Russisk kvinnekamp
Flere master- og bachelor-studenter er tilknyttet prosjektet. En av dem er historie-student Kathrine Brachel. Hun skal denne våren skrive bacheloroppgave om kvinnekamp i Russland på 1880-tallet.
- Jeg sammenligner kvinnebevegelsen i Russland på 1860-tallet med kvinnebevegelsen på 1880-tallet, sier hun.
I 1861 ble livegenskapet opphevet i Russland, og Brachel sier at dette var viktig for at kvinnekampen ble satt i gang.
Kvinnebevegelsen var svært aktiv frem til 1880-tallet. Da ble den reformvennlige Tsar Alexander II myrdet og etterfulgt av mer konservative krefter.
Det la en demper på kvinnekampen, forteller Brachel.
Hun synes det er morsomt å få delta i et større prosjekt.
- Vi bachelorstudenter som deltar i prosjektet har veiledning i grupper og skal diskutere og gi tilbakemelding på hverandres oppgaver. Det er spennende å se hva de andre skriver, og det gjør også at vi får et større perspektiv på kvinnekampen. Jeg tror kanskje også man legger litt mer i prosjektet når man vet at det kanskje kan bli brukt senere, sier Brachel.
Studier
Søknadsfrist 15. april
- Vårt bidrag til markeringen av 100 års jubileet for stemmerett for kvinner i Norge, er å se dette i en større kontekst – vi studerer kvinnekamp på tvers av tid og landegrenser, sier Hilde Sandvik, førsteamanuensis ved IAKH og leder av 2013-prosjektet.
Fra stemmerett i 1913 til politiske rettigheter for kvinner i dagens Syria. Det såkalte 2013-prosjektet Demokrati og stemmerett favner vidt – både tematisk og i tid. Fellesnevneren er kampen for kvinners politiske rettigheter.
Enker fikk stemme
Sandviks bidrag i 2013-prosjektet vil særlig dreie seg om opptakten til at allmenn stemmerett for kvinner ble innført i Norge i 1913.
- Det var ikke slik at innføringen av stemmeretten i 1913 skjedde over natten. 1913 satte snarere punktum for en 100 år lang diskusjon om hvorfor menn skulle kunne stemme, mens kvinner ikke skulle ha den retten. Allerede i 1833 fikk skattebetalende enker stemmerett i allmueforsamlinger i det første stortingsvedtaket om kommunestyrer. Men allmueforsamlingene ble erstattet med representantskap da kommunestyrene fikk sin endelige form i 1837. Dermed forsvant enkestemmeretten. Og fra1894, da det ble vedtatt folkeavstemning om brennevinsutsalg i byene i brennevinsloven, hadde alle kvinner stemmerett, forteller Sandvik.
Brennevin og stemmerett
Bjørg Ida Berget er en av masterstudentene som er tilknyttet 2013-prosjektet. Hun har sett på hvordan arbeidet med Brennevinsloven påvirket kampen for kvinners stemmerett med oppgaven ”Det første skridt på offentlighedens bane”.
- Kampen for kvinners politiske rettigheter var en lang kamp, og den var heller ikke ferdig i 1913. Det tok lang tid fra allmenn stemmerett til vi fikk vår første kvinnelige statsminister for eksempel. Og det var også flere tilbakeslag i kvinners rettigheter etter 1913. For eksempel ble det under den økonomiske krisen på 1930-tallet besluttet at hver husholdning bare kunne ha én arbeidende forsørger, sier Sandvik.
Først kamp for sivile rettigheter
Prosjektet er et tverrfaglig, med forskere fra historie, jus, statsvitenskap og Senter for tverrfaglige kjønnsstudier. I tillegg er en rekke master- og bachelorstudenter tilknyttet prosjektet.
- I kvinnekampen går politikk, rettigheter og historie hånd i hånd. Ved at flere fagfelt samarbeider får vi et mer helhetlig bilde av kampen for kvinners rettigheter. Det er også interessant å studere likhetene i kvinnekampen over tid og på tvers av landegrenser. Nesten overalt går det igjen at kvinnekampen begynner med en kamp for sivile rettigheter, slik som rett til utdanning, eiendomsrett og diskusjon om klesdrakt. Deretter går man går videre til å kjempe for politiske rettigheter, sier Sandvik.
Førsteamanuensis Hilde Sandvik.
Demokratiprogrammet ved UiO
2013-prosjektet får støtte fra Demokratiprogrammet ved UiO. Frem mot og i 2013 skal det arrangeres en rekke seminarer om kvinners politiske rettigheter. Prosjektets nettsider skal jevnlig oppdateres med studentoppgaver og andre forskningsartikler.
Prosjektleder Sandvik forteller at de jobber for at kvinnekamp kan bli et tema i forbindelse med 100 års jubileet for stemmerett for kvinner.
Konkurranse for skoleelever
Tanken er at studentoppgavene som blir skrevet i prosjektperioden skal kunne brukes av skoleelever. Den norske historiske forening (HIFO) arrangerer hvert år en prosjektkonkurranse for ungdomsskolelever med et fast bestemt tema.
- Da kan skoleelevene som er med i prosjektkonkurransen bruke bacheloroppgavene som bakgrunnsmateriale, sier hun.
Videre forskning
Sandvik ser heller ikke bort fra at studentoppgavene kan legge grunnlaget for videre forskning.
- Jeg mener det er viktig at studentene kan være med på å sette dagsorden i eget fag. Studentene bringer gjerne ny informasjon som kan brukes i videre arbeider, sier Sandvik.
Mye samarbeid med studenter
Fra før har hun god erfaring med samarbeid med studenter. I disse dager gir hun ut boken ”Opptøyer i Norge” som blant annet bygger på studentprosjekter, og hvor masterstudentene har vært delaktige i skrivingen av boken.