Hele byen snakket det lokale språket. Så kom andre verdenskrig

– Etter andre verdenskrig ble det ikke lett å være wilamovicer, sier student James Nijman.

– Wilamo...hvaforno?

– En wilamovicer. Innbygger i den polske småbyen Wilamovice.

Hun viser på kartet. Helt sør i Polen, nær grensen til Tsjekkia og Slovakia, ligger Wilamovice. 

En by med 3000 innbyggere, og hjemby for wymysöerys, som er et av Europas mest utrydningstruede språk. Før andre verdenskrig snakket de fleste innbyggerne i Wilamovice dette lokale språket. Etter krigen forsvant det nesten helt. 

Men hvorfor?

– Wymysöerys er et germansk språk og minner veldig om tysk. Alt som kunne knyttes til Tyskland etter andre verdenskrig rynket man på nesen av og skammet seg over i Polen, sier James.

Hun er student på masterprogrammet i flerspråklighet ved UiO. Nå jobber hun og to medstudenter med å bidra til å gjenopplive språket i Wilamovice. De har nylig besøkt den lille byen, som ligger bare noen mil fra nazistenes største konsentrasjonsleir, Auschwitz.

Delte Polen i to

I september 1939 invaderte Tyskland nabolandet Polen fra vest og innledet andre verdenskrig. 

Tyskland og Sovjetunionen hadde i hemmelighet blitt enige om å dele Polen mellom seg. Få uker etter Tysklands invasjon gikk Sovjetunionen inn i Polen fra øst. Polen ble delt og ble ikke en selvsendig stat igjen før i 1989.

Lidelsene til det polske folket under krigen var ubeskrivelige. Mange ble sendt til arbeidsleire i Sovjetunionen. Og om lag tre millioner polske jøder døde, mange i Auschwitz.

Etter krigen ville ingen i Polen assosieres med Tyskland. Det gikk hardt utover innbyggerne i Wilamovice.

Den tyske skammen

– Foreldrene hadde opplevd så mye skam rundt språket at de ikke ville at barna skulle oppleve det samme og lot være å lære dem språket, sier James. 

Polsk tok over som hovedspråk i byen. Lokale myndigheter endret stavemåten av innbyggernes etternavn så de ikke skulle assosieres med tysk. Dette gjorde de også på gravsteiner, forteller James.

– Kulturen ble så uglesett at hvis det ble kjent at du var fra Wilamovice og snakket språket kunne du miste huset eller jobben. Språket fikk en full stopp på en liknende måte som kvensk i Norge, sier James.

3000 språk kan dø ut

På verdensbasis står 42 prosent av verdens 7000 språk i fare for å dø ut i løpet av dette århundret, ifølge UNESCO og den internasjonale språk-databasen Ethnologue.

Wymysöerys i Polen er altså ett av dem. Foreløpig er det ikke anerkjent som minoritetsspråk, og i UNESCOs atlas over verdens truede språk er wymysöerys beskrevet som et ikke-anerkjent, men kritisk truet lokalt språk som ingen lenger har som morsmål. 

Det stemmer ikke helt. Fortsatt er det rundt 15 mennesker igjen i Wilamovice som har dette som morsmål. De overlevde andre verdenskrig, og de fleste er nå over 90 år. Flere unge har også begynt å lære språket av den eldre generasjonen.

En menneskerett

Men hvilken betydning har det egentlig om enkelte språk dør ut?

– Det er et spørsmål om menneskerettigheter. Alle skal få lov til å utvikle seg i det språket de kan best og som de knytter identiteten sin til, sier professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier, Haley De Korne. 

Hun påpeker at det historisk sett er mange minoritetsgrupper som ikke har fått lov til å bruke språket sitt.

– Det er forståelig at storsamfunnet ønsker at vi skal ha et felles språk, men mennesker klarer å bruke flere språk samtidig. De fleste mennesker i verden i dag er faktisk flerspråklige, sier hun. 

Nytte er mer enn økonomi

Student James mener vi i vesten også bør utfordre oppfatningen av hva som er nyttig og betydningsfullt å bruke tid og ressurser på.

– I Vest-Europa er vi så opptatt av å lære engelsk, fransk og spansk som er nyttige språk i økonomisk forstand, fordi så mange snakker dem. Utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika er det veldig vanlig å snakke flere språk - noen av dem såkalt unyttige fordi det er så få som behersker dem. Men de er del av et rikt kulturelt mangfold, sier hun.

James mener at det å kunne mange språk også gir oss tilgang til ulike måter å tenke på.

– Selv er jeg fra Nederland, snakker også engelsk og lærer nå norsk. Min erfaring er at jeg tenker veldig ulikt på engelsk, nederlandsk og norsk, fordi språkene er strukturert ulikt og jeg derfor bruker hjernen ulikt avhengig av hvilket språk jeg bruker, sier hun. 

Når man mister et språk, mister man også en måte å leve på og en måte å tenke på. Man mister fortellingene, litteraturen, kunnskapen og kulturarven. Det er et stort tap, mener James. 

Vil bidra til å redde språket

De siste tiårene har flere polske forskere og aktivister jobbet for å dokumentere og revitalisere wymysöerys. En ny generasjon ungdom fra Wilamowice har lært språket av den eldre generasjonen, og bruker det stadig mer.

Den ideelle organisasjonen Association Wilamowanie har satt i gang mange aktiviteter. I spissen står Dr. Tymoteusz Król, som selv lærte språket av bestemoren sin.

– Aktivistene har startet folkedansgruppe og teater med oppsetninger av for eksempel Dickens med lokal vri. De lager også barnesanger, julesanger og Halloween-sanger. Poenget er å motivere lokalbefolkningen til å ta språket tilbake i hverdagslivet, sier James. 

Nytt museum

For fem år siden tok Association Wilamowanie initiativ til utvikling av et museum for språk og kultur i Wilamowice. 

Prosjektet fikk støtte gjennom EØS-midler fra Norge, som skal bidra til å utjevne sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og fremme samarbeid. 

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved UiO er norsk partner for prosjektet. 

Gjennom et emne i prosjektbasert læring har James og hennes medstudenter nå bidratt til prosjektet, i samarbeid med polske forskere og språkaktivister, og professorene Åshild Næss og Haley De Korne ved ILN.

Undersøker hva som virker

I vinter var studentene i Wilamovice for å intervjue innbyggerne.

– Vår oppgave har vært å dokumentere strategiene for språkrevitalisering og se på hvilke virkemidler som har fungert og fått unge til å endre syn på språket, sier James.

Selv om Wymysöerys er et kritisk truet språk, kan det fortsatt reddes. Både personer fra Wilamowice og innflyttere er interessert i å lære språket i dag.

Politisk betent

Minoritetspolitikk har vært et betent tema i Polen, særlig i de åtte årene Lov og rett-partiet satt ved makten. Etter at Donald Tusk gjeninntrådte som Polens statsminister høsten 2023 øyner språkaktivistene i Wilamovice nytt håp. Tusk tilhører selv en etnisk minoritet i Polen.

– Wymysöerys er ikke offisielt anerkjent som minoritetsspråk, men man håper å få dette til med den nye regjeringen. Aktivister prøver også å få skilt på begge språk i byen, sier James.

Det eneste stedet der wymysöerys likebehandles med polsk er foreløpig på museet som snart åpner dørene.

Går glipp av kunnskap

James mener vi går glipp av mye kunnskap fordi vi ikke lytter til minoriteter. 

– Jeg tror vi kunne løst problemer og strukturert samfunnet bedre hvis vi var villige til å se utfordringene fra flere kulturelle perspektiver enn det vestlige, sier hun.

Derfor er hun så engasjert i å ta vare på truede språk, som wymysöerys.

– Jeg synes det er viktig å revitalisere truede språk slik at folk kan få en forbindelse med historiene og kulturen igjen. Det kan være veldig politisk å være en minoritet og si at man vil leve i sin kultur og at det er viktig at man er her. At vi ikke alle må standardiseres. Det kan være så mye kraft og evner i mangfoldet, smiler hun.