Fra musikk til medisin

Analyseverktøyet skulle gi kunnskap om hvordan vi beveger oss til musikk. Nå kan det også gi svar på om premature barn står i fare for å utvikle cerebral parese.

Musikkforsker Alexander Refsum Jensenius har utviklet et system som måler hvordan vi beveger oss til musikk. Foto: Annica Thomsson

– Hadde du spurt meg for seks år siden, ville jeg aldri gjettet at videoanalysesystemet kunne brukes på denne måten, sier  Alexander Refsum Jensenius, instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap (IMV), Universitetet i Oslo.

Jensenius er mannen som for noen år siden utviklet et verktøy som måler hvordan vi – profesjonelle musikere så vel som vanlige folk – beveger oss til musikk.

– Opprinnelig var planen at verktøyet skulle brukes under konserter. Ved å studere folks bevegelser, kan vi forstå mer av hvordan folk oppfatter musikk, sier han.

ADHD-rotter

Men Jensenius’ analyseverktøy skulle vise seg å ha et langt større bruksområde enn som så.

Det begynte med at hjerneforsker Terje Sagvolden hørte om systemet.

– Han forsket på ADHD, blant annet ved hjelp av forsøk på rotter, og ble veldig interessert. Han mente systemet kunne egne seg for å visualisere og systematisere rottenes bevegelser over tid – og at det igjen kunne gi oss ny kunnskap om ADHD, sier Jensenius.

Aftenposten lagde en artikkel om det uventede samarbeidet. Dermed rullet ballen videre.

Brukes verden rundt

– Etter denne artikkelen ble jeg kontaktet av fysioterapeut Lars Adde ved NTNU som forsker på utvikling av cerebral parese – CP – hos premature barn. Han mente at videoanalysesystemet kunne være et godt verktøy også for hans forskning.

Bevegelseskurve av spedbarn med CP (over) og et friskt kontrollbarn (under).

Adde mente at en kartlegging av barnas bevegelser kunne bidra til å avdekke om de var i faresonen for å utvikle CP. Nå har han derfor, i samarbeid med Jensenius, utviklet en pilot for hvordan videoanalysesystemet kan brukes også til dette formålet.

For øyeblikket testes systemet ut ved de store sykehusene i Norge, samt i Chicago, Sør-India og Kina.

Målet er at videoanalysesystemet skal bli et vanlig verktøy ved alle sykehus. Hittil er det testet på i underkant av 1000 barn.

– Systemet funger omtrent som følger: Et kamera er festet til en koffert med en madrass i, hvor barnet legges. Barnet filmes i noen minutter og videofilen analyseres deretter på en datamaskin.

På dataskjermen kommer det opp grafer, kurver og tall som beskriver barnets bevegelser.

Tar utgangspunkt i mennesket

Jensenius mener at grunnen til at hans system egner seg godt også til forskning på premature barn, er at det fanger helheten i barnets bevegelser.

– I motsetning til mye annen bevegelsesforskning, har jeg vært opptatt av å kartlegge helheten – ikke bare hvordan man beveger på en arm eller et ben, men hvordan hele kroppen beveger seg. Som musikkforsker har jeg også i større grad vært opptatt av slikt som rytme og temporalitet i bevegelsene, sier Jensenius.

Med sin bakgrunn fra musikkvitenskap har han gått inn i bevegelsesforskningen med annet blikk enn den gjengse bevegelsesforsker, mener han.

– Det gir ikke nødvendigvis en bedre kunnskap om bevegelse, men kan gi oss en annen kunnskap, sier han.

– Når man kommer inn fra sidelinjen, ser man ting på en annen måte.

Jensenius mener likevel at det er flere likheter mellom medisinsk forskning og musikkvitenskap enn hva han tidligere har vært klar over.

– Ikke minst er det et poeng at både medisinsk forskning og musikkvitenskap tar utgangspunkt i mennesket. Forståelse av musikk, og sammenhengen mellom musikk og bevegelse, er dypt menneskelige fenomener. Det er nok medvirkende til forskningen her ved Institutt for musikkvitenskap også lar seg overføre til andre fagfelt, sier han.

Nye bruksområder

Jensenius’ videoanalysesystem er nemlig ikke den eneste forskningen ved instituttet som har fått andre bruksområder enn hva som først var planen.

Blant annet har flere studentprosjekter blitt videreutviklet til noe annet enn det som opprinnelig var tiltenkt. Både en skitreningsapp og en kroppsbasert spillkonsoll har for eksempel sitt opphav i musikkinstrumenter utviklet ved instituttet.

– Jeg tror nok lekenhet er noe av nøkkelen til at prosjekter utviklet her kan få bred rekkevidde. Studentene læres opp til å bruke kreativiteten sin systematisk – og de lærer seg håndverket for å utvikle ny teknologi.

Jensenius tror også humanister som utvikler teknologi kan ha en annen innfallsvinkel enn mange andre.

– Vi utvikler ikke teknologi for teknologiens skyld, men for å nå spesifikke mål. Det er mennesket vi først og fremst er interessert i – menneskets forhold til lyd og bevegelse, sier han.

Av Kamilla Simonnes, frilansjournalist
Publisert 13. feb. 2014 10:22 - Sist endret 13. feb. 2014 22:22