Professor ved Senter for Ibsen-studier Julie Holledge har i samarbeid med senterleder Frode Helland, Jonathan Bollen og Joanne Tompkins skrevet boken A Global Doll's House: Ibsen and Distant Visions.
Bøker
Professorene Frode Helland og Julie Holledge har redigert boken Ibsen Between Cultures, som nå er tilgjengelig på biblioteket vårt her på Senter for Ibsen-studier.
Senterleder ved Senter for Ibsen-studier, Frode Helland, har skrevet boken Ibsen in Practice: Relational Readings of Performance, Cultural Encounters and Power.
Frode Helland, Kwok-kan Tam og Terry Siu-han Yip har samarbeidet om å redigere boken Ibsen and the Modern Self, som inneholder artikler fra Hong Kong-konferansen i 2008 med samme navn.
Få tekster er tatt i bruk så aktivt og mangfoldig for å skape identitet og mening som Henrik Ibsens Peer Gynt.
På sitt beste klarer Henrik Ibsen å trollbinde publikum med sorg og glede, frykt og medlidenhet, humor og latter.
Leksikonet inneholder opplysninger om alle som Ibsen korresponderte med og alle som er omtalt i hans brev, i alt 1615 personer.
Hva vet vi egentlig om Henrik Ibsens slekt og bakgrunn i Skien? Jon Nygaards bok "... af stort est du kommen". Henrik Ibsen og Skien problematiserer måten Ibsens biografi og diktning er blitt fremstilt på i tidligere forskning.
Hvordan er forestillinger, bilder og myter knyttet til Ibsen som person og som ikon blitt dannet? Dette er spørsmålene boken belyser.
For første gang fortelles historien om Suzannah, den som stod Ibsen aller nærmest, og den han hentet inspirasjon fra til en rekke av hans kvinneskikkelser.
For første gang siden 1920-tallet: om forholdet mellom de to forfatterne som har blitt stående som Skandinavias viktigste på 1800-tallet.
Utgaven omfatter alle kjente skrifter fra Henrik Ibsens hånd, stort og smått, dels i form av et bokverk i 16 dobbeltbind og dels i form av en elektronisk utgave.
Boken beskriver forholdet mellom Henrik Ibsen og Georg Brandes.
Some of the Ibsen masters have published their theses
Artiklene i denne boken tar for seg Ibsen-resepsjonen i Sverige gjennom Ibsens forfatterskap og frem til hans død i 1906.
Gjennom lesninger av fortellingene i "Unge Sjæle" postulerer professor Knut Brynhildsvoll at Sigurd Mathiesens debutsamling på flere vis introduserte den litterære modernismen i Norge.