Hvordan bruke kilder
Din eksamensbesvarelse skal være ditt eget, selvstendige arbeid. Bruker du andres materiale eller egen tidligere innleverte besvarelse må du oppgi kildehenvisning i teksten, og ordrett gjengivelse av tekst skal markeres som sitat. Det er ikke tillatt å samarbeide med andre studenter under eksamen. Brudd på reglene for sitat og kildebruk kan få alvorlige følger for deg som student: Fusk ved UiO
Her er en innføring i sitat- og kildebruk.
Referanser
- En referanse (også kalt kildehenvisning) er en opplysning om hvilken kilde noe er hentet fra, for eksempel hvilken bok, artikkel eller nettsted. Ved referanse til trykt tekst skal du i tillegg opplyse om sidetall. (Ved referanse til eldre tekster brukes også kapittel.)
Eksempel på referanse (til bok): To tredjedeler av Pompeii er nå utgravd (Berry, 2007, s. 41).
Parafrase
- En parafrase er en fri gjengivelse (en gjengivelse med egne ord) av noe en annen har skrevet eller sagt. Det er ikke nødvendig med anførselstegn og parafrasen bør ikke være lengre enn to-tre setninger. Referanse skal gis.
Sitat
-
Et sitat er en ordrett gjengivelse av noe en annen har skrevet eller sagt. Er sitatet på opp til tre linjer, skal det stå i anførselstegn. Er det lengre, skal det stå som eget avsnitt og med innrykk. Ved både kort og langt sitat skal referanse gis.
Oversettelse
Oversetter du en kilde fra et språk til et annet ord for ord, må du markere dette som sitat, gjøre oppmerksom på at det er en oversettelse og oppgi referanse. Gjenforteller du innholdet med egne ord på det språket du bruker i besvarelsen er det en parafrase. Referanse til kilden skal alltid oppgis og også føres opp i litteraturlisten.
Litteraturliste
- En litteraturliste (også kalt bibliografi) står til sist i besvarelsen. Her opplyser du om forfatter, publiseringsår, tittel, publikasjonssted, hentedato og / eller annet for kildene du har brukt. På korte hjemmeeksamener (2-6 timer) er det ikke krav om litteraturliste.
Språkmodeller fremstilt av kunstig intelligens (KI)
Språkmodeller som er fremstilt ved hjelp av KI er ikke en kilde til faktakunnskap, men produserer tekst basert på statistiske sannsynligheter. Teksten du får frem via en språkmodell er ikke etterprøvbar (som for eksempel teksten i en pensumbok), og er derfor ikke en legitim kilde.
Det kan bli ansett som fusk/forsøk på fusk om du leverer en eksamensbesvarelse hvor du inkluderer lengre tekstutdrag som du ikke selv har skrevet, men som er generert av en språkmodell.
Vær oppmerksom på at det på enkelte emner kan være emnespesifikke regler som gjelder for bruk av språkmodeller, som for eksempel språkemner.
Krav til selvstendighet
Eksamen skal måle de kunnskapene og ferdighetene du har som student. For at den som sensurerer besvarelsen din skal kunne måle dette, må eksamensbesvarelsen være et selvstendig arbeid og skrevet med dine egne ord.
I en akademisk tekst må du bruke eksisterende forskning og litteratur som grunnlag for dine argumenter og konklusjoner. Det betyr at du på egen hånd må analysere, beskrive eller forklare ting, drøfte teorier eller argumentere for noe og formulere dette med egne ord. Når du bruker dine egne ord, viser du at du har forstått oppgaven og har lest pensumlitteraturen.
Mye av det du skriver vil være basert på andre forfatteres ideer, argumenter, teorier og funn. Når du bruker andres arbeid i ditt eget, må du alltid oppgi hvor du har hentet informasjonen fra som kilde. Det viser at du har lest litteratur om temaet, og setter ditt arbeid inn i en større faglig sammenheng. Riktig bruk av kilder viser intellektuell ærlighet og åpenhet og gjør at leseren kan gjenfinne og sjekke de kildene du har brukt. Manglende kreditering av andres arbeid er uetisk og kan anses som fusk. Dette gjelder også gjenbruk av tekst fra eget innlevert arbeid som for eksempel eksamensbesvarelser eller obligatorisk aktivitet.
Et eksempel på hvordan du bruker referanse, parafrase, sitat og litteraturliste ser du under «Teksteksempel».
Teksteksempel
Tor Ivar Østmoe: Pompeii som kilde til romersk dagligliv
Pompeii er den romerske småbyen som i år 79 e.Kr., da vulkanen Vesuv hadde et utbrudd, ble begravd i støv og aske og dermed «came to a permanent standstill» (Pompeionline, 2012). Systematiske utgravninger begynte i 1748 (Berry, 2007, s. 40), og siden har byen åpnet for kunnskap ikke minst om hvordan man i en romersk småby levde til daglig.
At romerske samfunn var preget av standsforskjeller har man lenge visst, og i Pompeii bekreftes dette. Mer enn 2500 eksempler på valgplakater er funnet. Når flere navn går igjen, tyder det på at byens politikk var dominert av et fåtall familier. Noe annet man legger merke til er at slagordene som følger navnene er av typen «han er en bra mann» (Beard, 2009, s. 188-195). Hvis man ville ha et verv i Pompeii, var altså politisk program mindre viktig enn familiebakgrunn og omdømme.
Også på andre måter var det forskjell på folk: I Pompeii er bare store boliger innredet med eget kjøkken, og det er også mange veggmalerier som viser middagsscener (Beard, 2009, s. 94; s. 218). Dette antyder at å kunne tilberede og spise mat hjemme var et tegn på velstand, mens å spise på kroer og kneiper var hverdagen for mange, noe som også finner støtte i gamle tekster. Et eksempel er et invektiv (en angrepstale) av den romerske taleren Cicero, der han viser at hans rival Piso ikke lever standsmessig:
Bordet dekkes ikke med skalldyr og fisk, men med digre kjøttstykker på vei til å bederves. Slavene som serverer er skitne og ustelte, flere til og med oldinger; kokken og hovmesteren er samme mann; i huset finnes ingen baker og ingen kjeller, og brød og vin fås fra kroverten og hans tønne. (Cicero, Mot Piso, kap. 67).
Men funnene i Pompeii åpner også for andre spørsmål. Hvordan var trafikken i en romersk småby organisert? Gatene var trange, men likevel må det ha vært behov for varetilførsel. Imidlertid er ingen gate- eller veiskilt bevart. Derimot viser, på enkelte gatehjørner, kantsteiner slitasje i form av bestemte mønstre. Det har man tatt som et bevis på enveiskjøring i disse gatene, og man har antatt at kjøreretningen var etablert gjennom sedvane snarere enn skilting (Beard, 2009, s. 89-90).
Litteraturliste
Beard, M. (2009). The Life of a Roman Town. London: Profile Books. (Først utg. 2008 med tittelen The Fires of Vesuvius: Pompeii Lost and Found.)
Berry, J. (2007). The Complete Pompeii. London: Thames & Hudson.
Cicero (1961). M. Tulli Ciceronis in L. Calpurnium Pisonem oratio. Edited with text, introduction, and commentary by R.G.M. Nisbet. Oxford: at the Clarendon Press. (Utdraget er oversatt fra latin til norsk av artikkelforfatteren.)
Pompeionline (2012). Pompeii. Hentet 7. april 2015 fra http://www.pompeionline.net/pompeii/.
Hvis du er i tvil eller ønsker mer informasjon
Se nettstedet Søk og skriv, som gir en full innføring i referering og referansestiler. Husk også å føre referanser på samme måte gjennom hele besvarelsen. (I eksemplene i denne innføringen er referansestilen APA 6th brukt.)