Nordmennene i Stalins skole

På tjue- og trettitallet dro norske NKP-medlemmer i hemmelighet til egne skoler i Sovjetunionen for å utdannes som politiske og ideologiske ledere. Blant dem var senere stortingsrepresentanter.

Jørgen Vogt, redaktør og stortingsrepresentant, var blant dem som fikk utdanning i Sovjetunionen. (Arkiv-foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

En ny avhandling forteller den hittil ukjente historien om de norske kommunistene som lot seg utdanne til å bli yrkesrevolusjonære klassekjempere i Stalins Sovjet.

Blant kjente NKP-medlemmer som tok kaderutdannelse var de senere stortingsrepresentantene Jørgen Vogt og Johan Strand Johansen, sistnevnte også samferdselsminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering. Partiets mangeårige generalsekretær Peder Furubotn var knyttet til skolene som lærer, men kom etterhvert på kant med sentralledelsen i Moskva.

Den såkalte kaderutdanningen har til nå vært en uutforsket del av norsk politisk historie.

Myter og fakta

En ny doktoravhandling kan nå lette på mystikken. 10. september disputerer Ole Martin Rønning med ved UiOs Institutt for arkeologi, konservering og historie med avhandlingen «Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske Parti 1926-1949».

- Jeg har forsøkt å rydde opp i hva som har vært myter hva som er fakta omkring de norske kader-skoleelevene, sier Rønning.

Historikeren har kartlagt 81 menn og 8 kvinner som reiste fra Norge til Sovjet for å bli ideologisk skolert i perioden 1926-37. Aldersspennet var mellom 19 og 38 år. Syttito fullførte Komiterns ideologiske kadeskoler. Fem av døde i løpet av oppholdet, alle av sykdom.

Johan Strand Johansen på talerstolen under et streikemøte utenfor Rådhuset i Porsgrunn 11. juni 1931. (Arkiv-foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Dekknavn

I tråd med Kominterns tradisjon for hemmelighold, opererte kaderskoleelevene med dekknavn og holdt oppholdets egnetlige hensikt skjult for omgivelsene i Norge. Mange sa bare at de skulle til Sovjet for å arbeide.

Idag er alle kaderskoleelevene døde.

For å finne informasjon har Rønning blant annet oppsøkt russiske arkiver som først ble åpnet og gjort tilgjengelige i 1991-92 etter Sovjets oppløsning.

Verdensomspennende

Bakgrunnen for skolene – som tok inn elever fra hele verden – var som følger:

I mars 1919 ble det etablert en verdensomspennende organisasjon av sosialistiske partier i det revolusjonære Moskva. Organisasjonen Den kommunistiske Internasjonale, forkortet Komintern, ble etablert på initiativ fra Lenin som på den tiden var sovjetisk statsleder. Komintern skulle være en internasjonal revolusjonær organisasjon, hvor de nasjonale medlemspartiene - seksjonene - i de enkelte land var underordnet Komintern-ledelsen i Moskva.

Det norske Arbeiderparti, forkortet DNA, var medlem av Komintern fram til november 1923. Da videreførte det nystiftede Norges Kommunistiske Parti, forkortet NKP, den norske deltakelsen i Internasjonalen.

- Fra begynnelsen av 1920-årene organiserte Komintern en ideologisk opplæring av utvalgte medlemmer fra de kommunistiske partiene. Skolene hvor den undervisningen foregikk ble betegnet som kaderskoler. Undervisingen av nordmennene foregikk først ved to utdanningsinstitusjoner i Moskva. I 1937 ble undervisningen flyttet til Stockholm inntil den i 1939 ble lagt ned på grunn av den spente politiske verdenssituasjonen, sier Rønning.

- For NKPs vedkommende begynte skoleringen i 1926, forteller Rønning.

Klassekjempere og yrkesrevolusjonære

- Ifølge Lenins partiteori skulle kommunistene være ansvarlige for å innføre revolusjonære teorier i arbeiderklassen. I tillegg skulle det kommunistiske partiet lede og koordinere arbeiderklassens kamp. Denne oppgaven satte strenge krav til partiets karakter. Partiet måtte bestå av kvalifiserte og ideologisk overbeviste klassekjempere; et eliteparti av yrkesrevolusjonære, eller kadrer.

- Selve undervisningen inneholdt blant annet teoretisk undervisning, selvutvikling i bolsjevikisk tankegang og arbeidspraksis.

Selv om møtet med det totalitære regimet kunne være vanskelig, kom de fleste overbevist tilbake fra oppholdene sine.

Regelbrudd

Brudd på moralske eller politiske normer under utdanningen ble straffet med hardt arbeid i industrien for en periode, mens gjentatte forseelser kunne føre til varig tap av studieplassen og hjemsendelse etter perioden med industriarbeid.

- Noen av nordmennene slet åpenbart med å underkaste seg det autoritære systemet, forteller Rønning. Den vanligste forseelsen blant nordmennene var fyll og andre utskeielser. I kaderskolenes univers ble slike typer svakheter forklart som småborgerlige atferdsmønstre og påvirkning fra hjemlandenes kapitalistiske samfunnskontekst. De norske studentene ble konfrontert med egne feil og mangler slik at det sovjetiske samfunnssystemets overlegenhet og det sovjetiske partiets spesielle egenskaper i utviklingen mot sosialismen kunne befestes hos studentene.

Ingen av de norske kaderskoleelevene ble rammet av Stalins voldsomme utrenskningsprosesser som bygde seg opp mot slutten 30-tallet.

Tilbake i Norge inntok noen av dem etterhvert ledende posisjoner i et kriserammet NKP. Meningen var å bytte ut den eksisterende ledelsen med utdannete kadrer, noe som også i stor grad ble gjennomført. Helt fram til 1960-årene hadde disse kadrene viktige lederposisjoner i NKP.

Ole Martin Rønning har prøvd å rydde opp i hva som er myter og hva som er sannhet om norske elever ved kader-skolene i Sovjet. (Foto: Annica Thomsson)

Høy pris

For mange av de kaderskoleutdannede kommunistene hadde imidlertid det politiske engasjementet en høy pris.

- Under krigen var de Moskva-utdannede kommunistene involvert i motstandsvirksomhet i bredt omfang, sier Rønning.

Av de 89 norske studentene som ble tatt opp ved kaderskolene var 82 i live i 1940. Av dem mistet tretten livet som en direkte følge av andre verdenskrig- en høy andel sammenlignet med befolkningen generelt.

Fryktet av opposisjonen

Av den politiske opposisjonen i Norge, ble ryktet om kaderskoleelevene forbundet med frykt, særlig for hvilke metoder de måtte ha tilegnet seg om spionasje og agentvirksomhet.

Rønning mener det var en forestilling uten røtter i virkeligheten.

- Utifra det jeg har funnet ut, besto utdanningen hovedsakelig i ideologisk trening, ikke opplæring i etterretningsvirksomhet, sier Ole Martin Rønning.

Av Kari Andresen
Publisert 6. sep. 2010 15:34 - Sist endret 20. apr. 2018 12:28