueiredo, Ivo de (2025). Boklansering: Norsk litteratur i Nazi-Tyskland. doi: https:/www.facebook.com/events/613662704903401. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Agnete G.; Sundbye, Nina & Stanghelle, Harald (2025). Fortolkningen av Ibsens kvinner. doi: https:/grimstadbibliotek.no/arrangementer/ibsen2028-ibsens-kvinneskikkelser-og-kunstner-nina-sundbyes-skulpturer/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag og panelsamtale om hvordan en billedkunster (Nina Sundbye) og en scenekunstner (Agnete G. Haaland) jobber for å fortolke Ibsens kvinner. Panelsamtalen ble leder av Harald Stanghelle.

• D'Amico, Giuliano (2025). Spektrale vendinger i Henrik Ibsens "Kongs-Emnerne". Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Litteraturvitenskapen og edisjonsfilologien. Vagant. ISSN 0802-0736. 38(1), s. 173–174. Fulltekst i vitenarkiv
• Undheim, Inga Henriette & Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2025). Kolonihistorie i samisk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Det klassiske miljøet består av flere enn "The Nerdrums". Morgenbladet. ISSN 0805-3847. s. 24–24. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Boksamling som bokhistorisk fenomen. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano; Holt, Thor & Omdal, Gerd Karin (2025). Forsnakk om Brand. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). "Wind from the North" – Joseph O’Neill and the Quest for an Irish Undset. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. & Undheim, Inga Henriette (2025). Traces of 18th Century colonial history in Contemporary Sámi Literature. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan (2025). "Earth's Wondrous Breath": The World Soul from Henrik Steffens to Henrik Wergeland. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. & Ramberg, Ingri Løkholm (2025). «Knut Hamsun og samene – en prøvestein for kritisk litteraturdidaktikk i lærerutdanningen». Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan (2025). Community in Wergeland's Early Poetry. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan (2025). Naturfilosofi og fellesskap i Wergelands poesi, lest med Novalis, Henrik Steffens og Friedrich Hölderlin. Fulltekst i vitenarkiv
• Aira, Vivian; Tjihkkom, Are & Reed, Beatrice Marlen G. (2025). Hamsun i møte med det samiske. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. (2025). "Som om vi skulle ha forsøplet hele vårt land av uforstand" Natur og nasjon i samisk og norsk litteratur og historie. Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. 1/25, s. 52–60. doi: https:/boygen.net/2025/1-2025-tilbake-til-naturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan (2025). Narrating Earth History: Wergeland's Skabelsen, Mennesket og Messias. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. (2025). «som Lapper over Fjeldenes forstente Vover»: Om det samiske motivet i «Følg Kaldet!». Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Hvem er (ikke) redd for retrogardismen? Morgenbladet. ISSN 0805-3847. s. 26–26. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano; Moi, Toril; Wulfsberg, Marius; Berntzen, Benedikte & Hanssen, Jens-Morten (2025). Litterært laboratorium: Hedda Gabler. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2025). Oversettelse - veien til fremtidens nordiskfag? Mellom Tidsskrift for omsett litteratur. ISSN 2387-4880. 10(1), s. 24–26. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano & Cena, Luca (2025). Luca Cena e il nuovo approccio del libraio antiquario. [Internet]. Rivista Savej. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Agnete G. (2025). Artistic Freedom and biographical Stagefiction. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano & Anichini, Giulio (2025). Black metal, Ibsen, deep north: Norvegia. [Journal]. A Brain Pod. Fulltekst i vitenarkiv
• Heide, Martin Shantz (2024). Hamsun og Undset i Frankrike. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvinnsland, Ranveig (2024). En digitalisering til besvær? Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2024). Negotiating Spectrality in Henrik Ibsen's "Catiline" (1850). Fulltekst i vitenarkiv
• Aalen, Marit (2024). Peer Gynt - "selvet på vrangen" i fenomenologisk og psykoanalytisk lys. Fulltekst i vitenarkiv
• Aalen, Marit (2024). Peer Gynt, innover, bakover, hjemover tekst til en rekke malerier/tegniner i samme nummer. Kateksis : Bulleteng for Norsk psykoanalytisk forening. Fulltekst i vitenarkiv
• Aalen, Marit (2024). workshop phototherapy. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Ole; Kvinnsland, Ranveig & Rustad, Hans Kristian Strandstuen (2024). "Det besværlige må knytes opp." Innledende bemerkninger. I Karlsen, Ole; Kvinnsland, Ranveig & Rustad, Hans Kristian Strandstuen (Red.), Nordisk samtidspoesi: Tone Hødnebøs forfatterskap. Novus Forlag. ISSN 9788283901313. s. 9–14. Fulltekst i vitenarkiv
• Aalen, Marit (2024). Peer Gynt -seksualitet, nasjonalisme og identitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan (2024). Figurative Language in Hans Olaf Hansen's Den norske Literatur fra 1814 indtil vore Dage. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Stefan (2024). Moral and National Astronomy: Novalis's Die Lehrlinge zu Saïs and Wergeland's "Til Stella". Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2024). Sigrid Undsets irske resepsjon: noen preliminære tanker. Fulltekst i vitenarkiv
• D'Amico, Giuliano (2024). The lost "Ghosts" by Guglielmo Zorzi. Fulltekst i vitenarkiv
• Rees, Ellen & Bringslid, Ida Kippersund (2026). Henrik Ibsen gjennom Per Bronkens linse. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker Per Bronkens TV-dramatiseringer av Henrik Ibsens Når vi døde vågner (1973) og Fruen fra havet (1979) produsert for NRK Fjernsynsteatret. Formålet er å analysere hvordan Bronken bearbeider Ibsens dramatiske tekster til et audiovisuelt medium, og hvordan disse nytolkningene ble mottatt av samtidens kritikere. Oppgaven kombinerer adaptasjonsteori, TV-estetikk og resepsjonsstudier for å belyse forholdet mellom Ibsens tekster og Bronkens visuelle fortolkninger og den responsen de utløste. Teoretisk bygger studien på Linda Hutcheons forståelse av adaptasjon som både tolkning og nyskapning, Sarah Cardwells mediespesifikke perspektiv på TV-adaptasjoner, samt Ika Willis sitt syn på adaptasjoner som en form for resepsjon. Analysen tar utgangspunkt i Ibsens manus, Bronkens TV-produksjoner, samtidige avisanmeldelser og arkivmateriale knyttet til produksjonene. Gjennom nærlesninger av åpningssekvenser og sentrale visuelle regi- og filmgrep viser oppgaven hvordan Bronken undersøker muligheter som ligger i Ibsens visuelle beskrivelser, samt synliggjør hendelser som Ibsen holder utenfor scenen, eller lar være gjenstand for tvetydighet. Samtidig innebærer disse grepene hos Bronken endringer i verkets dramaturgi. Analysen av anmeldelser viser at kritikerne i stor grad var enige om at Bronken foretok omfattende endringer, men at de var uenige om resultatets vellykkethet. Noen oppfattet produksjonene som brudd med sentrale kvaliteter ved Ibsens dramatikk, mens andre fremhevet dem som vellykkede og kunstnerisk selvstendige verk.

• Holt, Thor & Siddique, Kazi Abu Bakar (2026). Henrik Ibsen's Diagnosis of Populism as the Tyranny of the Compact Majority. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines Henrik Ibsen’s implicit warning of the inherent risks in being involved in mindless endorsing of the will of the majority, which can easily lead to populist sentiments. I argue that by equating the majority interest with benign general will, the plays show that, we will run the inevitable risk of overriding minority rights. Besides, any majoritarian decision, where dissent and difference are delegitimized, will give rise to instability and chaos in a community. Drawing on theories of populism (Taggart) and aristocratic radicalism (Gasset), I argue that three of Ibsen’s realist plays, An Enemy of the People, Rosmersholm, and Pillars of the Community, challenge the stereotypical notions that ‘the majority is always right’ and ‘what contradicts my belief must be false’. The analysis reveals two sides of the dogmatic convictions that transcend the social situations of their followers. Ultimately, this paper scrutinizes the tyrannizing effects of majority will and how Ibsen demonstrates the consequences of these dynamics in his plays. This analysis contributes to broadening the understanding of populist impulses in our own time. Keywords: The Compact Majority, General Will, Populism, Creative Individuals, Aristocratic Radicalism, The Mass, The Will of the Majority, Minority Rights, Tyranny of the Majority

• Xia, Liyang & Iankovskaia, Dinara (2026). Ibsens dramatikk som grunnlag for skuespillerarbeid: «Et dukkehjem» i utviklingen av Nikolai Demidovs skuespillermetode. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan Henrik Ibsens dramatikk kan fungere som en drivkraft for skuespillerens skapende arbeid på scenen. Studien tar utgangspunkt i oppsetningen «Nora» ved det finske nasjonalteatret i Sovjetunionen i 1944. Forestillingen ble regissert av Nikolai Demidov (1884-1953), en av Konstantin Stanislavskijs nærmeste elever og samarbeidspartnere. Analysen bygger på stenogrammet av Demidovs rapport «Mitt arbeid ved det karelo-finske teateret» og hans egne teoretiske tekster, samt dramaturgiske analyser av Ibsens dramatikk basert på forskning av Gay Gibson Cima og John Northam. I tillegg anvendes Lev Vygotskijs estetiske teori, slik den presenteres i «Kunstens psykologi», med særlig vekt på katarsisbegrepet, for å belyse samspillet mellom den dramatiske teksten og skuespillerens skapende prosess. Analysen viser at Ibsens dramaturgi inneholder strukturer som fungerer som konkrete innganger til skuespillerens arbeid. Begreper som «master-keys», retrospektiv dramaturgi, parallelle situasjoner og illustrativ handling med skjult psykologi gir skuespilleren tilgang til karakterens indre dynamikk og åpner rom for spontane og organiske reaksjoner. I kombinasjon med Demidovs metode medvirker disse dramaturgiske elementene til utviklingen av autentisk scenisk nærvær. Oppgaven bidrar til både Demidov-forskningen og Ibsen-studiene ved å vise hvordan konkrete trekk ved «Et dukkehjem» kan brukes i analysen av skuespillerarbeid. Særlig viser undersøkelsen hvordan elementer som makronene, monologene, de parallelle situasjonene og tarantellaen kan forstås som sceniske innganger til Demidovs begreper om «første impuls», «automatismer» og «rolle-embryoet».

Se alle arbeider i NVA