Nettsider med emneord «Vergil»
Det er en kjensgjerning at vi har få kvinnelige røster fra antikken, men i den moderne resepsjonen blir de fler og fler. De siste årene har kvinnelige bifigurer, som Cassandra, Penelope, Lavinia og Tullia, fått om ikke sine egne rom, så sine egne romaner.
Å lese Vergils Aeneide bok 8 samtidig som man følger den norske innvandrings- og integreringsdebatten får en til å særlig legge merke til hvordan Vergil får innvandreren Aeneas til å bli romernes legitime stamfar ved hjelp av relativt radikal integrering.
I Den norske opera og balletts oppsetning av Purcells opera Dido og Aeneas har de barokke frisyrene fått et stenk av pønkeblått og Aeneas opptrer i moderne dress. Men hva skjer med antikken?
Blant arvegodset fra antikken finner vi pastoralen. Diktning om hyrder som gjerne spiller på fløyte og synger i skyggen av et tre. Hva er det med disse hyrdene i Arkadia som egentlig gjør minimalt? Hvorfor dukker de opp i romaner, malerier, porselensfigurer og det svenske hoff? Har de noe å si oss i dag – midt i en pandemi?