Sitat- og kildebruk

Som student ved Humanistisk fakultet skal du skrive akademiske hjemmeoppgaver. For å skrive en god oppgave, er det viktig at du bruker kilder på riktig måte.

Dine plikter som student

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksempler på hvordan du fører sitater og referanser

Husk å føre referanser på samme måte gjennom hele besvarelsen. I eksemplene i denne innføringen er referansestilen APA 6th brukt.

Referanser

  • En referanse (også kalt kildehenvisning) er en opplysning om hvilken kilde noe er hentet fra, for eksempel hvilken bok, artikkel eller nettsted. Ved referanse til trykt tekst skal du i tillegg opplyse om sidetall. (Ved referanse til eldre tekster brukes også kapittel.)
  • Referanse (til bok): To tredjedeler av Pompeii er nå utgravd (Berry, 2007, s. 41).

 

Parafrase

  • En parafrase er en fri gjengivelse (en gjengivelse med egne ord) av noe en annen har skrevet eller sagt. En parafrase skal ikke ha anførselstegn og bør ikke være lengre enn to-tre setninger. Referanse skal gis.

 

Sitat

  • Et sitat er en ordrett gjengivelse av noe en annen har skrevet eller sagt. Er sitatet på opp til tre linjer, skal det stå i anførselstegn. Er det lengre, skal det stå som eget avsnitt og med innrykk. Ved både kort og langt sitat skal referanse gis.
  • Kort sitat med referanse: «came to a permanent standstill» (Pompeionline, 2012).
  • Langt sitat (fra eldre tekst) med referanse:

Bordet dekkes ikke med skalldyr og fisk, men med digre kjøttstykker på vei til å bederves. Slavene som serverer er skitne og ustelte, flere til og med oldinger; kokken og hovmesteren er samme mann; i huset finnes ingen baker og ingen kjeller, og brød og vin fås fra kroverten og hans tønne. (Cicero, Mot Piso, kap. 67).

Litteraturliste

En litteraturliste (også kalt bibliografi) står til sist i besvarelsen. Her opplyser du om forfatter, publiseringsår, tittel, publikasjonssted, hentedato og / eller annet for kildene du har brukt.

 

Teksteksempel

Et eksempel på hvordan du bruker referanse, parafrase, sitat og litteraturliste ser du her:

Pompeii er den romerske småbyen som i år 79 e.Kr., da vulkanen Vesuv hadde et utbrudd, ble begravd i støv og aske og dermed «came to a permanent standstill» (Pompeionline, 2012). Systematiske utgravninger begynte i 1748 (Berry, 2007, s. 40), og siden har byen åpnet for kunnskap ikke minst om hvordan man i en romersk småby levde til daglig.   

At romerske samfunn var preget av standsforskjeller har man lenge visst, og i Pompeii bekreftes dette. Mer enn 2500 eksempler på valgplakater er funnet. Når flere navn går igjen, tyder det på at byens politikk var dominert av et fåtall familier. Noe annet man legger merke til er at slagordene som følger navnene er av typen «han er en bra mann» (Beard, 2009, s. 188-195). Hvis man ville ha et verv i Pompeii, var altså politisk program mindre viktig enn familiebakgrunn og omdømme.

Også på andre måter var det forskjell på folk: I Pompeii er bare store boliger innredet med eget kjøkken, og det er også mange veggmalerier som viser middagsscener (Beard, 2009, s. 94; s. 218). Dette antyder at å kunne tilberede og spise mat hjemme var et tegn på velstand, mens å spise på kroer og kneiper var hverdagen for mange, noe som også finner støtte i gamle tekster. Et eksempel er et invektiv (en angrepstale) av den romerske taleren Cicero, der han viser at hans rival Piso ikke lever standsmessig:

Bordet dekkes ikke med skalldyr og fisk, men med digre kjøttstykker på vei til å bederves. Slavene som serverer er skitne og ustelte, flere til og med oldinger; kokken og hovmesteren er samme mann; i huset finnes ingen baker og ingen kjeller, og brød og vin fås fra kroverten og hans tønne. (Cicero, Mot Piso, kap. 67).

Men funnene i Pompeii åpner også for andre spørsmål. Hvordan var trafikken i en romersk småby organisert? Gatene var trange, men likevel må det ha vært behov for varetilførsel. Imidlertid er ingen gate- eller veiskilt bevart. Derimot viser, på enkelte gatehjørner, kantsteiner slitasje i form av bestemte mønstre. Det har man tatt som et bevis på enveiskjøring i disse gatene, og man har antatt at kjøreretningen var etablert gjennom sedvane snarere enn skilting (Beard, 2009, s. 89-90).

To tredjedeler av Pompeii er nå utgravd (Berry, 2007, s. 41). Byen er tilgjengelig for besøkende og utgjør en essensiell kilde til kunnskap om romersk dagligliv.

Litteraturliste:

Beard, M. (2009). The Life of a Roman Town. London: Profile Books. (Først utg. 2008 med tittelen The Fires of Vesuvius: Pompeii Lost and Found.)

Berry, J. (2007). The Complete Pompeii. London: Thames & Hudson.

Cicero (1961). M. Tulli Ciceronis in L. Calpurnium Pisonem oratio. Edited with text, introduction, and
commentary by R.G.M. Nisbet. Oxford: at the Clarendon Press. (Utdraget er oversatt fra latin til norsk av artikkelforfatteren.)

Pompeionline (2012). Pompeii. Hentet 7. april 2015 fra  http://www.pompeionline.net/pompeii/.

Hvis du er i tvil eller ønsker mer informasjon

Se Hvordan referere på Søk og skriv, som gir en full innføring i referering og referansestiler.

Let etter informasjon i emnets Fronterrom

Rett en henvendelse til læreren på emnet eller seminaret

 

Publisert 1. des. 2015 16:31 - Sist endret 21. juli 2017 10:08