Flere humanister får relevant jobb og høyere lønn

Men tidligere HF-studenter bør bli flinkere til å beskrive ferdighetene sine til arbeidsgivere, viser ny kandidatundersøkelse. – Dette må vi fortsette å jobbe med, sier studiedekan Gunn Enli.

Mer enn 6000 tidligere UiO-studenter har deltatt i Kandidatundersøkelsen fra 2018. Foto: UiO/Anders Lien

Hvordan går det egentlig med studentene når de er ferdig ved Universitetet i Oslo? Hvor får de jobb? Når får de jobb? Hvilke arbeidsoppgaver får de?

Disse spørsmålene og mange flere ble i høst sendt ut til over 16 000 tidligere UiO-studenter, som ble uteksaminsert i perioden 2014 til våren 2018. Over 6 000 svar kom inn. Mandag 20. mai var resultatene fra Kandidatundersøkelsen klare.

Forrige kandidatundersøkelse ble gjennomført i 2014, og for Det humanistiske fakultet er det stor fremgang på viktige områder de siste fire årene.

Gledelig fremgang

Flere HF-kandidater er i jobb enn for fire år siden. Flere har relevant jobb og flere er fast ansatt. I tillegg har HF-kandidatene, sammen med kandidater fra SV, hatt den største lønnsveksten de siste årene.

– Dette er gledelig å se, sier studiedekan for Det humanistiske fakultet, Gunn Enli.

I den nye kandidatundersøkelsen er nyutdannede kandidater for første gang med i utvalget. Generelt skårer nyutdannede kandidater lavere enn kandidater som har vært noen år i arbeidsmarkedet når det gjelder jobb, relevans og lønn

– Med tanke på at nyutdannede denne gangen er med i undersøkelsen, er fremgangen fra 2014 sannsynlivis enda større enn det tallene viser, sier Enli.

Mer praksis

Hvordan kan universitetet ruste studenter enda bedre for arbeidslivet? Dette er et spørsmål kandidatene også har svart på i undersøkelsen. Blant HF-kandidatene går ett svar oftest igjen, både blant dem med bachelor- og mastergrad: Mer og bedre muligheter for praksis i utdanningen.

– Dette samsvarer godt med hva vi ved fakultetet mener er viktig. Derfor satser vi på økt praksis i utdanningen og har gjennomført flere tiltak for å få det til, sier Enli.

For å få flere bachelorstudenter i praksis, har HF jobbet målrettet med å få på plass ordninger hvor studentene kan kombinere utveksling til utlandet med praksis. Nylig inngikk fakultetet et samarbeid med Academic Internship Council om praksisopphold i utlandet.

– Dette samarbeidet gir våre studenter økt ilgang til praksisplasser, sier Enli.

PRAKSIS: Zita Lundgren Schuman er en av mange HF-studenter som har hatt praksis i studietiden. Høsten 2018 var hun i praksis ved Den norske ambassaden i Budapest, Ungarn. Foto: Instagram, unioslo_hfabroad

Flere av HFs masterprogrammer har et studieløp med integrert praksis. Fakultetet har også en ordning der studentene kan finne relevant praksis og få Erasmus-stipend for å gjennomføre praksis etter endt grad. En ordning som gjelder både bachelor- og masterstudenter.

– I tillegg til dette, går vi gjennom studietilbud for å koble på ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Vi har opprettet det vi kaller «Arbeidslivets praksiser». Det er emner som gir studenter kunnskap og ferdigheter som er etterspurt i arbeidslivet, forklarer Enli.

Jobbplanleggingen skjer tidlig

Undersøkelsen viser at 4 av 5 HF-kandidater begynner jobbplanleggingen før de er ferdig med studiene. Mange etterlyser bedre veiledning om mulighetene i arbeidsmarkedet.

– Dette er viktige tilbakemeldinger for oss, sier Enli.

– Vi er opptatt av å legge til rette for at studentene våre skal ha mulighet til praksis iløpet av studietiden, sier studiedekan ved De humanistiske fakultet, Gunn Enli. Foto: Fillip-André Baarøy

Fakultetet jobber kontinuerlig med å kunne levere best mulig veiledning til studentene. HF arrangerer jobbsøkerkurs for masterstudenter, og enkelte institutter har skreddersydde karrierekurs for sine kandidater.

– God veiledning handler også i stor grad om å være godt oppdatert på det som skjer i arbeidsmarkedet. Vi er derfor opptatt av å sikre god kompetanse hos våre karriereveiledere. I høst holdt vi et to-dagers kurs for dem, forteller Enli.

Viktig å «selge seg selv»

Samlet sett viser kandidatundersøkelsen for hele UiO, at kandidater som mestrer å sette ord på egen kompetanse, i større grad lykkes med å få en relevant første jobb. 

I undersøkelsen oppgir HF-kandidatene at de i mindre grad enn kandidater fra andre fakulteter har lært å kommunisere sine ferdigheter, personlige egenskaper og hvordan egen kompetanse kan brukes i arbeidslivet.

– Sammenlignet med en utdannet jurist eller lege, er det mer krevende for en HF-kandidat å umiddelbart forklare hvordan egen kompetanse kan brukes i en bestemt stilling. Dette krever rett og slett trening. Det er noe vi må legge til rette for å hjelpe studentene våre med. sier Enli og fortsetter:

– Det er helt avgjørende å kunne «selge seg selv» til en arbeidsgiver for å få jobben man ønsker seg - så dette er viktig!

Kandidatundersøkelsen viser at dem som er best til å beskrive egne ferdigheter, ofte har benyttet seg av praksis i studietiden og veiledning på instituttet eller fakultetet. Enli tror satsningen på nettopp praksis og karriereveiledning vil være viktige tiltak fra fakultetets side.

– Det handler også om at studentene skal ha selvtillit på at den kompetansen de tar med seg fra HF er av stor verdi for mange arbeidgivere. For det er den virkelig. I et Norge og en verden i blant annet stor teknologisk endring, trengs humanister med et annerledes blikk som kan forstå, forklare og analysere, sier Enli.

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 20. mai 2019 13:00 - Sist endret 20. mai 2019 13:23