Beatrice Marlen Unn Gustafsson Reed

• Reed, Beatrice Marlen G.; Stokke, Ruth Seierstad; Skåden, Sigbjørn & Undheim, Inga Henriette (2026). Veier til Valkeapää. Invitasjon, fellesskap og konfrontasjon i gjendiktninger av Ruoktu Váimmus (1985). Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 113(3), s. 121–144. doi: 10.18261/edda.113.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nils-Aslak Valkeapääs lyriske kunstnerbok Ruoktu Váimmus (1985) er et sentralt verk i samisk litteraturhistorie. Boka ble gjendiktet til svensk i 1987 (Vidderna inom mig) og til norsk i 1990 (Vindens veier). I denne artikkelen leser vi de skandinaviske gjendiktningene i lys av den nordsamiske originalen med vekt på samlingens mange henvendelser. Ved å undersøke et utvalg passasjer der det lyriske jeget tiltaler et eksplisitt du, belyser vi hvordan verket posisjonerer sine lesere. Vi argumenterer for at de skandinaviske gjendiktningene åpner for et spekter av leserposisjoner med ulike grader av nærhet til den nordsamiske, reindriftsorienterte konteksten som preger verkets utsigelsesposisjon. Inspirert av Jacques Rancières tenkning om kunst og politikk leser vi henvendelsene i Ruoktu Váimmus som forsøk på å synliggjøre samiske erfaringer av virkeligheten. Ved å variere mellom invitasjon, fellesskap og konfrontasjon stimulerer henvendelsene til kritisk refleksjon over nordisk og vestlig historie.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2025). «Lappen i sin pæsk, paa sine ski, med sine rensdyr endnu halvt hedensk» Fremstilling av samer i norske litteraturhistorieverk 1862–1952. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 112(2), s. 26–39. doi: 10.18261/edda.112.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I sin rapport fra 2023 slår Sannhets- og forsoningskommisjonen fast at samer, kvener og skogfinner ble marginalisert i norsk kulturoffentlighet frem til etterkrigstiden. For å oppnå et mer forsonet samfunn anbefaler kommisjonen mer forskning på fornorskingen og dens konsekvenser. I denne artikkelen svarer jeg på denne oppfordringen i norsk litteraturvitenskapelig kontekst ved å undersøke hvordan samer og samiske kulturuttrykk ble fremstilt i norske litteraturhistorieverk utgitt mellom 1862 og 1952. Gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative lesemåter belyser jeg i hvilken grad og hvordan litteraturhistoriene bidro til synet på samer og samisk kultur som lå til grunn for den aktive fornorskingen som preget norsk minoritetspolitikk overfor den samiske befolkningen mellom 1850- og 1950-tallet.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). Planter i prisvinnende skandinaviske bildebøker 2000–2021, Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069890. s. 27–47. doi: 10.18261/9788215069883-24-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker Beatrice G. Reed representasjon av planter i 57 prisvinnende skandinaviske bildebøker utgitt mellom 2000 og 2021, ved hjelp av en planteorientert kvantitativ analyse. Målet er todelt: for det første å kartlegge hvilke plantearter og -typer som dominerer, og for det andre å avdekke hvilke representasjonsstrategier som preger fremstillingen av plantene. I siste del av kapittelet diskuteres og nyanseres de vesentligste funnene i studien via et knippe nedslag i materialet.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). «Er jeg en blomst?» – blomstermennesker i fem bildebøker med vers, Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069890. s. 101–126. doi: 10.18261/9788215069883-24-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker Beatrice G. Reed menneskeliknende blomster og blomsteraktige mennesker i fem kanoniserte og kritikerroste skandinaviske bildebøker med vers: Prinsarnes blomsteralfabet (1893), Blommornas bok (1905), Lille Persille (1961), Majas alfabet (1984) og Tio små blommor (2020). Ved å studere hvordan den florale og menneskelige sfæren knyttes sammen i både tekst og bilde, søker Reed å belyse motivets øko- og plantekritiske potensial.

• Guanio-Uluru, Lykke Harmony Alara & Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur – en introduksjon, Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069890. s. 7–23. doi: 10.18261/9788215069883-24-00. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet gir Lykke Guanio-Uluru og Beatrice G. Reed en introduksjon til det internasjonale og tverrfaglige forskningsfeltet kritiske plantestudier, med skandinavisk barne- og ungdomslitteratur som inngang. I lys av den økende anerkjennelsen av planters komplekse kapasiteter og deres påvirkning på alt annet liv diskuterer forfatterne hvordan planter har blitt vurdert historisk, særlig innen kultur og vitenskap. De tar også stilling til begrepene «planteblindhet» og «manglende planteoppmerksomhet», og presenterer to planteorienterte, metodiske verktøy som blir aktivert i boken.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). The Role of Plants in Contemporary Swedish and Norwegian Picturebooks. International Research in Children's Literature (IRCL). ISSN 1755-6198. 17(2), s. 129–143. doi: 10.3366/ircl.2024.0559. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson & Undheim, Inga Henriette (2024). «Han så framtida til samefolket». Nasjonsbyggende ungdoms- og dannelsesmotiv i den første samiske romanen – Anders Larsens Bæivve-Alggo (1912). I Stengrundet, Elin; Undheim, Inga Henriette & Diesen, Even Igland (Red.), Saftrike slyngelalderskikkelser. Ungdom i nordisk skjønnlitteratur. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064598. s. 62–80. doi: 10.18261/9788215064598-24-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bæivve-Alggo (1912) er den første romanen skrevet på nordsamisk. Med fortellingen om den unge sjøsamen Abo Eira og hans gradvise erkjennelse av at samene må stå sammen mot rasisme og fornorsking, bidro Anders Larsen til å etablere en skriftlig samisk litteraturtradisjon. Inspirert av historiske og teoretiske perspektiv på romanens ideologiske kontekst og dannelsesromanen som sjanger undersøker kapittelet hvordan Larsen mobiliserte ungdomsmotivet for å fremme et samisk nasjonsbyggingsprosjekt.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2023). ”Du behøver bare se dig lidt omkring” Representasjon av planter i svenske og norske bildebøker fra tidlig 1900-tall. Barnboken. ISSN 0347-772X. 46. doi: 10.14811/clr.v46.797. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Plants are not only vital to all other life on earth; as parts of settings and narrative frames as well as actors, they also form a frequent literary motif, not least in children’s literature. This article explores how plants are represented in Swedish and Norwegian picturebooks published between 1900 and 1930. Inspired by the emerging field of critical plant studies, it presents a plant-oriented quantitative analysis of 102 books. By examining what plant species and types the corpus contains, and how these botanical motifs are portrayed, the article seeks to nuance tendencies identified in historical accounts of the period. While affirming that both the forest and cultural landscapes are central picturebook topoi in the early 20th century, the survey reveals a remarkably diverse flora. The plant-oriented examination shows that representations of both wild and cultivated plants hold ecocritical potential.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2023). «Trä är ett väldigt levande material» Mennesker som blir til trær, i tre skandinaviske bildebøker. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 110(3), s. 154–166. doi: 10.18261/edda.110.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arborære metamorfoser inngår i mytiske tekster fra hele verden. I moderne tid har motivet særlig vært utforsket i barnelitteratur, med Carlo Collodis La avventura di Pinocchio. Storia di un burattino (1883) som et av de mest innflytelsesrike eksemplene. Mens Pinocchio-narrativet i stor grad er blitt tolket som utvikling fra en rå naturtilstand til en modnere kulturell eksistens, synes forvandling fra menneske til tre å være langt mer ambivalent. Det unge forskningsfeltet kritiske plantestudier gir anledning til å utforske motivets aksentuering av forholdet mellom menneske og tre på nye måter. Artikkelen undersøker tre skandinaviske bildebøker for barn gjennom en slik planteorientert tilnærming. Metamorfosen står sentralt i Hans Sande og Olav Hagens Plommetreet (1984), Anna Jacobina Jacobsens Baglænsk (2019) og Lisen Adbåges Furan (2021). Ved å undersøke hvordan forvandlingen skildres i de tre bildebøkene, søker bidraget å belyse den arborære metamorfosens økokritiske potensial.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2023). «Kva ser fluga?» Naturmiljø,plantar og dyr i prislønte nynorske biletbøker for barn etter 2000. Skriftkultur. 2023(5), s. 117–134. doi: 10.23865/noasp.203.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kor naturorienterte er nynorske biletbøker for barn i vår tid? I denne artikkelen freistar eg å sirkle inn nokre svar på dette spørsmålet ved å undersøke eit korpus beståande av 13 prislønte nynorske biletbøker utgjevne etter år 2000. Inspirert av sentrale perspektiv innan barnelitterær økokritikk, kulturelle plantestudiar og dyrestudiar undersøker eg kva type miljø, plantar og dyr bøkene rommar, og kva strategiar som vert nytta i framstillinga av dei. Basert på denne undersøkinga diskuterer eg kva overordna tendensar ein kan lese ut av materialet. Undersøkinga tyder på at antroposentriske og zoosentriske tendensar dominerer. Ein nærare studie av to bøker syner likevel at samspelet mellom ulike språklege og visuelle verkemiddel i kvar einskild bok kan nyansere overordna ideologiske føringar.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2023). Territorium, tvangsflytting og tap. Konsekvenser av unionsoppløsningen i Linnea Axelssons Ædnan (2018) og Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit: Om tvångsförflyttningarna i Sverige (2020). I Iversen, Kristina Leganger; Mjaaland, Marius Gunnar Timmann & Oxfeldt, Elisabeth (Red.), Naturen som gave? Tvisyn på naturen i nordisk litteratur. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064567. s. 158–175. doi: 10.18261/9788215064574-2023-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kjølvannet av unionsoppløsningen vedtok norske og svenske myndigheter en reinbeitekonvensjon som fikk dramatiske følger for den samiske befolkningen. Denne underbelyste delen av svensk-norsk historie står sentralt både i Linnea Axelssons Ædnan og Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit. Inspirert av postkolonial økokritikk utforsker jeg hvordan verkene aktiverer stedstilknytning som litterær trope og strategi for å fremme kritikk av nasjonalstatenes herrevelde over samene og landskapet.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2022). Building a Phytobibliographical Database: Plants in Scandinavian Picturebooks for Children. ISLE: Interdisciplinary Studies in Literature and Environment. ISSN 1076-0962. doi: 10.1093/isle/isac071. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2021). Sivilisasjonen i ødemarken – Om Stina Aronsons kritiske dialog med den litterære sanatoriumstradisjonen i Sång till Polstjärnan (1948). Samlaren: tidsskrift för forskning om svensk och annan nordisk litteratur. ISSN 0348-6133. 141, s. 5–35. doi: https:/uu.diva-portal.org/smash/get/diva2:1532235/FULLTEXT01.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2020). Ødemarken – Det herreløse land. Knut Hamsuns Markens Grøde (1917) og Stina Aronsons Hitom himlen (1946) som nordlige naturtekster. Nordlit. ISSN 0809-1668. s. 225–236. doi: 10.7557/13.5639. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2018). From Anthropomorphism to Ecomorphism: Figurative Language in Tarjei Vesaas’ Fuglane and Stina Aronson’s Hitom himlen. I Hennig, Reinhard; Jonasson, Anna-Karin & Degerman, Peter (Red.), Nordic Narratives of Nature and the Environment. Ecocritical Approaches to Northern European Literatures and Cultures. Lexington Books. ISSN 9781498561907. s. 117–136. doi: 10.5040/9781978725195.ch-007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the figurative language of two canonized Nordic narratives, both of which depict human beings who form an existential investment in their natural environment. Inspired by Greg Garrard’s typology of representation in Ecocriticism (2012), I more specifically argue that tropology is a useful tool for analyzing fiction. Analytical tools suited to detect the transmission of meaning from one ontological sphere to another serve to highlight patterns of biases working on the micro-level of literary language. Hence, a term such as anthropomorphism highlights human dominance over nature and sheds light on power relations that are easily missed in a large-scale plot analysis. This recognition paves the way for introducing a new term, serving as an antonym to anthropomorphism. By emphasizing transmission of meaning from a natural sphere onto a human sphere, ecomorphism might prove useful in revealing the ecocritical potential of literary language working alongside patterns on a macro level. Through examples that reveal a distinctive figurative interplay between humans and nature in the two modernist Nordic novels Fuglane (1957) and Hitom himlen (1946), this chapter argues for a language-oriented mode of ecocritical analysis....

• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2018). Besjelingens åpnende begrensinger. Økokritiske refleksjoner over dikt om antropomorfe trær. Nordisk poesi – Tidsskrift for lyrikkforskning. 3|(1), s. 20–36. doi: 10.18261/issn.2464-4137-2018-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturvendt lyrikk har vært gjenstand for økt oppmerksomhet i Skandinavia de siste årene. Etablering av et økokritisk felt som nettopp interesserer seg for naturen i litteraturen, har bidratt til dette. Denne artikkelen tar utgangspunkt i det som later til å være en utbredt skepsis overfor besjelende språk blant økokritikere. Gjennom lesninger av et knippe kanoniserte norske dikt med trær som sentralmotiv argumenteres det for at antropomorfismen har økokritisk potensial. Med vekt på tekster som artikulerer en metabevisst spenning mellom realistisk-mimetisk beskrivelse og antropomorfiserende allegori, undersøkes tekster av Tarjei Vesaas, Hans Børli, Jan Erik Vold og Geir Gulliksen. De utvalgte diktene synes alle å utforske det poetiske språkets (manglende) evne til å gi uttrykk for naturens annethet. Snarere enn å foregi antroposentrisk forenkling, kan en slik bevissthet sies å ha affinitet til Timothy Mortons kritikk av holistiske posisjoner som søker å tilsløre meningsbærende forskjeller.

• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2016). Mellom ødemarken og sanatoriet - Økokritisk blikk på tre av Stina Aronsons sene noveller. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 103(2 - 2016), s. 92–104. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Undheim, Inga Henriette & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). ÁNDAGASSII – ATONEMENT - Eli H. Eines’s act of penance. Selvedge Magazine. ISSN 1742-254X. 132, s. 90–92. doi: https:/www.selvedge.org/products/issue-132-legacy. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article presents Norwegian textile artist Eli H. Eines and her exhibition Ándagassii, on display at the Arctic Cultural Centre in Hammerfest from 15 August to 6 September 2026. Eli H. Eines (b. 1965) presents a new body of work, Ándagassii, an act of penance, consisting of embroidered handwriting that recreates letters found among the papers of the artist’s great-grandfather, Eilert Olsen (1858–1920). He was a head teacher at one of several residential schools established in northern Norway in the early 1900s, with the primary aim of assimilating minority groups into the Norwegian majority population.

• Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap. En kartlegging i lys av fornorskningspolitikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Samisk-norske kjærlighetsrelasjoner i norsk og samisk kanonlitteratur med vekt på I blinda (1919). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mitt prosjekt i dette innlegget er å undersøke hvordan Duuns roman I blinda fra 1919 kan sies å forholde seg til en underbelyst kontekst både i Duun-forskningen og i norsk litteraturforskning generelt, nemlig fornorskingshistorien. Ved å sette Duuns verk i dialog med andre tekster fra samme periode kan man få syn på motivkompleks og eller ideologiske tendenser som griper ut over Duuns forfatterskap, men som han synes å forholde seg aktivt til. Min tese er at I blinda skriver seg inn i et slikt større motivkompleks, nemlig det vi kan kalle etnisk overskridende kjærlighetsrelasjoner mellom nordmenn og samer.

• Federhofer, Marie-Theres & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Between Interest and Negligence. Presentations of Sámi people in Early 19th Century Norwegian Texts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this presentation we examine how the Sámi and Sámi culture are represented in Norwegian texts from the first half of the nineteenth century. Together, we have conducted a study of several Nordic texts in which Sámi people are represented during this period. In this presentation, however, we have narrowed our focus to two texts. Our material here consists of a work of fiction – Maurits Hansen’s novella Laminlamme (1837) – and a work of non-fiction – Baltazar Mathias Keilhau’s travelogue Reise i Öst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i Aarene 1827 og 1828 (Journey in East and West Finnmark, and to Bear Island and Spitsbergen, in the Years 1827 and 1828) (1831). We aim to explore the complexity of Norwegian discourses on indigeneity in this period, arguing that representations of the Sámi oscillated between acknowledgment of cultural diversity and negative stereotyping. In other words: We highlight the ambiguity and multilayered character of Romantic-era literary discourse about the Sámi in a period before the 1850s, which means before the Norwegianization process (fornorskningspolitikken) officially began.

• Federhofer, Marie-Theres & Reed, Beatrice Marlen G. (2026). Between Interest and Neglicence. Presentations of Sámi People in Early Nineteenth-Century Norwegian Texts. doi: https:/www.hf.uio.no/iln/english/research/news-and-events/events/conferences/2026/romantic-circulations/index.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian authors of both fiction and non-fiction who published during the first half of the 19th century, i.e., during the Romantic period, demonstrated a clear interest in Sámi culture. This interest in an indigenous culture do not appear to be dominated by the "noble savage" discourse found, for example, in English-language literature. However, to this day, there are very few research studies that closely examine how the Sámi are portrayed in Norwegian (national) Romantic literature and what notions shaped the representations of the ethnically "other" before the Norwegianization process (fornorskningspolitikken) officially began in the 1850s (Andresen et al. 2021, 158). In our presentation, we focus on two texts published during the Romantic period: Baltazar Mathias Keilhau's Journey in East and West Finnmark as well as to Bear Island and Spitsbergen, in the Years 1827 and 1828 (Reise i Öst-og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828) (1831) and Maurits Hansen's novella “Laminlamme” (1837). The geologist Keilhau was, among other things, educated at the Bergakademie in Freiberg/Saxony, where young intellectuals representing early Romantic thought also studied (F. v. Hardenberg, L. v. Buch, A. v. Humboldt, H. Steffens). He was familiar with German Romantic Naturphilosophie and contributed to Norwegian identity and nation- building through his geological mapping of Norway. Keilhau’s description of the journey to Finnmark aligns with his project to provide "a geognostic description of all of Norway" (“geognostik Beskrivelse over hele Norge”). At the same time, his travel account devotes considerable space to describing the Sámi population, their culture and language, as well as the relationship between the Sámi and the Norwegian state, conveying a nuanced, partly positive and appreciative perspective on the indigenous population of the North Calotte. Hansen is among the most productive Norwegian authors of the Romantic period and is frequently regarded as a pioneering figure in the development of a national prose fiction tradition (Aarseth 1985, 205). “Laminlamme” centres on a cross-ethnic love triangle involving a Danish-Norwegian priest, a Kven woman raised by reindeer-herding Sámi, and a Sámi man employed in the priest’s household. The novella is presented as a tale “based on historical facts” (“En paa et Factum grundet Fortælling”), and it explicitly cites a memoir by the missionary Thomas von Westen (1682-1727) as a source (Hansen 1857, 408). In doing so, Hansen engages directly with the travel discourse exemplified by Keilhau’s writings. By examining how the Sámi and Sámi culture are portrayed in these two different texts, we aim to study the complexity of the Norwegian indigeneity discourse in the first half of the 19th century. By assuming that the presentation of the Sámi indigenous people oscillated between recognition of cultural diversity and negative stereotyping, we aim to highlight the ambiguity and multilayered nature of the literary discourse about the Sámi during Romanticism, i.e., before the oppressive assimilation policies began.

• Stokke, Ruth Seierstad; Undheim, Inga Henriette; Reed, Beatrice Marlen G. & Skåden, Sigbjørn (2025). Trekways to Valkeapääs world: learning to see the unseen. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G.; Stokke, Ruth Seierstad; Undheim, Inga Henriette & Skåden, Sigbjørn (2025). Oversettelse som vendepunkt: Veier til Valkeapääs verk. Fulltekst i vitenarkiv
• Undheim, Inga Henriette & Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2025). Kolonihistorie i samisk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. & Undheim, Inga Henriette (2025). Traces of 18th Century colonial history in Contemporary Sámi Literature. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. & Ramberg, Ingri Løkholm (2025). «Knut Hamsun og samene – en prøvestein for kritisk litteraturdidaktikk i lærerutdanningen». Fulltekst i vitenarkiv
• Aira, Vivian; Tjihkkom, Are & Reed, Beatrice Marlen G. (2025). Hamsun i møte med det samiske. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. (2025). "Som om vi skulle ha forsøplet hele vårt land av uforstand" Natur og nasjon i samisk og norsk litteratur og historie. Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. 1/25, s. 52–60. doi: https:/boygen.net/2025/1-2025-tilbake-til-naturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen G. (2025). «som Lapper over Fjeldenes forstente Vover»: Om det samiske motivet i «Følg Kaldet!». Fulltekst i vitenarkiv
• Undheim, Inga Henriette & Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2024). Klassikaren: Nils-Aslak Valkeapää og Vindens veier. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2023). Drøm om det levende. Krabben. Årskalender for lyrikk. ISSN 2704-0720. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2023). Phytobibliography: Building a Digital Database of Plants in Scandinavian Picturebooks for Children. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson & Undheim, Inga Henriette (2023). Det som var, det som er, og det som kunne ha vært.Affektive strategier i nyere sakprosa som formidler samiske erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2023). Planter i prisbelønte skandinaviske bildebøker 2000-2021. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2020). Hva gjør en fortelling økosentrisk? Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2019). Antroposentrisme og holisme i ødemarken. Komparativt perspektiv på Knut Hamsuns Markens grøde (1917) og Stina Aronsons Hitom himlen (1946). Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2018). Crossing Frontiers – A Main Strategy in Stina Aronson’s Novel Hitom himlen (1946). Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2018). Hvordan lese økokritisk? Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2018). An Ecology of the North: Combining Ecocritical and Geocritical perspectives on Stina Aronson’s nature writing. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2017). Korleis leve med eit monster. Røyst. ISSN 1894-7069. 5(8), s. 64–69. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2017). Audun Lindholm (red.): Alt menneskelig. En bok om Stig Sæterbakken. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 104(4), s. 397–399. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2017-04-07. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2017). Interdisciplinary introduction to Arctic studies – from a literary Scandinavian study perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2017). Living together with nature – A question of life and death in Thomas Mann’s The Magic Mountain and Stina Aronson’s wilderness prose. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlen Unn Gustafsson (2016). Naturalization as Trope and Strategy in Stina Aronson’s Late Prose Paper: Nordic Narrative of Nature and the Environment (2 – 3 December 2016) Beatrice M. G. Reed. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2016). Meininga med dauden. Røyst. ISSN 1894-7069. 4(6), s. 64–66. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2016). Minoriteten har alltid makten. Røyst. ISSN 1894-7069. 2(4), s. 94–101. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2015). Likskapsfeminisme i rosa. Bokmelding: Lesebok for jenter. REPLIKK – Tidsskrift for samfunnsvitskap og humaniora. ISSN 0806-8593. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2014). Å skrive en by. Intervju med Gunnar Stålesen. [Journal]. REPLIKK – Tidsskrift for samfunnsvitskap og humaniora. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2014). Formens frihet og tvang. Om realismebegrepet i Yahya Hassan og Min kamp. Røyst. ISSN 1894-7069. 1(1), s. 135–144. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2020). Natur og menneske i Stina Aronsons nordlige ødemarksfortellinger. En økonarratologisk analyse. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Reed, Beatrice Marlén G. & Reed, Beatrice Marlèn Unn Gustafsson (2013). "En liten vaggvisa av kött och blod" - En undersøkelse av det kroppslige nærværet i fire noveller fra Stina Aronsons novellesamling Sång till Polstjärnan, lest i lys av Maurice Merleau-Pontys kroppsontologi. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This master's thesis examines four of the eight short stories that form Stina Aronson's critically acclaimed collection Sång till Polstjärnan (1948) (Song to the Pole star). My approach to these texts is by focusing on the corporal presence, which I argue defines the literary expression. While Aronson did receive wide critical acclaim for her breakthrough novel Hitom himlen (1956) (This side of Heaven), her body of work has been marginalised in regard to the Swedish literary canon. It is only recently that scholars have found renewed interest in her literary production, but the research has primarily been focused on Hitom himlen and Aronson's early experimental face. Even though her later works have been seen as some of her best, this has not been reflected in research. My contribution to the research tradition is therefore partly to acknowledge some lesser-known texts as well as examining those qualities that distinguishes Aronsons later prose. Taking the French philosopher Maurice Merleau-Ponty's study of perception as my point of departure, I aim to show how these four short stories displays the terms and potential of human coexistence. This investigation is grounded in an existence that is fundamentally corporal, situational and expressive - an incarnated presence that challenges our traditional ways of organizing our world. By examining the transcendent elements of the texts through their language, narration and characters, the distinctions between subject and object positions as well as the boundaries of time and space are explored. My argument is that the distinctive qualities of Aronson's later works are closely connected to this bodily consciousness, and the primary goal of the thesis is thus to demonstrate the essential role it plays as part of the texts' unique literary expression.

Se alle arbeider i NVA