Ordfestivalen 2022
Det humanistiske fakultet ønsker velkommen til en festival viet språk. Temaet for årets Ordfestival er kulturkontakt.
Tid og sted: – , Universitetet i Oslo
Se den store språkutstillingen, kom på inspirerende arrangementer, og konkurrer om å skrive den beste historien på syv ord!
Ordfestivalens språkutstilling
Ordfestivalens språkutstilling 2022 viser 29 forskjellige språk med tilknytning til HF-fakultetet. Hver språkplakat forteller om hvordan kulturkontakt fører til språklige lån. Fra 1.–30. oktober er utstillingen å se i Kunstpassasjen på Jernbanetorget t-banestasjon, og fra 24.–28. oktober står den foajéen i HF-bygget Niels Treschows hus (08.00–18.00).
Se Ordfestivalens språkutstilling 2022 digitalt
Konkurranse
Har du drømt om å bli forfatter, men uten å måtte plages med å skrive en hel bok? Da er du kommet til rett sted. Skriv en historie på nøyaktig syv ord og vinn heder, ære og bøker.
Vinnere 2022
«Kom. Så. Seiret over sjenertheten. Sa hei.» (Laura Seeger)
«Mitt morsmål er forbudt i tre land.» (Bahra Rashidi)
«Flaxloddets milliongevinst endret ingenting. Lykken var utsolgt.» (Kristin Årskaug)
Humorprisen:.
«Fuglen fløy: flaks, flaks. Fuglen krasjet: uflaks.» (Arne Vatn)
Fonologiprisen:
«Gymnasiastpode med pappas kredittkorts kode i hodet.» (David Tørre Asprusten)
Jury: Tore Rem, Veronica Dahlby Tveitan, Kristin Bech.
Arrangementer
Kjønn på norsk – når nye tanker krever nye ord
Spørsmål knyttet til kjønn og seksualitet er høyt oppe på dagsordenen i den offentlige samtalen. Men hvilket språk har vi for å kunne snakke om disse temaene?
Tid og sted: 28. okt. 2022 14:15, Scene HumSam, Georg Sverdrups hus
I diskusjoner om kjønn og seksualitet er temperaturen ofte høy og rommet for misforståelser stort. Ordet «kjønn» er i seg selv en kilde til forvirring og strid. Hvilke problemer løser vi dersom vi innfører et skille som tilsvarer engelsk «sex» og «gender»? Og hvilke skaper vi?
De siste tiårene har mange nye begreper dukket opp i ordskiftet, som «ikke-binær», «skeiv», «kjønnskreativ» og «demiseksuell». Noen er hentet fra angloamerikansk debatt, andre er resultat av norsk eller nordisk språkaktivisme. Hva bidrar de nye begrepene med, hvem bruker hvilke ord og hvorfor, og hvordan blir de mottatt?
Det er noen av spørsmålene Kristin Fridtun og Siri Lindstad skal drøfte i denne samtalen.
Deltagere
Kristin Fridtun
Filolog og forfatter. De siste ti årene har hun skrevet flere tekster om norsk kjønns- og transdebatt, som Kjønn og ukjønn (2015, Samlaget), «Kvar er du, hen?» (Samtiden 1–2016) og «Å kalla ei kvinne for ei kvinne» (Syn og Segn 3–2022).
Siri Lindstad
Journalist og kritiker. Hun jobbet i mange år som forskningsjournalist med kjønn og seksualitet som fagfelt. I 2010 kom hun med debattboken Å fylle L-ordet med mening. I dag er hun arrangementsansvarlig ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus.
Ordfestivalens studentquiz
Bryn hjernen, bli med på pubquiz og vinn fine bokpremier!
Tid og sted: 27. okt. 2022 18:00, Vilhelm Bjerknes' hus, Realistforeningens studentpub
Quizmester er Toril Opsahl fra ILN, en garvet quizer som selv deltar i quiz-konkurranser.
Ordfestivalsjef Kristin Bech er kun middels god i quiz på en god dag, men stiller til gjengjeld entusiastisk opp som DJ og spiller musikk fra Ordfestivalens spilleliste. Det blir noen spørsmål om språk, men quizen er så generell at man ikke må være språkstudent for å delta.
Alle på vinnerlaget får fine bokpremier!
Praktisk informasjon
Dørene åpner kl. 18:00 og quizen starter kl. 19:00. Den består av to runder, med 20 spørsmål i hver runde.
Ta med noen studievenner til litt torsdagsnørding! Eller – hvis du er en ensom eller sjenert student – kom likevel! Det ordner seg med plass på et lag.
NB! Quizen er kun for studenter – studentkort må fremvises. Maks antall personer på et lag er 5. Dette vil i rettferdighetens navn bli strengt overholdt.
Historien om engelsk – musikalsk språkhistorieforedrag
Engelsk har blitt spesielt mye påvirket av andre språk gjennom kulturkontakt. Kom og hør historien om engelsk og sanger fra historien, fremført live!
Tid og sted: 27. okt. 2022 15:15, Auditorium 1, Sophus Bugges hus
Språk eksisterer ikke i et vakuum, men påvirkes av både små og store samfunnsendringer. Det engelske samfunnet har endret seg drastisk flere ganger i historien: Da angelsakserne tok over etter romerne på 400-tallet, da vikingene kom på 800-tallet, da franskmennene erobret England i 1066, under reformasjonen på 1500-tallet…
I verdens eneste musikalske språkhistoreforedrag forteller Kristin Bech historien om engelsk fra 400-tallet til i dag, med fokus på hvordan kulturkontakt, ofte påtvunget, har endret språket. Når et språk endrer seg, kan det oppleves som irriterende og til og med truende. Men går den jevne engelskmann rundt i dag og lengter tilbake til gammelengelsk tid?
Med seg har Bech en gruppe sangere som fremfører sanger fra britisk historie live gjennom foredraget, for kontakt mellom kulturer fører også til kunstnerisk utveksling.
Det musikalske programmet er som følger:
- Stetit angelus (gregoriansk chant)
- Sumer is icumen in (1200-tallet)
- Thomas Tallis: If ye love me
- William Byrd: Ave verum corpus
- Thomas Morley: April is in my mistress' face
- Auld Lang Syne
- The White Cliffs of Dover
- Lennon/McCartney: Gyrstandæg
Deltagere
Kristin Bech
Professor i engelsk språkvitenskap, med engelsk språkhistorie som spesialitet. Bech er også en garvet korsanger, og kombinerer her disse to interessene. Bech har skrevet historien om engelsk på norsk, i boken Fra englisc til English. Et språk blir til (2016, Pax Forlag). Ordfestivalens gjester kan også ha interesse av å lese om språkvitenskap og norsk nasjonsbygging på 1800-tallet.
Medvirkende sangere er: Cathrine Bothner-By, Rannveig Egenberg, Bjørg Farup, Olaug Råd, Pål Strøm, Kjell Viig, Tore Flæte, Nils Lid Hjort. Eirik Welo spiller gitar.
Arrangementet varer i ca. en time og et kvarter, uten pause. Dørene stenges presis.
Fra 5 til 13 slaviske språk på 31 år
Før 1991 var det fem statsbærende slaviske språk. Nå er det ca. 13. Hva har skjedd i mellomtiden? Og hva er sammenhengen mellom slavisk og språkdebatten i Älvdalen i Sverige?
Tid og sted: 26. okt. 2022 14:15, Scene HumSam, Georg Sverdrups hus
Denne samtalen dreier seg først om de slaviske språkene. Språk markerer selvstendig identitet, og etter hvert som de politiske forholdene har forandret seg, har også språkgrensene forandret seg. Men hva skal til for at vi skal kunne kalle noe et språk, og hvor går grensene mellom språk og dialekter? Er språkgrensene de samme som statsgrensene?
Et annet tema som spesielt kommer til syne i dagens situasjon, er hvordan språk brukes i forbindelse med krigen i Ukraina. I russisk propaganda gripes det tilbake til imperiale forestillinger om ukrainsk som en dialekt, mens resten av verden vet at det er et språk. Hvordan skiller språkvitere mellom russisk og ukrainsk?
Men hva har elvdalsk med alt dette å gjøre? Jo, for elvdalsk pågår det også en diskusjon om hvorvidt det skal regnes som en dialekt av svensk eller et eget språk. Men elvdalingene har ikke tenkt å bryte ut av Sverige, så hva er da vitsen med å krangle om språk?
Deltagere
Karen Gammelgaard
Professor i tsjekkisk ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med et prosjekt om språkpolitikk i de slaviske landene. Her interesserer hun seg både for hvordan politikere søker å fremme bestemte språk innen bestemte bruksområder og for hvordan språkforskere søker å normere de enkelte slaviske språkene. Hun har lenge vært opptatt av fenomenet «standardspråk». Gammelgaard studerte i 1980-årene tsjekkisk i det landet som den gangen het Tsjekkoslovakia. I daværende Jugoslavia studerte hun det språket som den gangen ble kalt serbokroatisk eller kroatoserbisk. For tiden er hun engasjert i å lære seg ukrainsk og hun er medlem av Ukrainett – Norwegian Network for Research on Ukraine.
Piotr Garbacz
Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Han har doktorgraden sin fra Lunds universitet, Sverige, med en avhandling om elvdalsk morfologi og syntaks – den første avhandlingen om elvdalsk grammatikk siden 1909. Hans akademiske interesser er syntaks og morfologi i de nordiske språkene samt koblingen mellom disse innenfor rammene for generativ grammatikk. Han er også interessert i dialekter og språkhistorie, herunder både svensk, germansk og indoeuropeisk språkhistorie samt etymologi.
Knut Andreas Grimstad
Professor i polsk, styrer samtalen.
Kulturkontakt i skjønnlitterær oversettelse
Oversettere er problemløsere som gir oss tilgang til andre kulturer gjennom sin kunnskap om fremmedspråk. Hvordan jobber oversettere og hvilke utfordringer støter de på?
Tid og sted: 25. okt. 2022 14:15, Scene HumSam, Georg Sverdrups hus
I denne samtalen møter vi tre prisbelønte oversettere, som oversetter fra spansk, finsk og nederlandsk. Spansk er et verdensspråk, nederlandsk er ganske nært beslektet med norsk, mens finsk hører til en helt annen språkfamilie enn norsk.
Samtalen dreier seg om hvilke utfordringer oversettere støter på, både av språklig og kulturell art. Hvorfor er «onsdag ettermiddag» vanskelig å oversette fra nederlandsk? Hvordan oversetter man det spanske ordet «América» til norsk? Hva skal man gjøre med gatenavn i Helsinki? Og hva kan en oversetter egentlig forvente av leseren?
Språkformer gir dessuten ideologiske signaler, som oversettere må kjenne til og håndtere. I vår tid, med en rekke store globale utfordringer, oppstår også spørsmålet om oversettelse kan være aktivistisk.
Til slutt sveiper vi innom kjønnsdebatten, men fra et språklig perspektiv – kan man snakke om kjønn på spansk, finsk og nederlandsk på samme måte som på norsk?
Deltagere
Hedda Vormeland
Oversetter fra nederlandsk. Hun tok nederlandsk mellomfag ved UiO i 2000 og hovedfag i litteraturvitenskap ved NTNU i 2004. Hun er frilanser, bor i Trondheim og bruker det meste av arbeidstiden på å oversette skjønnlitteratur. Hun har blant annet oversatt Peter Buwalda, Annet Schaap og Ilja Leonard Pfeijffer.
Tor Tveite
Oversetter fra finsk. Han er frilanser, bor i Oslo og jobber mest med oversettelse, tv-teksting og musikk. Han har sin utdanning fra universitetene i Oslo, Tartu og Helsingfors og Høgskolen i Hedmark. Han har blant annet oversatt Kari Hotakainen, Laura Lindstedt og Timo Parvela.
Kristina Solum
Oversetter fra spansk. Hun er førsteamanuensis i tolkestudier ved OsloMet. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Oslo med en avhandling om kvalitetssikring av litterære oversettelser, MA i konferansetolking fra Belgia og BA i tolking og oversettelse fra Storbritannia. Hun har blant annet oversatt Roberto Bolaño, Mariana Enriquez og Fernando Aramburu.
Kristin Bech
Ordfestivalsjef og professor i engelsk språkvitenskap, styrer samtalen.
Språk i grenseland: Samisk, kvensk, finsk og norsk i Finnmark
Finnmark har alltid vært flerspråklig, men språkene har ikke alltid hatt gode vilkår. Hvordan påvirket skiftende politiske grenser språkene, hva er status for språkene nå, og hvordan ser fremtiden ut?
Tid og sted: 24. okt. 2022 15:15, Scene HumSam, Georg Sverdrups hus
Språk dreier seg ikke bare om kommunikasjon. Et morsmål er noe dypt eksistensielt – det griper inn i identitet, kulturarv og tilhørighet til et samfunn, et landskap og et folk. Et språk er et kunnskapsarkiv, et spesifikt tankesystem og en bærer av verdier.
Da Norge ble uavhengig i 1814 oppsto det et ønske om å skrive en nasjonal historie og skape en nasjonal identitet, ut fra en tanke om at nasjonen besto av ett folk som hadde ett felles språk. Dette passet ikke så godt på situasjonen i Finnmark, hvor det fantes flere folkeslag og flere språk. En assimileringspolitikk ble derfor satt i gang, noe som blant annet medførte en svekkelse av språkene, slik at de i dag er truet.
I denne samtalen skal vi snakke om språkmangfoldet i Finnmark, om den historiske bakgrunnen, om vilkårene for urfolks- og minoritetsspråk, og ikke minst om at det å bevare et språk er beinhardt arbeid som innebærer å ta bevisste valg hver eneste dag.
Tiåret 2022 til 2032 er FNs internasjonale tiår for urfolksspråk.
Deltagere
Aili Keskitalo (Biehttar Heaikka Elle Máreha Áili)
Tidligere president for Sametinget i ni år og den første kvinnelige sametingspresidenten. Hun representerte urfolk i Arktis og var co-chair for den globale styringsgruppen for FNs internasjonale år for urfolksspråk 2019, og det første året av FNs internasjonale tiår for urfolksspråk 2022–2032.
Keskitalo har en Master of Public Administration fra Copenhagen Business School. Hun bor i Guovdageaidnu på norsk side av Sápmi og arbeider i dag som politisk rådgiver for urfolk, klima og miljø i Amnesty International Norge.
Pia Lane
Professor i flerspråklighet ved Senter for flerspråklighet – MultiLing ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på flerspråklighet hos individ og i samfunnet, spesielt hvordan fornorskingsprosessen i nord bidro til språkskifte fra kvensk og samisk til norsk, og hvordan språkbrukerne i dag opplever prosessen med å ta tilbake språkene. I dette ligger også forskning på språkpolitikk, språkrevitalisering og forholdet mellom språk og følelser. Lane tok selv tilbake sitt kvenske språk først som voksen.
Lane er medlem av Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, og hun er Norges representant i Ekspertkomiteen for Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Kristin Bech
Ordfestivalsjef og professor i engelsk språkvitenskap, styrer samtalen.
Ordfestivalen 2020
Det humanistiske fakultet inviterer alle språkinteresserte til en festival viet ord og språk. Se den store ordutstillingen, konkurrer om å skrive den beste historien på seks ord og kom på inspirerende arrangementer!
Tid og sted: 2. mars 2020–6. mars 2020, Universitetet i Oslo
Festivalutstilling
Kom og se den store språkrikdommen ved Det humanistiske fakultet!
I foajéen i Niels Treschows hus står ordutstillingen hele festivaluken. Her kan du kose deg med å lese om ord fra alle språkene vi underviser i. Hvert språk er representert med en stor plakat som viser ett ord fra det språket, satt inn i en historisk, språklig og kulturell sammenheng. Det er hele 27 plakater, så kom gjerne innom flere ganger!
Åpent hver dag fra 08.00 til 18.00.
Se Ordfestivalens språkutstilling 2020 digitalt
Konkurranse
Bor det en mikroforfatter i deg? Klarer du å fatte deg i korthet? Da er denne konkurransen for deg. Skriv en historie på nøyaktig seks ord og vinn heder og ære, signerte bøker av forfatter og jurymedlem Janne Stigen Drangsholt, og språkbøker. Fristen for innsending er fredag 6. mars kl. 18.00 og du kan levere opptil tre historier.
Vinnere 2020
Under Ordfestivalen 2020 hadde vi en konkurranse hvor man skulle skrive en historie på seks ord. Vi fikk flere hundre svar, og her kan du se vinnerhistoriene.
«Nittien håpefulle hjerter. I én gummibåt». (Kjersti Frackmann Strass)
«Far inviterte. Mor aksepterte. Jeg er.» (Sjur Baardsen)
«Da far min døde jeg også.» (Bjørn Ingvaldsen)
Humorprisen:
«Leiligheten hadde potensial. Han visstnok ikke.» (Øyvind Colbjørnsen)
Ordfestivalsjefens spesialpris:
«Barnløs bondes tårer treffer nyfødt lam.» (Jon F. Olsen)
Jury: Janne Stigen Drangsholt, Jakob Lothe, Kristin Bech.
Arrangementer
Åpning av festivalen ved rektor Svein Stølen
Tid og sted: 2. mars 2020, foajéen i Niels Treschows, Universitetet i Oslo
Hvem sa hva? Helene Uri og Kristin Bech samtaler om ord og kjønn
Finnes det egne kvinneord og egne mannsord? Varm opp til kvinnedagen med Helene Uri.
Tid og sted: 2. mars 2020 15:15–16:15, Scene HumSam, Georg Sverdrups hus
Hvorfor er det positivt om en kvinne manner seg opp, men negativt om en mann sutrer «som en kjerring»? Og hvorfor snakker vi om kvinnelitteratur, men ikke mannelitteratur?
Helene Uri er forfatter, lingvist og professor II i skrivekunst på Norsk barnebokinstitutt, og hun ga i 2018 ut boken «Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk». Her går hun grundig inn i kjønningen av språket vårt. Hun skriver morsomt og tankevekkende om hvordan språket former oss, og hvordan vi forstår kjønn.
På Scene HumSam samtaler Helene Uri med festivalsjef Kristin Bech.
Eides språksjov: Ord på vandring. Med Linda Eide og Gunnstein Akselberg
Sjølvaste Eides språksjov kjem til Blindern!
Tid og sted: 3. mars 2020 15:15–16:15, Scene HumSam, Georg Sverdrups hus
Kor langt har madrassa vandra og kor kort har gaffelen gått? Har Norge gitt verda fleire ord enn quisling og fjord? Og korleis kan ein nasjonal tresko enda opp som ein global sabotør? Gunstein Akselberg og Linda Eide ordbadar kvarandre og dukkar ned i ord med overraskande og spennande reiser. Det handlar om ord som har vandra frå eitt språk til eit anna og ord som har vandra frå ei tyding til ei anna.
Og forresten så skal du leita godt om du finn ein norsk gammaldans blant dei norske gammaldansane. Så ja, det vert reinlendar på blokkfløyte!
Fra Guri Malla til fette najs: Ruth Vatvedt Fjeld og Carina Nilstun samtaler om banneord i norsk
Hvorfor banner vi? Og hvor kommer banneordene fra? Ruth Vatvedt Fjeld forteller om banningens språklige og kulturelle historie.
Tid og sted: 4. mars 2020 12:15–13:00, Studentbiblioteket Sophus Bugge
Ruth Vatvedt Fjeld ga i 2018 ut «Norsk banneordbok», som inneholder over 1000 banneord og -uttrykk fra hele landet.
Banning har, i tillegg til å være befriende ved riktig bruk, også en språklig og kulturell historie, og det får vi høre mer om i denne samtalen mellom Ruth Vatvedt Fjeld og Carina Nilstun fra Det Norske Akademis ordbok.
Ruth Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap. Hun er i dag ikke en aktiv kirkegjenger, men har fått en streng kristelig oppdragelse og vet noe om virkningen av å banne i kjerka!
Språklig studentquiz på Uglebo
Studentquiz med språklig vinkling og fine bokpremier til det vinnende laget!
Tid og sted: 4. mars 2020 20:00–23:00, Uglebo
Kom og prøv språkkunnskapene dine (og andre kunnskaper) når Ordfestivalen inviterer til studentquiz på Uglebo. (Hemmelig tips: Det kan være smart å studere ordutstillingen på forhånd...) Vinnerlaget får fine bokpremier.
- Quizmester: Toril Opsahl, ILN
- Assistent: Kristin Bech, ILOS
Åpen dag
5. mars er det åpen dag for elever i videregående skole. I år har språk fått en stor plass i programmet for elevene som besøker Universitetet i Oslo, og det blir mange språkrelaterte miniforelesinger for elevene.
Arrangør
Det humanistiske fakultet og HumSambiblioteket Georg Sverdrup.