Jazzens forhistorie i Norge

Afrikansk-amerikanske artister gjorde seg bemerket i Norge langt tidligere enn hva den norske musikkhistorielitteraturen tilsier, viser Erlend Hegdal i sin forskning. 

Utsnitt av plakat: Geo Jackson var en av de mange som tok afrikansk-amerikansk musikktradisjon til Norge. (Apollon, UiO)

Den svarte, amerikanske musikkens introduksjon i Norge er for første gang utforsket gjennom en detaljert arkivstudie, som tar utgangspunkt i gjestespill av afrikansk-amerikanske artister i en periode fra og med siste halvdel av 1800-tallet og fram til annen verdenskrig.

Med doktorgradsavhandlingen Charleston i Grukkedalen dokumenterer Erlend Hegdal en ny side av den tidlige musikkhistorien i Norge.

– Hva er ditt viktigste funn?

Nordmenns første møter med afrikansk-amerikansk musikk kan sees som en kime til senere jazz- og populærmusikkhistorie, sier Erlend Hegdal. (Foto: Ola Sæther/Apollon)

Historien om den afrikansk-amerikanske musikkens tilstedeværelse i Norge før 1920 har i praksis ikke vært utforsket. Gjennom detaljert grunnforskning viser jeg at det her finnes et spennende og glemt avsnitt i norsk musikkhistorie, med røtter som i hvert fall strekker seg tilbake til 1870-årene. Denne historien kan sees som en kime til senere jazz- og populærmusikkhistorie. De norske reaksjonene på den tidlige afrikansk-amerikanske artistvirksomheten er også et tankevekkende møte med de endringer det norske samfunnet har gjennomgått i løpet av relativt kort tid.

– Hvorfor ville du forske på dette?

Mitt utgangspunkt var en interesse for USAs tidlige jazzhistorie. Ved å jobbe med den norske historien har jeg fått en helt annen tilgang til primærkilder. Det viste seg å lede meg til en historie som var langt mer innholdsrik enn hva jeg hadde forventet. Arkivstudiene har blitt en spennende reise bakover i tid, som har gitt meg innsyn i et rikt og interessant persongalleri.

– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?

Prosjektet er en grunnforskningsstudie som har til hovedhensikt å skissere et glemt historieforløp, og tanken har vært å vise de rike forskningsmulighetene som ligger i dette materialet. Jeg håper derfor at avhandlingen vil kunne være av interesse for mange, med ulike innfallsvinkler, og at den forhåpentligvis kan være av nytte for kommende forskning.

Av Alf Øksdal
Publisert 22. mai 2015 11:35 - Sist endret 22. mai 2015 13:15