Den svarte, amerikanske musikkens introduksjon i Norge er for første gang utforsket gjennom en detaljert arkivstudie, som tar utgangspunkt i gjestespill av afrikansk-amerikanske artister i en periode fra og med siste halvdel av 1800-tallet og fram til annen verdenskrig.
Med doktorgradsavhandlingen Charleston i Grukkedalen dokumenterer Erlend Hegdal en ny side av den tidlige musikkhistorien i Norge.
– Hva er ditt viktigste funn?
– Nordmenns første møter med afrikansk-amerikansk musikk kan sees som en kime til senere jazz- og populærmusikkhistorie, sier Erlend Hegdal. (Foto: Ola Sæther/Apollon)
– Historien om den afrikansk-amerikanske musikkens tilstedeværelse i Norge før 1920 har i praksis ikke vært utforsket. Gjennom detaljert grunnforskning viser jeg at det her finnes et spennende og glemt avsnitt i norsk musikkhistorie, med røtter som i hvert fall strekker seg tilbake til 1870-årene. Denne historien kan sees som en kime til senere jazz- og populærmusikkhistorie. De norske reaksjonene på den tidlige afrikansk-amerikanske artistvirksomheten er også et tankevekkende møte med de endringer det norske samfunnet har gjennomgått i løpet av relativt kort tid.
– Hvorfor ville du forske på dette?
– Mitt utgangspunkt var en interesse for USAs tidlige jazzhistorie. Ved å jobbe med den norske historien har jeg fått en helt annen tilgang til primærkilder. Det viste seg å lede meg til en historie som var langt mer innholdsrik enn hva jeg hadde forventet. Arkivstudiene har blitt en spennende reise bakover i tid, som har gitt meg innsyn i et rikt og interessant persongalleri.
– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?
– Prosjektet er en grunnforskningsstudie som har til hovedhensikt å skissere et glemt historieforløp, og tanken har vært å vise de rike forskningsmulighetene som ligger i dette materialet. Jeg håper derfor at avhandlingen vil kunne være av interesse for mange, med ulike innfallsvinkler, og at den forhåpentligvis kan være av nytte for kommende forskning.